Annonse

Annonse

00:00 - 17. februar 2017

Hvordan snakke med voksne om Trump?

Superterapeut Ingvard Wilhelmsen hjelper deg å håndtere verdens problemer.

Illustrasjon/montasje: Christian Belgaux / Kilde: Getty Images

ALTERNATIV FAKTABOKS

  • Trump-syken kjennetegnes av: Kompulsivt nyhetskonsum og bruk av sosiale medier. Redusert konsentrasjon og oppmerksomhet, triste og pessimistiske tanker om fremtiden, søvnforstyrrelser.
  • Interesse- eller gledesløshet overfor ting som vanligvis oppleves som meningsfulle, som norsk politikk.
  • Barn og ektefeller forsømmes. Somatiske symptomer: Stressnakke og «musearm».
  • Effekten på BNP er ukjent.

Du vet hva president Donald Trump spiste til forrett på Mar-A-Lago da han forrige uke fikk beskjed om Nord-Koreas testoppskytning i retning Japan (isbergsalat med blåostdressing, ifølge CNN), og husker at sønnene Don jr. og Eric lørdag skal åpne en ny golfbane (i Dubai). Du nikker stille til en trykkfeil på en offisiell Trump-plakat – nok en bekreftelse på hans enorme inkompetanse («no challenge is to great» (sic) sto det, ifølge nettavisen The Hill). Du fordyper deg i en videoanalyse av Trumps spesielle håndtrykk (han drar til, men Canadas Trudeau er sterk, og klarte å holde igjen!) og leser en artikkel som drøfter ryktene om at Trump har avfulgt Kellyanne Conway på Twitter (det var falske nyheter, ifølge Buzzfeed).

Du kan egenreklamene på CNN International utenat («When others see markets I see a multitude of cultures») og sjekker daglig Breitbart (for å forstå den amerikanske arbeiderklassen). Du leser utenriksanalytikeren Robert Kagan: «Vi vil nå øyeblikket der den eksisterende verdensorden kollapser og verden synker ned i en fase av brutalt anarki» (Backing Into World War III, Foreign Policy).

 

Folkesykdom. Lyder det kjent? Det kan virke som en ny folkesykdom brer om seg, en lidelse som kjennetegnes av tvangsmessig nyhetskonsum, sykelig bekymring over verdenssituasjonen og politisk betinget tungsinn.

Hva gjør man, hvis man i et øyeblikk med sykdomsinnsikt, innser at man trenger hjelp? Vi ringte legen og professoren Ingvard Wilhelmsen for å få sortert tankemønstrene.

– Det begynner tidlig om ettermiddagen, når Trump fyrer av sine første tweets mens han ser på frokost-tv. Resten av arbeidsdagen er ødelagt av sosiale medier og surfing på amerikanske nettsteder. Det fortsetter fra barna har lagt seg til langt på natt. Jeg sitter der foran skjermen, kommer meg ikke i seng, og når jeg endelig ligger der, så får jeg ikke sove. Jeg tenker på barna som skal vokse opp i denne nye virkeligheten.

– Jeg tenker at det viktigste som har skjedd pleier komme i avisen dagen etter, er du ikke enig?

– Er dette sykt?

– Verden har alltid vært farlig. Noen steder var verden helt forferdelig lenge før Trump ble valgt. Du kunne med god grunn vært redd tidligere også, hvis du ville? Eller hva? Er det virkelig prinsipielt nytt, det som har skjedd?

Straks Trump tvitrer noe, får jeg push-varsel på telefonen. Nå skrev han akkurat at enhver meningsmåling som er negativ til ham eller hans politikk per definisjon er falske nyheter. Han virker virkelig forstyrret nå. Og han kontrollerer atomrakettene!

– Bekymring er ofte et uttrykk for kontrollbehov. Jeg sier til pasientene mine at de skal forholde seg til ting de selv kan styre. Og det eneste vi har kontroll på, er våre egne holdninger og handlinger. Du kan selvfølgelig være så redd du vil, men redselen har lite for seg hvis den ikke fører til konstruktive handlinger i livet ditt. Angsten er i grunnen en nydelig sak, en venn i nøden. Binyrene pumper adrenalin ut i kroppen og får deg til å klare det utroligste. Men det skal jo ikke være sånn i hverdagen. Vi kan vel ikke la Trump trumpe oss ut før det er nødvendig?

Folk takler alltid ekte problemer bedre enn tenkte problemer.

Ingvard Wilhelmsen

– Så hva gjør vi?

– Den måten du er opptatt av Trump og Twitter på, synes du det er å gi dette passelig mye oppmerksomhet? Jeg spør folk som drikker om dette: Synes du at du drikker passelig mye? Svarer pasienten ja, er det jo greit. Men sier han at det går litt ut over helsen og hverdagen, så kan man ta et valg. Slik er det også med nyhetene. Blir det for depressivt, så må du ta et valg.

 

Besettelse. – Denne nyhetsbesettelsen, at man hele tiden må sjekke siste nytt, er det tvangshandlinger?

– Man kan komme inn i et slags spill der man føler man må følge med på alt mens det skjer. Vi hisser hverandre opp. Men det hjelper ikke så veldig, gjør det? Jeg er for nøkternhet. Man kan ikke hindre tankene, de kommer flytende med Dagsrevyen. Trump som sitter der med fingeren på atomknappen, det er et bilde man plutselig kan få i hodet. Men vi kan bestemme hvilke tanker vi duller med og nærer. Hvor mye kraft skal vi gi dem? Mange er redd for terror, og terror finnes jo, men hva er sjansen for å bli drept i et terrorangrep? Det er så usannsynlig at vi ikke engang kan forstå det.

– Er slikt politisk tungsinn et kjent fenomen i psykologien?

– Jeg tror vi så noe lignende under Cubakrisen. Så var det jo krigen, da Norge var okkupert. Det er rart hvordan livet går videre. De feiret bursdager, da også. Folk takler alltid ekte problemer bedre enn tenkte problemer. Når man ikke har noe valg, da vet man hva man skal gjøre.

– Jeg finner stadig nye featureartikler om Steve Bannon. Han er en apokalyptiker som har ment at en krig med Kina er uunngåelig!

– I tenkte problemer kan hele verden detoneres. Fantasien er grenseløs, og man kommer ikke til med noen løsning. Men husk at dette bare er hendelser i sinnet. Det interessante burde jo være virkeligheten.

– Populismen brer seg også i Europa. Hva skal vi gjøre?

– Man får påvirke familie og sine barn og sin vennekrets. Man kan til og med skrive artikler. Det kan være bra, så sant de er til hjelp for mennesker.

– Finner vi også en slags glede eller trøst i denne pessimismen, som vi deler på Facebook?

– Nei, det tror jeg ikke. Kanskje kan man kan få inntrykk av at man selv er en person som tar verden på alvor. Det kan kanskje styrke selvbildet ditt litt. Men jeg synes du skal bry deg på en måte som er nyttig for verden. 

– I vår digitale tid er vel likes og retweets viktige? Vi skal jo engasjere oss politisk?

– Joda, men du får være kritisk, og passe på at det er nøktern informasjon du sender videre. Opplysning kan man spre, synes jeg, hvis det er opplysning som hjelpe andre å takle verden bedre. Jeg anbefaler generelt folk å velge holdninger som er nyttige, som hjelper deg å nå målene dine i livet. Hvis målet er å ha mindre angst burde man kanskje velge deretter. Det er etter min mening viktigere at en holdning er nyttig enn at den er sann.

– Men sannheten …

– La oss si at det kommer en sjalu mann til terapi. Jeg spør: vil du bli mer eller mindre sjalu? Han ønsker selvfølgelig å bli mindre sjalu, det er derfor han er kommet. Så jeg spør videre: Skal du ikke da stole på damen din? «Men jeg kan ikke vite om hun er trofast», svarer han. Og det har han rett i. Han kan aldri bli helt sikker. Men det vi vet, er at hvis han vil ha det bedre inni seg, så må han velge stole på henne. Inntil videre.

– Det er mer enn bare Trump. Polene smelter. I Kina sprer antibiotikaresistente bakterier seg nå fra kylling til mennesker via fluer!

– Det er mange ting å bekymre seg for. Vi får velge våre kamper med omhu.

– Har du hørt om folkemordet som nå pågår i Myanmar?

– Ja, det er triste saker.

Annonse