Annonse

Annonse

00:00 - 10. februar 2017

Lek ikke med kinesisk krutt

Forholdet mellom de to gigantene USA og Kina er mer spent enn på mange år. Trump-administrasjonen kan lett snuble ut i en krise.

En turkis, triangelformet klatt av lavastein, korallrev og sandbanker mellom Vietnam, Filippinene og Kina. Dette er det storpolitiske brennpunktet vi må følge nøye med på i årene fremover. Den lille utposten er ubeboelig, men full av fisk og strategisk betydning. Øyområdet kalles både Panatag, Huangyan og Scarborough og sies å ha potensiale til å endre maktbalansen ikke bare i Sør-Kina-havet, men i hele Asia – og dermed i hele verden.

Hvis Kina setter sin spade ned også her, slik de har gjort på flere andre øyer i området, kan en smertegrense være nådd for USA. Den vesle øya er en svært viktig brikke i kampen om innflytelse mellom de to kjempene. Spenningen er nå høyere enn på mange, mange år.

Og med sin makeløst impulsive og hissige måte å kommunisere og utforme politikk på, betyr administrasjonen til Donald Trump i USA økt usikkerhet og uforutsigbarhet på toppen av det hele.

«Vi vil gå til krig i Sør-Kina-havet om fem eller ti år. Det er det ingen tvil om», sa Steve Bannon i et radiointervju for et år siden. Da var han redaktør for det høyrepopulistiske nettstedet Breitbart. Nå er han president Trumps viktigste rådgiver. Ved siden av islam anser han Kina som den største trusselen USA står overfor.

Kan det faktisk bli krig mellom USA og Kina?

 

– Kina er rede. – USA og Kina har vært på kollisjonskurs i Sør-Kina-havet i mange år. Hvis USA bestemmer seg for å ta noen steg videre, er jeg sikker på at det vil bli en militær konflikt. Den kinesiske hæren er veldig forberedt på å måtte forsvare sitt territorium mot enhver militær provokasjon i Sør-Kina-havet, sier Qingsi Li, professor i internasjonale studier og nestleder ved Institutt for amerikanske studier ved Renmin-universitetet i Beijing.

Konflikten om Scarborough-grunnen i Sør-Kina-havet har pågått med full styrke siden 2012, først og fremst mellom Kina og Filippinene, som begge hevder eierskap til øyområdet både historisk og geografisk. De usle små lavasteinene som stikker opp fra havoverflaten, har vært akkurat nok til å sette ned – og rive vekk – både kinesiske og filippinske flagg om hverandre. Filippinene er en nær alliert av USA.

Spenningen nådde nye høyder for en måned siden, da USAs da påtroppende utenriksminister Rex Tillerson i sin innsettelseshøring i Senatet sa at USA er klare til å gå inn og blokkere Kinas adgang til øyene. Med det brøt han med en politisk linje som har ligget fast siden 1990-tallet: Selv om USA har kritisert Kinas fiske og bygging i området, har de aldri tatt side i territorielle disputter mellom de omkringliggende landene. Bedre ble det ikke da pressesjef Sean Spicer rett etterpå bekreftet at USA vil forsvare internasjonalt territorium.

I Beijing ble uttalelsene straks tolket som en trussel. Kineserne viser ingen tegn til å la seg skremme, tvert imot slår de stadig fast at de ikke under noen omstendigheter vil gi etter for presset og trekke seg tilbake i Sør-Kina-havet. Mens den statlige avisen China Daily karakteriserte Tillersons uttalelser som en blanding av naivitet, kortsiktighet, utslitte fordommer og urealistiske fantasier, advarte mer nasjonalistiske Global Times om at en blokade av øyene kan provosere en storskala-krig.

Gemyttene ble senere roet ned av forsvarsminister James Mattis, som avkreftet at det er behov for militære manøvrer i området akkurat nå.

– Vi forventer en mer haukete politikk i de kommende månedene. Det er ingen garanti for at en krig vil finne sted, og det er ingen garanti for at en krig ikke vil finne sted. Det er så mange uforutsigbare elementer nå, som kan bidra til feilkalkulering, sier Li.

 

Hvis USA bestemmer seg for å ta noen steg videre, er jeg sikker på at det vil bli en militær konflikt.

Qingsi Li

Iskaldt forhold. Også rundt de små øyklattene Senkaku lenger nord, mellom Taiwan og Japan, kolliderer de to stormaktene. 2. februar la Mattis sitt første besøk som forsvarsminister til Sør-Korea og Japan. I Tokyo erklærte han at USA er beredt til å forsvare Japan når det gjelder Senkaku. Utsagnet, og de faste håndtrykkene med statsminister Shinzo Abe, var et klart signal til Beijing. De siste årene er konflikten også her blitt farlig. Japan kontrollerer øyene, men Kina peker tilbake til 1300-tallet for å hevde sin historiske rett. Flere ganger har det kommet til konfrontasjoner mellom japanske og kinesiske luft- og sjøstyrker, og japanske jagerfly kretser nå rundt øyene flere ganger daglig for å avskjære kineserne. 

Under besøket sa Mattis også at USA vil installere et rakettforsvar i Sør-Korea for å avskrekke den nordlige naboen. «Slike handlinger setter sikkerheten og den strategiske balansen i regionen på spill», sa en talskvinne i det kinesiske utenriksdepartementet.

Li karakteriserer forholdet mellom stormaktene som svært, svært kaldt. Tre uker inn i sin presidentperiode har Donald Trump fremdeles ikke ringt sin kollega Xi Jinping i Kina.

– Trump vil gjøre alt for å provosere, straffe og drive utpressing av kineserne. Men det vil være en tap-tap-situasjon. De to landene har ingen interesse av å gjenta en kald krig-situasjon. Trump bør ikke vise muskler i Sør-Kina-havet. Hvis han i stedet kunne verne om freden, bygge stabilitet og øke handelen og det økonomiske samarbeidet med Kina, ville USA bli mye, mye rikere. Uten et godt samarbeid med Kina, hvordan skal USA kunne nå de målene han har satt? spør Li.

 

Scarborough-grunnen: Dette bildet tatt 17. mai 1997 viser filippinske kongressmenn og militære idet de tjorer fast et flagg som filippinske fiskere tidligere hadde plantet på Scarborough-grunnen. Senere rev kinesere vekk flagget og plantet sitt eget. Foto: Jess Yuson / AFP / NTB Scanpix

Store spenninger. En dag i mars i fjor var amerikanske jagerfly på et av sine vanlige tokt for å følge med på aktiviteten i Sør-Kina-havet. De fikk øye på kinesiske skip som inspiserte området rundt Scarborough. I Pentagon ble dette straks tolket som signaler på at Kina kan være i ferd med å bygge ut øya, altså fylle på med landmasse på atollen for å kunne utnytte øya strategisk, slik de har gjort med en rekke øyer i området. Med det ville Kina kunne fullføre et sikkerhetstriangel av militærinstallasjoner når øya kombineres med Spratly- og Paraceløyene (se kart). For USAs del er dette antatt å være en smertegrense for hvor stor kinesisk fremgang de kan tåle.

USA svarte umiddelbart med å sende tre jagerfly på patrulje i området, og kunngjorde samtidig at de vil gjennomføre en rekke fellespatruljer med Filippinene. De har varslet flere reaksjoner dersom Kinas båter ikke forlater området. Så sent som i desember sendte amerikanerne en undersjøisk overvåkningsdrone, som Kina stoppet. 

– Kina kan ikke akseptere at USA skyter missiler og sender jagerfly i regionen for å spionere på Kinas aktivitet. Sør-Kina-havet er ikke en del av USAs kjerneinteresser overhodet. Amerikanske handelsinteresser har ikke tatt skade av Kinas utvikling av øyene, sier Li.

Jo Inge Bekkevold, leder av Senter for asiatiske sikkerhetsstudier ved Institutt for forsvarsstudier i Oslo, bekrefter at den militære aktiviteten og spenningen i Sør-Kina-havet stiger, og at USA og Kina nå tester hverandre strategisk.

– Kina seiler nå mer med både kystvaktskip og marinen, og bygger ut militære fasiliteter på flere øyer i Sør-Kina-havet. Slik tester de ut hva slags reaksjoner de får fra USA. USA på sin side sier de vil fortsette å seile med sin marine fordi det er internasjonalt farvann, sier han.

Fordi det er en relativt stort grad av usikkerhet både på amerikansk og kinesisk side rundt hvordan den andre parten tenker, er det ikke et gunstig tidspunkt å teste hverandre på, mener Bekkevold.

De kommende årene vil verden i enda større grad enn tidligere dreie seg rundt aksen Kina–USA, ifølge Kina-eksperten. Mens vi i Europa ser på Russland som en potensiell trussel akkurat nå, er Kina det desidert viktigste sett fra Washington. Det vil i neste omgang påvirke oss, sier han.

– Kinas økonomi er nå tolv ganger større enn Russlands, og Kinas forsvarsbudsjett er større enn Russlands, Indias og Japans forsvarsbudsjetter til sammen. Det finnes kun én utfordrer for USA, og det er Kina. Vi har en tendens til å glemme det når vi sitter i Europa og tenker på det transatlantiske båndet, sier Bekkevold.

 

USAs forsvarsminister: James Mattis besøkte Sør-Korea og Japan i begynnelsen av februar. Han viste til artikkel 5 i forsvarspakten med Japan og understreket at USA vil forsvare sin allierte i en eventuell konflikt med Kina. Foto: Akio Kon/Bloomberg / Getty Images

Sjømakten Kina. Mye skjer når en landmakt blir en sjømakt. Kina har siden Koreakrigen på 1950-tallet dominert det østasiatiske fastlandet strategisk, mens USA har dominert Asia og Øst-Asia maritimt med sin dominerende krigsflåte og militærbaser i Japan, Sør-Korea og på Guam. Nå er denne balansen i ferd med å forrykkes. Kina er nå for første gang siden 1400-tallet igjen en sjømakt, påpeker Bekkevold, og kan derfor legge større strategisk press på USAs tilstedeværelse i Sør-Kina-havet og Øst-Kina-havet.

– Når Kina bygger opp sin forsvarsindustri, marine og hevder territorielle interesser i Sør-Kina-havet, blant annet gjennom å bygge ut øyer, legger de større press på USA og Japan og gir signal om at de ønsker større innflytelse i sine nærområder, sier Bekkevold.

Bekkevold mener de mange ulike signalene fra Trump-administrasjonen først og fremst skaper stor usikkerhet i Beijing og et større behov for å skille uttalelser og politikk fra hverandre. Det var fornuftig at USA gikk tilbake på Tillersons uttalelser, understreker Bekkevold. Noe annet ville skapt en svært risikabel situasjon.

– Når USAs utenriksminister kommer med den typen uttalelser, vil det i Beijing tolkes som en trussel. Hvis USA skulle legge en hangarskipsflåte tett opptil en av øyene og bruke det som et instrument for å hindre Kina adgang til øyene, og Kina går til angrep, så er det en krigserklæring.

 

Betente Taiwan. 23 dager etter valgseieren i november i fjor fikk Donald Trump en telefon. «Taiwans president RINGTE MEG i dag og gratulerte meg med seieren. Takk!» tvitret han begeistret etterpå. Deretter kom en pressemelding om at de to hadde understreket de sterke økonomiske, politiske og sikkerhetsmessige båndene mellom Taiwan og USA. Trump fulgte opp på Fox News med følgende uttalelse: «Jeg skjønner ikke hvorfor vi skal være bundet av en «ett-Kina»-politikk, med mindre vi gjør en avtale med Kina som har å gjøre med andre ting, inkludert handel».

