00:00 - 31. mars 2017

– Det er fantastisk. Hun er veldig morsom

Methab Afsar i Islamsk råd gleder seg over sin nye, niqab-kledte kontormedarbeider.

Kontroversiell: – Jeg tenkte også, hvordan skal dette gå? Men vi fant fort ut at hun er som alle andre, sier Islamsk råds generalsekretær Methab Afsar om sin nyansatte niqab-bruker.

DETTE ER SAKEN

  • Islamsk råd (IRN) får kritikk etter å ha ansatt niqab-brukeren Leyla Hasic i stillingen som administrasjonskonsulent. Rådet har lenge vært preget av interne splittelser.
  • Flere moskeer vurderer å melde seg ut. Generalsekretær Methab Afsar (45) står i sentrum for kontroversene.
  • I fjor ville styret avsette ham, men styret endte selv med å gå.

– Hvorfor ansatte dere Leyla Hasic?

– Hun var best kvalifisert.

– Hva bygger du det på?

– Det var mange søkere. En ansettelseskomité kalte inn de seks beste kandidatene. To ikke-muslimer var blant dem. Vi ville ha den beste til å gjøre kontormedarbeiderjobben, for IT, rutiner, back office-funksjoner. Tre kandidater ble intervjuet for annen gang. Hasic var best.

– Hvem er hun, bak niqaben?

– Hun har høyere utdannelse fra regnskap og revisjon. Hun er dyktig, engasjert, positiv, og hun er ikke redd for å ta i et tak, er ikke den som alltid må gå hjem klokka fire. Og hun vet hva som skjer ute i samfunnet. Hun tar seg av det tekniske på kontoret – fungerer skriveren? Er regninger betalt? Er dokumenter på plass? Jeg tenkte også, først, hvordan skal dette gå, vil vi kunne kommunisere, samarbeide? Vi fant fort ut at hun var aktiv, i pausene sitter hun med oss og vi har gode samtaler. Hun bidrar til å skape et bedre miljø. Det er fantastisk. Hun er veldig morsom.

– Ble det diskutert ikke å ansette henne på grunn av niqaben?

– Vi hadde fokus på kvalifikasjoner. Man kan ikke diskriminere noen ut i fra hva de går med. Vi har lenge fått kritikk for at vi er et mannsdominert miljø, nå ble en kvinne ansatt.

– Diskuterte dere reaksjonene som kunne komme?

– Vi snakket om det. For oss var det viktig å se hva hun kunne gjøre, når hun gikk kledd slik. Samfunnet har en holdning om at går kvinner med niqab, ikke er egnet til den og den jobben, men i tiden vi har hatt henne på kontoret, har jeg sett at det er myter.

– Ifølge VG var ansettelsen kontroversiell innad?

– Man diskuterer kvalifikasjoner, personlige egenskaper, og ja, selvfølgelig har dette vært et samtaleemne.

Det at kultur­ministeren gikk gjennom sosiale medier, viser at hun ikke ønsket å kommunisere med oss.

Methab Afsar

– Noen av uttalelsene til Hasic har vært fremme i mediene. Hun skrev blant annet: «Hvorfor var det ikke en eneste jøde på jobb da tvillingtårnene ble angrepet av al qaida?» Det blir hevdet at hun engasjerte seg i en støttegruppe for den profilerte islamisten Arfan Bhatti?

– Vi har spurt, og hun har sagt at hun aldri har engasjert seg i noen støttegruppe for ham, det er udokumenterte rykter. Under jobbintervjuet spurte vi om det var noe vi burde vite om henne, og hun sa at «ja, jeg sa noe dumt for mange år siden», og nevnte dette med tvillingtårnene. Det har hun senere tatt avstand fra, og sagt at hun gjerne skulle vært den kommentaren foruten. Det er mange år siden, og den gangen var hun ikke praktiserende muslim.

– Ansettelsen oppfattes som en bevisst provokasjon?

– Vi lever i et åpent, demokratisk samfunn, der fokus er at intet er ukrenkelig og alle må finne seg i å bli provosert. Det gjelder også her.

– Kulturminister Linda Hofstad Helleland skrev at ansettelsen er «uklok og provoserende». Hun har bedt juristene i departementet se på om «Islamsk Råd er i stand til å ivareta vilkårene for bevilgningen de har fått»?

– Det er bekymringsfullt at hun velger å kommunisere gjennom Facebook. Hun burde ha henvendt seg til oss, vi har løpende kontakt med departementet. Hun burde dessuten ikke ha kommentert saken uten å sette seg inn i den. Hun burde ha visst at overskrifter ikke alltid stemmer med innholdet i saker. Vi forstår også at noen reagerte da det stod at Hasic skulle drive med kommunikasjonsarbeid, men det var feil. Det at hun gikk gjennom sosiale medier viser at hun ikke ønsket å kommunisere med oss, men med storsamfunnet. Vi ser at vi er i et valgår, og man kan da gjøre seg noen tanker. Det er også bekymringsfullt at en statsråd blander seg inn i et slikt ansettelsesforhold, og oppfordrer til å diskriminere på grunn av klesbruk.

– Sa du nå at kulturministeren spiller på islamhat?

– Det er dine ord. Jeg ville ikke brukt de ordene. Hun kommuniserte kjapt ut via sosiale medier. Av og til kan man gå feil frem.

– Den bosniske menigheten har nå meldt seg ut av Islamsk råd (IRN), den albanske sier at den har «fryst medlemskapet». Torsdag ble det meldt at flere menigheter vurderer å danne et alternativt islamsk råd.

– Vi har ikke fått noen utmeldinger. Det eneste som har «fryst» medlemskapet – en kategori vi for øvrig ikke opererer med – er den bosniske moskeen, som sendte oss en epost om dette klokka ett i natt. IRN er en demokratisk, åpen og frivillig organisasjon, der alle kan melde seg inn og ut. Vi har også fått massiv støtte, og ser at flere vil bli medlemmer også under denne prosessen.

– Hvem er skyld i splittelsen som nå er oppstått i IRN?

– Jeg tror at det trengs mer skolering i organisasjonsliv og demokratiske prosesser. Dette er vanskelig for enkelte. I organisasjoner er det flertallet som bestemmer, men enkelte mener at deres forslag likevel skal gjennom. IRN er åpent og demokratisk, alle medlemmer har stemmerett. Hvis man da ikke får flertall, kan man ikke stille ultimatum og nekte å være med videre. Vi kan ikke ha det slik at noen har mer de skal ha sagt, bare fordi de har lang fartstid i organisasjonen.

– I sommer forsøkte styret å si deg opp?

– De som var kritiske til meg da, er de samme som nå står på sidelinjen. På årsmøtet i fjor ble det besluttet at vi trengte ekstern hjelp for å løse dette. Oppdraget ble gitt til et advokatkontor. De gikk gjennom saken og la fram sin konklusjon for årsmøtet sist søndag.

– Advokatene vurderte om du kunne sies opp?

– Ja, om det var saklig grunn for den prosessen som det avgåtte styret la opp til. Heldigvis har vi arbeidsmiljøloven. Arbeidstakere har vern og rettigheter.

– De «frikjente» deg?

– Dette ble fremlagt av advokatfirmaet, ingen har kommentert det foreløpig. Dersom utfallet hadde vært slik enkelte ønsket, hadde nok det vært i nyhetsbildet i dag. Men prosessen ble kjørt, og rådsmedlemmene går nå gjennom rapporten.

– Ghulam Abbas, som satt i styret som forsøkte å si deg opp, skrev ifølge Vårt land på Facebook at «saken er slik at styret i en lang periode har avdekket alvorlige mangler i arbeidet til generalsekretær Methab Afsar. Disse har svekket omdømmet til IRN betydelig. Styret fant det til slutt og etter en lang prosess nødvendig å si [ham] opp.» Innlegget ble senere slettet.

– Det er jo en grunn til at han slettet det. Det er viktig å forstå at det har vært ressursmangel i IRN, og at vi med flere ressurser ville hatt større kapasitet til å gjøre jobben. Og vi har alle et forbedringspotensial. Men det er ytterst uproft å legge ut slike ting om en medarbeider, det sier jo litt om kompetansen. Og innholdet var dessuten ikke korrekt. Hvis det hadde stemt, ville jeg ikke hatt denne jobben i dag. Det var forresten ikke et en­stemmig styre som ville avsette meg.

– Seks trossamfunn skrev tirsdag i en pressemelding at «det har i lang tid hersket usikkerhet rundt IRNs retning»?

– Det lages årsplaner som besluttes av årsmøtet. Her kan alle komme med innspill til hva IRN skal gjøre. Vi løser oppgavene ut i fra det mandatet.

– Har du vurdert å trekke deg?

– Jeg skjønte tidlig at denne prosessen ikke ble ført på saklig grunnlag. Det gir meg motivasjon til å fortsette.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Les Morgenbladet digitalt i 10 uker for 10 kr. Bli abonnent
Annonse