Annonse
16:05 - 19. april 2017

Fire om beinet

Ytre venstre-kandidaten Jean-Luc Mélenchon har steget som en rakett i innspurten av den franske valgkampen, men han blir neppe president.

Fiktiv kandidat: Jean-Luc Mélenchon på scenen i byen Cournon-d'Auvergne tirsdag kveld. Det vil si: Han sto på scenen i Dijon, og ble overført direkte på gjennomsiktig skjerm i seks andre byer. Selv sier han det er et hologram, men hologram-teknikken tillater ikke direkteoverføring, dette var en videooverføring. FOTO: Thierry Zoccolan/AFP/Scanpix
Annonse

Valg i Frankrike

Frankrike velger ny president for fem år 23. april og 7. mai.

Elleve kandidater stiller. De to som får flest stemmer, går videre til andre runde.

11. og 18. juni er det valg til 577 plasser i nasjonalforsamlingen.

Landets regjering må ha flertall i nasjonalforsamlingen. Presidentens evne til å gjennomføre sitt politiske program er avhengig av det parlamentariske flertallet.

Fire dager før første runde av det franske presidentvalget avvikles søndag, er fire kandidater i posisjon til å gå videre til finalerunden 7. mai. Fra begynnelsen av februar til slutten av mars beveget målingene seg lite: Ytre høyre-kandidat Marine Le Pen og den uavhengige sentrumskandidaten Emmanuel Macron ledet, og alt lå an til at de to ville gå til andre runde, hvor Macron, ifølge målingene, vil slå Le Pen og bli president.

Men to tv-debatter senere og etter en del rusk i Le Pens valgkampmaskineri, har bildet endret seg: François Fillon, høyresidens kandidat som etterforskes av politiet for å ha misbrukt offentlige midler, karrer seg opp på målingene. Og fra ytre venstre kommer Jean-Luc Mélenchon i full fart. 20. mars hadde han en oppslutning på tolv prosent på et gjennomsnitt av flere målinger, ifølge nettsiden L’Internaute. En måned senere er oppslutningen på 19 prosent.

Den samme snittberegningen, foretatt onsdag, gir Macron 23 prosent, Le Pen får 22 prosent, mens Fillon havner på 20 prosent. Alle fire har altså en teoretisk mulighet til å nå andre runde. Mens det styrende Sosialistpartiets kandidat Benoît Hamon er parkert på åtte prosent.

Det er flere bemerkelsesverdige trekk ved velgerstrømningene de siste dagene. Mélenchons opptur er selvsagt den mest slående, men den er lett å forklare. Han fikk best skussmål av seerne i begge tv-debattene 20. mars og 4. april – for øvrig de første i sitt slag i Frankrike. Han er retorisk sterk, og har fullstendig overskygget Sosialistpartiets kandidat, som ikke har greid å vise hvor han og Mélenchon skiller lag.

Det er bedre å være ledet av en Mazarin, som utøver forstandig politikk mens han vet å berike seg selv, enn av en udugelig, men bunn ærlig person.

Olivier Rey

Mélenchon har i tillegg fått mye medieoppmerksomhet, blant annet fordi han har tatt i bruk det han selv kaller hologrammer, altså en tredimensjonal gjengivelse av ham selv på valgmøter hvor han fysisk ikke er. Det er riktignok ikke holografi-teknikk han bruker, men han fikk mye oppmerksomhet fordi han tirsdag kveld holdt valgmøte samtidig i syv byer – direkte overført på en gjennomsiktig skjerm på seks av scenene, mens han var fysisk i Dijon.

Også for fem år siden gjorde Mélenchon det bra i valgkampen, men da valgdagen kom, endte mange venstrevelgere opp med en «tryggere» kandidat, François Hollande. Han har mislyktes som president, Sosialistpartiet er nede for telling, og det kan bane veien for Mélenchon denne gangen.

Fillons comeback er et annet bemerkelsesverdig trekk de siste dagene. Han var storfavoritten, en stødig og erfaren politiker uten skandaler i bagasjen. Men 25. januar ble han avslørt for mulig misbruk av parlamentariske penger til å lønne kona og to barn i jobber de ikke har utført. Så kom det frem at han hadde mottatt rådyre, skreddersydde dresser fra en rik advokat, og at en libanesisk millionær hadde lønnet ham rundhåndet for å arrangere et møte med Russlands president Vladimir Putin.

Valgkampmedarbeidere forsvant, partifeller krevde at han ga opp sitt kandidatur og Fillon har brukt mye tid i valgkampen på politiavhør og moralsk selvforsvar. Og nå er han likevel tilbake i posisjon til å gå til andre valgomgang.

Filosof og forfatter Olivier Rey gir en mulig forklaring på Fillons comeback i et intervju med Le Figaro. Der viser han til kardinal Mazarin, en mektig, kongelig rådgiver på 1600-tallet: «Det er bedre å være ledet av en Mazarin, som utøver forstandig politikk mens han vet å berike seg selv, enn av en udugelig, men bunn ærlig person», sier Rey.

Det skal likevel mye til for at Fillon skal komme til andre valgrunde, ifølge Brice Teinturier, direktør for Ipsos, meningsmålingsbyrået som samarbeider med avisen Le Monde. Tallmaterialet i siste Ipsos-måling, som kom onsdag, viser at Fillon har mindre velgerreserver å ta av enn de andre tre kandidatene, og han har særlig problemer med å overbevise sentrumsorienterte velgere.

I sentrum regjerer Emmanuel Macron, 39-åringen som dannet sin egen politiske bevegelse for bare ett år siden, og gikk av som Hollandes økonomi- og næringsminister i august for å innlede en valgkamp de færreste trodde ville lede ham til Élysée-palasset. Nå er han så nær han kan komme. Mens han siden begynnelsen av februar har ligget jevnt med Le Pen på rundt 25 prosent, ligger han nå et lite poeng foran henne på de fleste målingene før første runde.

Macrons velgere er dessuten blitt mer lojale, og han har mer å gå på overfor dem som ennå ikke har bestemt seg.

Og dem er det mange av. Bare fire dager før valget har én av fire ennå ikke bestemt seg, ifølge Ipsos/Le Monde-målingen. Og det er en risiko for at oppmøtet kan bli rekordlavt.

Det mest bemerkelsesverdige de siste dagene, er imidlertid Le Pens tilbakegang. Mens andre har beveget seg opp og ned i oppslutning, har hun ligget usedvanlig stabilt på 25-26 prosent siden tidlig i 2016. Og nå, i siste sving, snubler hun. Skulle hun ende ned mot 20 prosent, og endatil bli slått ut i første valgrunde, vil det være et enormt nederlag for de europeiske høyrepopulistenes førstedame.

Krisestemningen rår i Le Pen-leiren, melder flere franske medier. I tv-debattene fremsto hun aggressiv og tidvis sliten. I den andre debatten ble hun utsatt for kraftige angrep fra kandidater som er like ytterliggående som hun selv, med motsatt fortegn. «Det finnes ikke noen arbeider-immunitet», blir trolig stående som valgkampens mest treffende replikk. Den kom fra kommunist-kandidaten Philippe Poutou i tv-debatten 4. april, da han kritiserte Le Pen for ikke å møte opp til avhør hos politiet, som gransker hennes mulige misbruk av penger fra EU-parlamentet. Le Pen kan la være å møte opp fordi hun har parlamentarisk immunitet. Arbeidsfolk, derimot, de møter opp når politiet innkaller til avhør.

Le Pen virket satt ut av kritikken i tv-debatten. Etterpå har hun strammet til sin retorikk i kjernesaker som innvandring, nasjonal identitet og EU-spørsmål. Med varierende hell. I et intervju 9. april hevdet hun at Frankrike ikke er ansvarlig for et av de mørkeste kapitlene i landets historie, kjent som Vél d’Hiv-razziaen. Den skjedde i juli 1942, da 13 000 franske jøder ble arrestert og sendt til nazistenes utryddelsesleire. 7000 franske politifolk deltok i denne operasjonen. Le Pens ansvarsfraskrivelse er et brudd med hennes forsøk på å renvaske eget parti for fortidens brune kanter.

Le Pen har de siste dagene hevdet at dersom hun hadde vært president, ville det ikke skjedd noen terrorangrep på fransk jord de siste årene. Med hennes politikk ville det ikke ha vært terrorister i Frankrike, ifølge kandidaten, en påstand hun får kraftig kritikk for.

Tirsdag ble det kjent at et terrorangrep, angivelig planlagt mot en av de fire viktigste presidentkandidatene, var blitt avverget av politiet i Marseille. Flere medier melder at angrepet var ment å ramme Fillon, noe som i så fall kan gi ham et ytterligere dytt opp. Men politiet har ikke bekreftet at han var målet.

Søndagens valg blir spennende, og spenningen i fransk politikk vil vare minst til 18. juni, da vi får vite sammensetningen av landets nasjonalforsamling etter nok et valg i to runder. Skulle Macron vinne, er det nemlig mange skjær i sjøen før han kan gjennomføre sitt ambisiøse program, utformet av ham selv og noen få rådgivere. Får han ikke et samarbeidsvillig parlament å jobbe med, blir det vanskelig å gjennomføre de grunnleggende reformene han vil ha.

Noe annet bemerkelsesverdig i denne ordrike og særpregede franske valgkampen, er hva kandidatene har snakket minst om: Frankrikes økonomiske krise. Statens gjeld utgjør 96 prosent av årlig bruttonasjonalprodukt, det er ikke langt unna nivået i mer kjente, kriseerklærte økonomier, som i Italia og Spania.

Den gjeldskrisen snakker i hvert fall ikke Mélenchon om, og enda mindre Le Pen. Med en av disse to ved makten blir det mer av det samme: Bruk penger og lukk øynene for fremtiden. Macron og Fillon forstår at omfattende, økonomiske reformer er nødvendige, men om en av dem skulle vinne, får de mye å slite med: Le Pen- og Mélenchon-velgerne forsvinner ikke, selv om deres kandidater taper.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse