Annonse
00:00 - 10. mars 2017

Ikke gråte, ikke klage

Ekstrem ulikhet gjennomsyrer forholdet mellom skandinaviske foreldre og surrogatmødre i India, ifølge Kristin Engh Førde, som har skrevet doktoravhandling om temaet.

Surrogatmor: Kvinnen fra Mumbai bærer frem et barn for vestlige foreldre. Inntill indiske myndigheter forbød internasjonal surrogati i 2015, vokste praksisen til en stor industri. Kvinnen på bildet er ikke den samme som omtales i teksten. Foto: Jonas Gratzer / LightRocket via Getty Images
Annonse

På feltarbeid i Mumbai kom sosialantropolog Kristin Engh Førde spesielt nært innpå en kvinne som hadde født et barn for et europeisk par. De to tilbragte hundrevis av timer sammen, ble kjent med hverandres familier og dro på reise sammen, selv om de manglet et språk begge snakket godt.

«Lata», som Førde kaller henne, vokste opp i et hjem med en stefar som var alkoholisert og voldelig. Hun har bare tre års skolegang, og rakk aldri å lære seg å lese og skrive. Nå lever hun i et «kjærlig» ekteskap, sier Førde, men med en mann som ikke klarer å jobbe på grunn av nedsatt funksjonsevne. Dermed er det opp til Lata å skaffe mat på bordet.

– Og da må hun gå til uortodokse og krevende skritt for å gjøre det.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse