Annonse

Annonse

13:07 - 21. april 2017

Valg i terrorens lys

Fransk valgkamp ble avsluttet med et terrorangrep. Det vil neppe styrke Marine Le Pens vinnersjanser.

Turistgaten: Verdens mest kjente aveny, Champs-Élysées ble stengt av torsdag kveld da en politimann ble drept og to såret da en 39-åring hoppet ut av en bil og begynte å skyte mot dem. Attentatmannen ble skutt og drept. Foto: Jeff J. Mitchell/Getty Images

Klokken 21 torsdag kveld ble en politimann drept da en 39 år gammel mann skjøt mot en politibil på Champs-Élysées-avenyen i Paris. Tre andre ble såret i angrepet, mens han som angrep, ble skutt og drept av andre politifolk.

Da dramaet pågikk på Champs-Élysées, foregikk den siste, store valgsendingen på fransk tv. De elleve kandidatene ble intervjuet i 15 minutter hver, uten å møte hverandre direkte til debatt. Valgfavoritten Emmanuel Macron var den første som kommenterte angrepet i Paris, da han kom til orde.

«En presidents viktigste oppgave er å beskytte befolkningen», fastslo den uavhengige sentrumskandidaten Macron, som videre pekte på at terrortrusselen kommer til å vare ved i årene som kommer. Også høyrekandidaten François Fillon kommenterte angrepet da det var hans tur i studio. «Kampen mot terrorismen må være den neste presidentens høyeste prioritet», sa Fillon.

 

Les også: Fire om beinet

 

Godt synlige skader der noen av kulene traff torsdag kveld i Paris. Foto: Jeff J. Mitchell/Getty Images

Og nettopp disse to kandidatene kan komme til å profitere på angrepet torsdag kveld, i form av velgernes tillit i første runde av presidentvalget. Den vanligste analysen er at ytre høyres kandidat Marine Le Pen drar nytte av slike terrorangrep for å sikre seg økt oppslutning. Men sannsynligvis er det grenser for hvor stor andel av den franske befolkningen som har tillit til hennes radikale svar på terrortrusselen.

Le Pen vil stenge grensene for innvandrere. Problemet er at alle terrorangrepene i Frankrike siden 2012 er gjennomført av personer som er født og oppvokst i Frankrike eller Belgia. Et annet av hennes tiltak er å utvise alle personene som er oppført i den franske sikkerhetstjenestens fiche S, altså en liste over potensielle trusler, jihadister eller ekstremister av andre avskygninger. Rundt 9000 av dem som står på denne listen, er radikale islamister, og mannen som angrep politiet i Paris torsdag kveld, skal ha vært oppført her.

Problemet med Le Pens tiltak er at det neppe er noen steder å utvise disse personene til, siden de er franske borgere.

Videre vil Le Pen frata potensielle terrorister med dobbelt statsborgerskap, deres franske pass. Dette er et tiltak som ble foreslått av president François Hollande etter terrorangrepene i Paris i november 2015. Det førte til voldsom debatt i nasjonalforsamlingen, hvor flertallet mente at et slikt tiltak ville være grunnlovsstridig. Hollandes egen justisminister gikk av fordi hun var i mot forslaget. Det endte med at Hollande trakk det tilbake etter at mye tid var kastet bort på et tiltak med svært liten praktisk nytte.

Le Pen sa tidligere denne uken at dersom hun hadde vært president, ville det ikke ha skjedd terrorangrep på fransk jord de siste årene. Den påstanden har hun fått mye kritikk for.

 

En stor andel av de franske velgerne, i hvert fall 20 prosent, mener åpenbart at de tiltakene Le Pen foreslår, er gjennomførbare. Men flertallet innser trolig at kampen mot terror er mer komplisert enn som så. Den må bestå av mange elementer: Bekjempe radikalisering og jihadist-sympati blant tenåringer, motvirke jihadiseringen av småkriminelle i fengslene eller i miljøene der de opererer, styrke etterretningsarbeidet og overvåkningen av potensielle terrorister. Og ikke minst; motarbeide den store kulturkonflikten i Frankrike.

Landet har fem-seks millioner innbyggere med muslimsk kulturbakgrunn, hvor de aller fleste lever i pakt med den franske, sekulære samfunnsorden. Men som terrorforskeren Gilles Kepel påpeker: De siste årene har konservative salafister dominert det offentlige ordskiftet på vegne av den muslimske befolkningen. Det har bidratt til en radikalisering av unge muslimer, som i ytterste konsekvens leder til sympati med al-Qaida og Den islamske staten.     

Det er i tillegg et faktum at en rekke terrorangrep er avverget av et stadig mer effektivt politi de siste årene, senest i Marseille tirsdag denne uken. Le Pens påstand om at kampen mot terroren, er mislykket, stemmer ganske enkelt ikke. Men denne kampen er vanskelig, og innebærer en risiko i en stat tuftet på grunnleggende menneskerettighetsprinsipper. 39-åringen Karim Cheurfi, som skal ha stått bak Champs-Élysées-terroren, var tidligere dømt for drapsforsøk, og ble avhørt i februar etter trusler mot politiet, ifølge Le Monde. Men i rettsstaten Frankrike, som i Norge, kan ingen fengsles og dømmes uten beviser for å ha gjort noe kriminelt, og Cheurfi ble sluppet fri.

 

Hva så med ytre venstre-kandidaten Jean-Luc Mélenchon, som i løpet av den siste måneden har gått frem med 7-8 prosentpoeng i oppslutning og nå ligger tett opp under 20 prosent på de siste målingene? Han vil trolig ikke vinne på at nasjonens sikkerhet er blitt hovedtema nå rett før stemmelokalene åpner.

De siste målingene offentliggjort fredag, viser følgende tendens: Macron svakt opp og i ledelsen med 24 prosent, ifølge et snitt av målinger gjort av nettsiden L’Internaute. Le Pen svakt ned til 22 prosent, Fillon litt opp til 20 prosent, og Mélenchon stabilt på 19 prosent. I ukesvis har det ligget an til at Le Pen og Macron får flest stemmer og møter hverandre i andre omgang 7. mai, og da vil Macron vinne.

Men det kan ikke utelukkes at Le Pen taper ytterligere terreng innen søndag, og at det er Fillon og Macron som går til andre runde. I så fall er fortsatt Macron favoritt til å vinne. Hans vinnersjanser styrkes av at Fillons partifelle og tidligere statsminister Dominique de Villepin fredag gikk ut og sa at han vil stemme på Macron.

Om Fillon og ikke Le Pen går til andre runde, vil det være et voldsomt nederlag for Le Pen, og en enorm triumf for den svindelsiktede Fillon. Lørdag er det valgkampfri, og det vil ikke komme målinger tatt opp etter angrepet torsdag kveld. Rundt en fjerdedel av velgerne hadde onsdag denne uken ikke bestemt seg for hvem de ville stemme på. Først klokken 20 søndag kveld vil vi ane hvor de lander og hvilke utslag det gir.    

 

Oppdatering lørdag 22. april: Gjerningsmannen bak angrepet på Champs-Élysées torsdag kveld, sto ikke på listen fiche S, opplyste den franske riksadvokaten François Molins på en pressekonferanse fredag kveld. Cheurfi hadde tilbragt i alt 14 år i fengsel, og hadde, ifølge Molins, aldri vist noen tegn til ideologisk radikalisering. I mars ble det likevel innledet ny etterforskning av ham, på grunn av mistanke om terrorplanlegging.             

Annonse