Annonse

Annonse

00:00 - 17. mars 2017

450 nye navn på planter og sopp

Eksperter med nødvendig plantekunnskap kan bli like utrydningstruede som enkelte av plantene.

Feltarbeid: Gress-spesialist Maria Vorontsova i skyggen av et Barleria mirabilis-tre i Tanzania. Vorontsova er en av forskerne ved Royal Botanical Gardens, Kew, som har gjort et betydelig arbeid med å beskrive nye arter. Foto: Quentin Luke / RBG Kew

Akkurat da jeg trodde verden hadde gått tom for gode nyheter, kom rapporten fra den botaniske tungvekteren Royal Botanical Gardens, Kew, i London. Ikke mindre enn 450 nye slekter, arter og varianter av planter og sopp har de beskrevet som nye for vitenskapen i løpet av fjoråret.

Det var Carl von Linné som i 1753 i sin Species Plantarum beskrev den beste måten å navngi planter på, og derfor er dette årstallet det offisielle startpunktet for vitenskapelige plantenavn. Siden 1753 har verdens botanikere beskrevet nesten 400 000 plantearter. Hvis vi deler det tallet på tiden som er gått, altså 263 år, er det beskrevet rundt regnet 1500 arter i året. Så at én institusjon klarer nesten en tredjedel av jobben er ikke verst.

 

Hvorfor er det så viktig å få et navn? Uten et navn har vi ingen verktøy. Vi er flere yrkesgrupper som kjemper om hederstittelen «verdens eldste yrke», jeg er sikker på at botanikeren må stille sterkest her. I tidenes morgen var vi alle botanikere, for å overleve måtte vi skille spiselige fra uspiselige planter, og medisinplanter fra giftplanter. Og vi måtte ha navn for å kommunisere denne kunnskapen.

Lese mer?

UKE
59,-
Inkluderer også tilgang til arkiv og eAvis.
ABONNEMENT
Fra 35,-
per uke
Følg de viktige debattene og få en dypere innsikt i samfunnsaktuelle saker hver uke.
ARTIKKEL
20,-
Betal med Vipps/mCash/PayPal/Bitcoin.

Annonse