Aktuelt

Søppelproduksjon

Hvor blir det av all søpla? Bildene av de sammenknyttede plastposene som har hopet seg opp i hovedstaden de siste fem månedene, var ikke like sjokkerende som bildene av de 30 plastposene i den døde hvalens mage nylig. Men søppelbildene fra Oslo var også tankevekkende. Det er ikke bare glass, papir og plast som sorteres i ulike bøtter. Både mennesker og gjenstander brukes og kastes i høyt tempo i et samfunn der restkategorien vokser. Og når bøttene er fulle, blir posene liggende i rennesteinen.

Kontrakten med Veireno burde aldri vært inngått, innrømmet byrådsleder Raymond Johansen denne uken. Selskapet med sosial dumping som forretningsidé klarte ikke å utføre oppgaven de hadde påtatt seg til den avtalte prisen, som lå 80 millioner under de som gjorde jobben før. Totalt er det kommet mer enn 30 000 klager på søppelhentingen etter at det relativt nyetablerte selskapet overtok i oktober i fjor. Arbeidstilsynet har også nylig anmeldt selskapet til politiet for brudd på arbeidsmiljøloven. Tirsdag denne uken var det slutt: Veireno hadde ikke penger til å betale arbeiderne på lønningsdagen, som var mandag, og erklærte seg konkurs. Nå overtar kommunen ansvaret selv. Flertallet av politikerne i bystyret er enige om at det ikke blir noen ny utlysning av anbud i denne valgperioden.

Byrådet, både det forrige og det sittende, frikjennes i søppelskandalen. Politikerne har det formelle og overordnede ansvaret, men skylden plasseres hos Renovasjonsetaten. Etaten oppdaget rett og slett ikke at Veirenos opplegg var urealistisk, skriver Aftenposten, som mener det viktigste spørsmålet den varslede eksterne granskningen må gi svar på, er hvordan en så profesjonell etat kunne begå en slik tabbe. Fordelingen av ansvar og skyld for søppelkaoset i Oslo, er mindre interessant enn spørsmål om selve søpla.

En grunnleggende antropologisk innsikt er at det som er søppel et sted, ikke nødvendigvis er det et annet sted. Å bli kvitt avfallet, det overflødige og utsorterte på en effektiv og bærekraftig måte, er en ny form for verdiskapning. Gjenbruksideologien er en egen avdeling av «det grønne skiftet» og gjenspeiles i den nye delekulturen i vår del av verden. En ny generasjon forbrukere reagerer negativt på produkter som ikke er laget for å vare. Holdningen kommer til uttrykk i EUs handlingsplan for en sirkulær økonomi, rapporten kan leses på regjeringen.no. En sirkulær økonomi har både økonomisk og miljømessig begrunnelse og baserer seg på gjenbruk, reparasjon, forbedring og materialgjenvinning i en sirkel hvor færrest mulig ressurser går tapt  – og hvor produktene og ressursene de består av, blir høyt verdsatt.

Spørsmål om søppel er i aller høyeste grad praktiske og konkrete. Men søpla har også en moralsk og politisk dimensjon. Det gir liten mening å sortere søpla under kjøkkenbenken, hvis det er et annet system i dunkene på gaten utenfor. Det hjelper lite med stadig mer differensierte søppeldunker i gaten, hvis naboen fortsatt brenner søpla i hagen.

Det er bra at Oslo kommune overtar ansvaret for søppelhåndteringen i byen inntil videre. Men det store spørsmålet er om søpla burde være en kommunal oppgave. Hvis vi ikke engang har en nasjonal standard for søppelhåndteringen, er det vanskelig å se for seg at vi kan få på plass meningsfulle internasjonale standarder. Det viktigste er å se produksjon, forbruk og avfallshåndtering i sammenheng.

MKS

Mer fra Aktuelt