Kina og USA

  • Kina er USAs nest viktigste eksportmarked, med en årlig eksport på 400 milliarder dollar.
  • USA har et rekordstort underskudd på handelsbalansen med Kina. I 2016 var det på 365 milliarder dollar.
  • USA er nå det viktigste markedet for kinesiske investeringer i utlandet, som skaper millioner av arbeidsplasser i USA.

Visste Trump hva han gjorde? «Ett Kina-politikken», som fastslår at utbryterrepublikken Taiwan er en offisiell del av Kina, har vært en avgjørende grunnstein i forholdet mellom USA og Kina i siden 1979. Tilnærmingen mellom de to stormaktene begynte gradvis etter Richard Nixons besøk til Beijing i 1972. Siden har ingen amerikansk president snakket med Taiwans leder. USA kuttet da sine forbindelser til Taiwan og flyttet ambassaden fra Taipei til Beijing.

Mens småøyene handler om testing, er Taiwan-spørsmålet en tydelig grense. Tøyer Trump strikken mer, blir det svært risikabelt. Kina vil ikke nøle med å bruke militærmakt dersom konflikten om Taiwan tilspisser seg, sier Kina-forsker Angela Po ved S. Rajaratnam School of International Studies (RSIS) i Singapore. Det er et av verdens fremste forskningsmiljøer på forholdet mellom USA og Kina.

– Kina ser på Taiwan som en integrert del av sin suverenitet, og ingen kinesisk politisk leder har råd til å miste Taiwan eller bli ansett som for myk i Taiwan-spørsmålet, sier hun.

At Trump tilsynelatende ikke forstår dette, kan vise seg å bli farlig, mener Po. 

– Mens Kina kan være åpne for å forhandle på mange områder, vil Taiwan aldri kunne brukes som et forhandlingskort av noen part. Kina har reagert kraftig selv på symbolske våpensalg til Taiwan fra USA og europeiske land, og vi kan helt opplagt forvente at Kina vil reagere svært kraftig, også på militært vis, dersom USA viser tegn til å gå vekk fra sin «ett Kina»-politikk. Spenning knyttet til Taiwan kan dessuten eskalere svært raskt.

Å gå vekk fra «Ett Kina-politikken», er å leke med en farlig problemstilling, mener Bekkevold. Han er enig i at Taiwan er det spørsmålet som har størst potensial for å utløse en krise i forholdet mellom Kina og USA.

– Hvis USA under Trump går så langt han anerkjenner Taiwan og oppretter en ambassade på Taiwan, så har Kina sagt at det vil utløse krig, sier han.

Det Trump har gjort til nå, er det signaler som kan tolkes i en retning?

– Han tok imot telefonen fra Taiwans leder Tsai Ing-wen, og i utsagnene etterpå gikk han enda lenger i å si at han ikke skjønner hvorfor USA ikke kan ha et normalt forhold til Taiwan. Ingen amerikansk president har kommet med den typen uttalelser noen gang.

Demokratisk Fremskrittsparti, partiet som opprinnelig hadde i sitt partiprogram at de ønsket uavhengighet fra Kina, kom til makten i Taiwan i fjor. Kina var derfor allerede på tå hev, allerede før Trump kom med sine uttalelser. 

 

Spratlyøyene: Består av over 750 øyer og rev som Brunei, Filippinene, Kina, Malaysia, Taiwan og Vietnam gjør krav på. Kina begrunner sine krav med historiske hendelser, som Han-dynastiets ekspedisjon hit i år 110. Satellittbilder har vist at Kina bygger ut og utstasjonerer militærstyrker på øyene. Det kan føre til flere stikk mellom Trump og Kina. Foto: DigitalGlobe / Getty Images

Vil vise varsomhet. Så, kan det virkelig bli krig? Kan noen små koraller eller en ubetenksom telefonsamtale være nok til å sende verdens to største militærmakter mot hverandre?

– Jeg er ikke veldig bekymret, sier Bonnie Glaser, som leder «China Power Project» ved Center for Strategic International Studies (CSIS) i Washington.

Hun tror hverken Kina eller USA ønsker en slik eskalering, og at de derfor vil vise varsomhet overfor hverandre, selv om begge skulle stå hardt på sine interesser i Sør-Kina-havet. Samtidig understreker CSIS-forskeren at både konfliktnivået og uforutsigbarheten er blitt betraktelig høyere.

– Vi har sett en del impulsive utfall fra den nye Trump-administrasjonen som tyder på en tøffere linje overfor Kina. Men samtidig har den nye presidenten ikke tatt de grepene for å kontre Kina som han lovet under valgkampen.

For om Trump er hard i retorikken nå, var han hardere under valgkampen. Han sa han ville klassifisere Kina som «valutamanipulator», altså erklære at landet opererer med en kunstig lav yuan og derfor kan straffes med sanksjoner. Han ville også innføre høyere tollsatser på kinesiske varer. Dette har ennå ikke skjedd. Ett løfte har han imidlertid fulgt opp: I en presidentordre trakk han USA ut av TPP (Trans-Pacific Partnership), en handelsavtale mellom elleve land. 

I et overordnet perspektiv tror Glaser at Trumps Kina-politikk vil skille seg fra Barack Obamas ved et mer bilateralt preg:

– Obama mente jo også at det var handelspolitiske skjevheter som måtte rettes opp, men han valgte å gå via Verdens handelsorganisasjon (WTO). Trump er mer tilbøyelig til å handle på egen hånd, for eksempel ved å bruke sikkerhetspolitiske pressmidler for å få endringer på økonomifeltet.

 

For Kina er suverenitet viktigere enn handel.

Bonnie Glaser

Jinpings rykte. Glaser tror Xi Jinping er svært opptatt av å få til et stabilt og forutsigbart forhold til USA i forkant av den viktige kinesiske partikongressen til høsten, da et nytt lederskap skal velges. Det vil være et signal om at han har relasjonen under kontroll. Men det forutsetter at Trump ikke gjør noe så provoserende som å selge våpen til Taiwan eller invitere Dalai Lama på besøk:

– Da må Jinping reagere veldig sterkt. Internt i Kina kan han ikke bli oppfattet som svak eller ettergivende i disse sakene.

– Hvordan tror du Kina svarer hvis noe sånt skulle skje?

– De kan nekte å ta imot en ny amerikansk ambassadør. Eller de kan svare med økonomiske tiltak som straffer amerikanske interesser.

Som eksempler nevner Glaser at kinesiske flyselskaper kan bli instruert til å slutte å kjøpe fly fra Boeing, eller at kinesiske bønder importerer mindre soya fra USA.

– Begge deler vil ramme amerikanske arbeidsplasser betydelig, og det vil smerte Trump som nettopp lovet at hans handelspolitikk ville føre til flere arbeidsplasser.

– Men Kina vil vel rammes hardere enn USA dersom det blir handelskrig?

– Jo, men poenget her er at også USA vil lide. For Kina er suverenitet viktigere enn handel, da førstnevnte handler om kommunistpartiets legitimitet. Derfor vil Kina akseptere et økonomisk tilbakeslag om de må.

Qingsi Li ved Renmin-universitetet mener Trump bør være svært varsom og endre sin Kina-politikk.

– Han sier at Kina må trekke seg tilbake. Men han er selv en stor selvmotsigelse. På den ene siden mener han USA bør trekke seg tilbake og fokusere på egen utvikling. På den andre siden vil han utvide det militære komplekset. Det er vanskelig å forstå. Han vil ha alt. Men han vil ikke oppnå noen ting, sier Li.

Annonse