Annonse

Annonse

00:00 - 21. april 2017

Roboter, borgerlønn og en harv

Arbeidslinja ligger fast selv om robotene tar over, fastslår Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Unnskyld, partileder! Dette handler ikke om at noen beskyldes for å stjele Senterpartiets klær, men om at Morgenbladet har kommet i skade for å få med seg en dypgrønn, V-halset genser i merinoull fra bakrommet på Folkets hus hvor dette intervjuet fant sted. Genseren er blitt gjenstand for grundig tolkning og alt peker mot at den er Støres. Den kan hentes i garderoben på landsmøtets andre dag.

DETTE ER SAKEN

  • Torsdag 20. april åpnet Arbeiderpartiet sitt 66. landsmøte, i Folkets hus i Oslo. Samme dag holdt partileder Jonas Gahr Støre sin landsmøtetale.
  • Partiet har falt på meningsmålingene den siste tiden, og Støre har fått kritikk for å være en utydelig leder.

– La oss få det personlige unna så vi kommer kjapt til sakene. Det hevdes at du er utydelig og at Hadija Tajik har ledet et programarbeid som har gitt tåkete tekst.

– Jeg har møtt få mennesker som i vår urolige tid sier de blir trygge av å møte skråsikkerhet. Ledelse handler om å lytte til folk, invitere dem inn. Dette krever en annen type lederskap enn den vi ser i mange land hvor en sterk mann eller kvinne bare sier: «Følg meg.» Jeg tror likevel både journalister og kommentatorer vil erfare at jeg har beslutningskraft så det holder. Og blant dem som møter meg i arbeid, tror jeg få vil oppfatte meg som uklar.

– Jeg leser partiprogrammet og blir fenget. Det er fordi jeg gjerne vil ha en kjedelig, velbalansert politikk, men det spørs om vi er mange nok til at dere vinner valget.

– Husk at det er ingenting i Arbeiderpartiets historie som ble beskrevet som spektakulært og spesielt underholdende da politikken ble utformet og gjennomført. Det er i ettertid vi ser resultatene av traust samfunnsbygging. Jeg bruker ofte Gro Harlem Brundtland som eksempel. Hun sørget for å øke fødselspermisjonen med noen uker ved hver anledning. Det ble knapt registrert, inntil hun kunne vise til at vi på den måten hadde nådd nesten et års fødselspermisjon.

– Like forbannet vil kommentatorene sitte på sin fete røv og tolke en dupp i meningsmålingene som resultat av din person. 

– Når fortsatt hver tredje velger har Arbeiderpartiet som sitt foretrukne valg når det gjelder å lede en regjering og å ta ansvar i vår tid, så forstår jeg dette som at det er en erkjennelse blant folk av at det å ta ansvar, er alvor.

– Robotisering, disruptive greier, alt gjenspeiles i programforslaget deres: «Maskiner vil gjøre arbeid mennesker har vært alene om, endringene kommer på arbeidsplasser i alle sektorer, på alle nivåer.» Rokker ikke dette ved Arbeiderpartiets fundament, «arbeidslinja»? Det er på tide med enten borgerlønn, eller å dele på stillingene?

– Jeg skjønner spørsmålsstillingen, men vi ser arbeid som universalnøkkelen til nesten alt vi skal få til. Derfor står arbeid først blant de fire viktigste sakene i programmet: Arbeid. Kunnskap. Helse. Klima. Vi skal både legge til rette for at det kommer nye arbeidsplasser innen kjente områder, som i helse og omsorg hvor vi trenger titusener av nye folk, og at det kommer arbeidsplasser på nye områder.

Jeg tror kommentatorer vil erfare at jeg har beslutningskraft så det holder.

Jonas Gahr Støre

– Rune Bjerke er sjef over ti tusen ansatte i DNB. I januar uttalte han at de er «heldige om de er flere enn fem tusen om fem år, og at det er et under om de er mer enn fem tusen om ti år.» Det er altså ikke bare truckkjørere innen lager, men våre venner som tok øk.adm. som ikke får bli med når dere kjører arbeidslinja. 

– Jeg er ikke overrasket over at det vil bli færre ansatte i bank og tele om fem år, men det vil være nye ansatte i helseindustri og havindustri om fem til ti år. I landsmøtetalen vil jeg igjen gjøre min svenske partilederkollega Stefan Löfvens ord til mine: «Jeg frykter ikke ny teknologi, jeg frykter gammel.» Dette sa han da han var leder av de svenske metallarbeiderne.

