Aktuelt

Plast i magen

Hva skal vi gjøre med plasten? I et vanlig norsk middelklassehjem med minst fire søppelkasser, er det nesten vanskelig å fatte at søppel i store deler av verden fortsatt blir sluppet rett på bakken eller dumpet i havet. Å ikke sortere søppelet, er for Blekkulf-generasjonen her til lands omtrent like vulgært som å røyke innendørs. Hvordan vi som privatpersoner og samfunn forholder oss til søppel og røyking sier noe om velstands- og utviklingsnivå.

Om tretti år blir det mer plast enn fisk i havet.

Søppel kjenner ingen landegrenser, men føres av gårde med havstrømmene og fordeles utover kloden, skriver forfatterne av barneboken Søppelplasten i havet. Boken med den saklige tittelen og de groteske bildene står i bokhandelens avdeling for barn, side om side med vakre oppslagsverk om livet på jorden, planter, dyr og historiske skapninger – som et uhyggelig og hverdagslig bud om at plastalderen for alvor er over oss.

Plast er blitt produsert siden 1950-tallet. Vi lager og bruker stadig mer og fordi nedbrytningstiden er så lang, fylles verdenshavene opp. Forskere har lenge rapportert om sjøfugl og fisk med plast i magen. Om tretti år blir det mer plast enn fisk i havet, hvis vi fortsetter å dumpe like mye som nå, sies det. Havet tilføres minst åtte millioner tonn plast hvert år. Av dette er i underkant av en million såkalt mikroplast, det vil si plastbiter som er fra en millimeter til en mikrometer store, så små at vi nesten ikke ser dem.

Søppelplasten som driver rundt på havene i enorme flak er et velkjent problem. Bildene av mageinnholdet til hvalen som ble avlivet etter at den strandet på Sotra utenfor Bergen i forrige uke, var likevel en vekker for mange. Magen til hvalen var fullstappet av plast! Hele 30 plastposer fant forskerne som åpnet den, i tillegg til store mengder mindre plast, brødposer og sjokoladepapir. Tarmsystemet til den sjeldne gåsenebbhvalen var fullstendig tømt for næring.

Den gode nyheten er at de store plastbitene i havet kan fjernes – før de brytes ned til mikroplast, før enda flere sjøfugler og hvaler tror at den er mat og glefser den i seg. Ved lunsjbordet og i sosiale medier, knyttes et visst håp til den unge nederlenderen Boyan Slat, som har funnet opp en maskin som kan rydde opp plast på en effektiv måte innen relativt kort tid. Ideen er å la havene rense seg selv, gjennom å utnytte de naturlige hav- og vindstrømmene. Lykkes han med prosjektet The Ocean Cleanup, vil det kunne bli den største maritime søppelopprydningen i historien.

Forsøpling er likevel bare én kilde til den skadelige mikroplasten i havet. I Norge er bildekk, maling, kunstgressbaner, plastpelletsproduksjon og tekstiler blant de største kildene til mikroplastforurensing. De 30 plastposene i hvalens mage har mobilisert frivillige til å plukke plast på norske strender denne uken. At motivasjonen daler når barn og bestemødre må betale for å levere inn plasten de har samlet, er forståelig. En kan også bli motløs av å vite at hver gang vi vasker fleecen, den vi kjøpte med god samvittighet fordi den er av resirkulert plast, så sender vi mikroplast i havet med skyllevannet.

Vanlige folk er klar over plastproblemet, mange vil være med på dugnad. Problemet, både lokalt og globalt, er koordinering og administrering av innsatsen. Vi trenger intelligente systemer for å håndtere søppel lokalt, og vi må få på plass avtaler som regulerer og reduserer bruken av plast globalt. Røykeforbudet virket. Forbud mot plast på utvalgte områder kan også gjøre det. Den herreløse plasten er alles ansvar.

MKS

Mer fra Aktuelt