Annonse
00:00 - 03. februar 2017

Presidentordrenes tid

Annonse

Er det 1933? Er fascismen tilbake? Bør vi rydde plass i bomberommene? Etter en uke fylt med apokalyptiske medierapporter, kan det være verdt å prøve å helle litt lunkent vann i heksegryta, og se forsøksvis nøkternt på hva president Donald Trump har utrettet som president.

Helt konkret har han på 12 dager utstedt 18 såkalte presidentordre og memoranda. Det er én mindre enn Barack Obama rakk sine 12 første dager. Disse notatene kan sammenlignes med det som kalles forskrifter i norsk forvaltning: De er instrukser til byråkratiet og kan ikke brukes til å vedta nye lover eller bevilge nye penger – det er det Kongressen som gjør.

Så når Trump skriver under på en ordre om å bygge en mur mot Mexico, ber han i virkeligheten forvaltningen om å lete blant midler som allerede er bevilget, for å begynne byggingen. Det blir det neppe mange meter mur av. Skal muren faktisk bygges, må Kongressen vedta det. En av Barack Obamas første ordrer var for øvrig å stenge Guantánamo. Det vedtaket stanset Kongressen.

Noen av Trumps ordrer har fått konsekvenser umiddelbart. Ordren om å stanse alle innreiser fra statsborgere i syv land i mest ekstrem grad. Men også dette er innenfor rammene av hva en president kan gjøre, inntil rettsapparatet eventuelt lander på at politikken er i strid med lovverket. Barack Obama brukte for øvrig en presidentordre for å få gjennom sin innvandringsplan som blant annet kunne gi fem millioner papirløse innvandrere opphold, etter at han ikke fikk gjennom forslaget i Kongressen. Den ordren ble stanset i høyesterett i fjor sommer.

Presidentordrer er godt egnet som symbol på handlekraft og endringsvilje. De er mindre egnet som redskap for å skape varige politiske endringer. En kan like gjerne se på dem som uttrykk for avmakt som for makt. De er heller ikke varige. Ta for eksempel forbudet mot å finansiere organisasjoner som støtter abort utenfor USA. Det ble også innført av Ronald Reagan og George W. Bush, og opphevet av Bill Clinton og Barack Obama.

Når det er sagt: At Trumps politikk så langt er midlertidig, gjør den ikke mer spiselig. Det er all grunn til å protestere mot innvandringsforbud, abortfinansieringsforbud og det meste annet Trump har lansert siden han ble president. De første to ukene med president Trump har vist at han ikke har noen planer om å moderere det politiske programmet han ble valgt på.

Men enn så lenge er det nettopp dette vi ser: En president som forsøker å innfri sine valgløfter innenfor de lovlige rammene han har for sin maktutøvelse. Det er ikke et slags kuppforsøk eller autoritær maktovertakelse. Om det er noen trøst.

Verre er kanskje den retoriske maktovertakelsen som har skjedd de siste to ukene. Løgner, impulsivitet, skjellsord og forakt for opposisjon har nå tatt bolig i verdens mest betydningsfulle embete, med tilhørende twitterkonto. Den politiske kulturen Donald Trump nå bygger, kan vare lenger enn noen av hans presidentordrer, og gjøre enda større skade. Det er fortsatt like skremmende å tenke på.

IAI

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Leder