Drittpakke mot Mr. Darcy

Forrige uke avlsørte to britiske litteraturforskere at Jane Austens helt Mr. Darcy var pinglete, blek og spissnutet. Slettes ikke så sexy som leserne har tenkt seg. La oss ta mannen først: Den ene såkalte «eksperten» er John Sutherland, en fyr som har viet livet sitt til å påvise at Jane Eyre ble ulykkelig med Mr. Rochester og at Austen lar skjødehunden til en bikarakter i Mansfield Park bytte kjønn i løpet av romanen (eller kanskje det er en ny hund?). Altså en fyr som leser store romaner for å finne små feil. Så «forskningen»: Bortsett fra å sitere romanen, som sier at Darcy var høy, later det til at det syltynne argumentet til «forskerne» er at anemiske typer var tidens ideal. Som om Jane Austen var en slave av tidens ideal! Alt som tenåring skrev hun parodier på tidens melodramatiske kjærlighetshistorier. Som forfatter lar hun flere heltinner ha utseende som avviker fra idealet. Virginia Woolf bemerket at Austen fra første stund er en forfatter som ikke skriver for sin tid, men for evigheten. Ok. Og hvem har best greie på det evige mannsidealet til britiske kvinnehjerter – en surmaget akademiker eller BBC?