Annonse
00:00 - 10. februar 2017

Ingen nedkjølt debatt

Meninger som før ble ansett som ekstreme og hatefulle, er blitt vanligere i den offentlige debatten. Men hva er konsekvensene av å forby hatefulle ytringer?

Sinne: Demonstranter i Melbourne roper ut mot det de hevder er en «islamifisering» av Australia. Forskere har nå undersøkt effekten av lovgining mot hatefulle ytringer i Australia. Foto: Chris Hopkins / Fairfax Media / Getty Images
Annonse

Ytringsfriheten er ikke absolutt, heller ikke i vestlige liberale samfunn. Blant annet har de fleste europeiske land, også Norge, lovgivning mot rasistiske og hatefulle ytringer.

I et ytringsfrihetsperspektiv kan slik lovgivning oppfattes som kontroversielt, fordi enhver juridisk regulering av ytringsfriheten potensielt kan begrense offentlig debatt, blant annet gjennom en såkalt chilling effect – en nedkjølingseffekt, at folk generelt blir mer forsiktige med å ytre seg av frykt for å rammes av loven. Ideelt sett bør alle typer ytringer slippes til, slik at diskriminering, fordommer og ekstreme holdninger kan imøtegås og bekjempes.

På den annen side kan hatefulle ytringer ha negative konsekvenser for samfunnet og dem som rammes. Ved å slippe til hatytringer i det offentlige ordskiftet, kan grensene for hva som anses som legitimt, akseptabelt og vanlig å ytre flyttes, slik at man bare bereder grunnen for enda flere hatytringer.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse