Annonse
00:00 - 28. april 2017

Aslak Bonde om terrorsikring og hemmelighold

Det kan komme enda et mistillitsforslag denne våren – skarpere enn det som kom denne uken, skriver Aslak Bonde.

For eller mot: Med disse knappene avgjøres lovene i landet, men når et mistillitsforslag ligger på bordet har man ikke tillit til maskinene. Foto: Stortinget, fri lisens (Creative Commons BY-ND 2.0).
Annonse

Stortinget er en voteringsmaskin. Hver eneste møtedag avsluttes med at representantene stemmer over ulike forslag ved å trykke på ja- eller nei-knappen på pulten sin. Det er så mange og raske avstemninger at ingen av dem har full oversikt over hva de stemmer på. Dette løses ved at stortingspresidenten før hver eneste avstemning varsler representantene om hva deres parti har sagt at de skal stemme i akkurat den saken.

 

Slik var det ikke tirsdag. Midt i møtet ble alle representantene hentet til stortingssalen. Deretter ropte presidenten opp navnet på hver og en av dem og spurte om de ville stemme ja eller nei til mistillitsforslaget som var fremmet av Senterpartiet. Bare Sps ti representanter stemte ja. Hadde partiet fått med seg et flertall, måtte klimaminister Vidar Helgesen ha gått av umiddelbart, mens statsminister Erna Solberg ville ha blitt tvunget til å klargjøre om hun ville søke avskjed for hele regjeringen.

 

Erna Solberg har vært påfallende passiv i striden om hemmelighold.

Nettopp fordi debattene om mistillitsforslag dreier seg om regjeringens eksistens, er det fast praksis at statsministeren sitter i salen og følger debatten. Det gjorde hun også tirsdag, men det virket ikke som om hun var særlig preget av alvoret. Hun visste på forhånd at SV, MDG, Venstre og Krf ville skaffe flertall mot forslaget. På sosiale medier var det dessuten fullt av meldinger om Senterpartiets såkalte overspill i ulvesaken. Høyres strateger følte seg stadig mer trygge på at mistillitsforslaget heller tjente enn skadet dem. Det var lett å fremstille Sps forslag først og fremst som et utslag av politisk spill.

 

Spill mener regjeringspartiene også at det er om et annet problemkompleks som nå ser ut til å ende opp som vårens tøffeste parlamentariske oppgjør: Spørsmålet om regjeringens sviktende arbeid med å sikre bygninger og installasjoner mot trusler og terror. En avledet, men stadig viktigere problemstilling, er om regjeringen hemmeligholder dokumenter for å beskytte seg selv mot kritikk.

Bakgrunnen for denne saken er at Riksrevisjonen har funnet ut at Forsvaret og Politiet i 2015 fortsatt hadde «alvorlige mangler» i sin evne til å sikre såkalte samfunnskritiske objekter. Det ble påpekt at de to etatene samarbeidet for dårlig. I tillegg ble justisministeren, og dermed Regjeringen, feilinformert av Politiet.

Riksrevisjonen hemmeligstemplet rapporten som viste detaljene om beredskapssvikten, men laget samtidig et sammendrag som var ment for offentliggjøring. Forsvarsdepartementet mente at også sammendraget måtte hemmeligstemples, og laget en alternativ versjon. Det var et alternativ Riksrevisjonen ikke godtok, fordi den mente at departementets hensikt utelukkende var å svekke kritikken mot seg selv.

 

Dagens Næringsliv har sørget for at vi alle kan gjøre oss opp en mening. Først ved å offentliggjøre det hemmelige sammendraget som ble lekket til dem, så ved denne uken å sammenstille det med Forsvarsdepartementets utkast. Det fremgår tydelig at departementet på noen steder har forsøkt å svekke kritikken mot seg selv, og det er umulig å forstå for menigmann at det er gjort av hensyn til rikets sikkerhet.

Kynikere vil si at enhver regjering av og til dekker over feil ved å hemmeligholde saker. Når det blir oppdaget, er det likevel uakseptabelt. Spesielt gjelder det hemmeligstempling med henvisning til «rikets sikkerhet». Denne begrunnelsen kan i praksis ikke etterprøves av utenforstående – noe som gjør at den kan være spesielt godt egnet til å skjule mangler og tabber. Ikke bare for omverdenen, men også for de opposisjonspolitikerne som skal kontrollere regjeringen. De sitter først og fremst i kontroll­komiteen – en komité som nå skal ha nye høringer bak lukkede dører både om den såkalte objektsikringen og om hemmeligholdet. Slik disse sakene har utviklet seg frem til nå, er det en økende sannsynlighet for at de vil ende med mistillitsforslag. Kanskje mot forsvarsminister Ine Eriksen Søreide på grunn av hemmeligholdet, men mest sannsynlig mot statsministeren.

 

Erna Solberg har vært påfallende passiv i striden om hemmelighold, og hun har åpent erkjent at hun ikke var informert om noen av de manglende i beredskapsarbeidet som Riksrevisjonen påpeker. Det er alvorlig for en statsminister som for fire år siden hadde styrket kontroll og samordning av beredskapsarbeidet som en av sine få fanesaker.

Ingen ønsker å kaste statsministeren midt i en valgkamp. Om det kommer et mistillitsforslag, kan regjeringspartiene derfor hevde at det bare er fremmet for å skape støy. Opposisjonspartiene, derimot, kan si at alvoret i saken er slik at de ikke kunne la være å fremme mistillit – selv om det ikke passer. Flere av dem er der nå.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Aktuelt