– Din franske partikollega Benoît Hamon foreslår i presidentvalgkampen en borgerlønn på inntil 600 euro i måneden for alle lavtlønnede i Frankrike. Noe for ditt parti? Alle skal jo med?

  – Dit er Frankrike kommet, ikke vi. Vår lønn heter tarifflønn, en lønn som er forhandlet frem. Å følge den franske valgkampen er som å se en fremtid vi ikke skal ha, passere revy. Ny teknologi vil føre til skifter, mange av dem brutale, og det kan bli behov for både å dele jobber og å organisere jobber på nye måter, men om vi nå skulle gå inn for å skyve grupper av arbeidstagere over på borgerlønn og parkere dem der, ville det være lite fremtidsrettet.

– Dagens ordning for folk som ikke kommer i gang på arbeidsmarkedet er uansett brolagt med utilsiktede virkninger. Unge voksne sykeliggjøres, leger gir dem diagnosen depresjon for at folk skal få utbetalt arbeidsavklaringspenger, og etterhvert gir de diagnosen ufør, for da belastes staten med trygden og ikke kommunen med sosialhjelpen.

–  Vi tar opp noe av dette gjennom vårt forslag til endring av reglene for arbeidsavklaringspenger.

– Jøss. Jeg bare refererte hva noen jeg traff, pratet om i påsken.

– De siste tallene fra OECD øker den bekymringen vi hadde da vi skrev dette forslaget. Sysselsettingen, særlig blant menn i trettiårene, fortsetter å gå ned. Her mener jeg vi må forsøke både velprøvde og uprøvde metoder. En av de uprøvde som vi foreslår, gjelder årskullene født etter 1990. Vi foreslår å redusere arbeidsavklaringspenger for dem til to år.

– Det er ned fra dagens fire år, og forslaget ventes å møte motstand på landsmøtet?

– Ja, men den andre siden av forslaget er at de dette gjelder, skal tilbys jobb eller aktivitet opp til det nivået de klarer.

– Men det er allerede vanskelig å finne lærlingplasser, så hvor skal de jobbe?

– Hvis jobben ikke finnes i en bedrift, skal kommunen påta seg å gi det tilbudet. Forslaget bygger på forskning ved Frischsenteret. I mitt sentralstyre sitter ordførere for små og store kommuner. De var skeptiske, noe som er høyst forståelig, men endte med å si at dette er verdt å satse på.

– Men hvem skal betale bedriften det ekstra som det vel koster å få inn folk på den måten? Andre folk enn førstevalget? Og på deltid?

– Opplegget skal baseres på at bedriften betaler for den andel arbeid de får, resten betaler kommunen.

– Vi rekker to ord om den siste av deres fire hovedsaker og velger olje, det vil si konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja. Her, som på så mange områder ellers, går dere for noe midt imellom.

– Vi lar Vesterålen og Troms, altså Senja, ligge. Nordland 6 er i forlengelsen av der hvor det allerede er åpnet for leting, og der åpner vi for konsekvensutredning. Det innebærer også at et vedtak om leteaktivitet må fattes av et nytt landsmøte. Jeg mener dette vitner om at varsomhet og vern har fått sterkt gjennomslag, men også om at vi tar hensyn til industrien ved å undersøke om det er forsvarlig å gå inn i det avgrensede området. Jeg er åpen for at svaret kan bli nei. Det overordnede er nemlig at vi uansett ikke kompromisser når det gjelder hensynet til fiskeriene.

– Dere kunne jo hatt så godt av et klart standpunkt for vern av hele leksa, LoVeSe, om enn bare som en symbolsak!

– Jo, men politikk må forholde seg til realiteter. Vi snakker om sårbare områder her, men for meg er ikke akkurat denne saken et klimaspørsmål, men en miljøsak hvor hensynet handler om fiskeriene.

– Og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen blir din olje- og energiminister?

– Jeg tror han har tatt andre valg i livet.

– Før jeg gikk hit, snakket vi om ditt angivelige frieri til Senterpartiet og en utkrøpen kollega av meg sa «spør Støre hva en harv er». Hva er en harv?

– Hm, da må jeg gå til verbet å harve. Som vel betyr å bryte opp noe, og da vel jorda…?

– Leksikondefinisjonen er at harv er et jordbearbeidingsredskap som brukes til å smuldre, jevne og blande jorden før såing.

– Godt, i mine tre år som partileder har jeg vært ute med bønder på Hedemarken og i Akershus en dag i august, i slåtten, så slåmaskin har jeg kjørt.

Annonse