Annonse
00:00 - 10. februar 2017

Dette kan redde liv

Den virale verden er full av fristelser i fete fonter. Derfor er det tid for overskriftsteori.

Annonse
Samfunnet slik vi kjenner det vil slutte å fungere!

Det er bare å gi opp: Algoritmene kommer til å fôre deg med nyhetssaker der mer energi er lagt inn i å gjøre overskriften klikkbar og bildet dele-licious enn på å sjekke at innholdet er etterrettelig. Men ingen liker å bli lurt, så her er noen huskeregler.

«Kan» er sensasjonalismens bestevenn. Overskrifter med «kan» er alltid overdrivelser. Om det finnes dekning for overskriften «marsboere invaderer Belgia», er det ingen avis i verden som ville skrive «marsboere kan invadere Belgia». Men når det ikke finnes dekning for at noen kommer til å invadere Belgia, og aller minst marsboere, er det likevel logisk sett sant at marsboerne kan invadere Belgia. Underforstått: gitt at de finnes. (Og at Belgia finnes. Belgia kan være forsvunnet!)

Rett etter dette kommer ordet «vil», som også deler den samme svakheten for et underforstått ledd man kan stryke i overskriften. NRK meldte denne uken: «– Samfunnet slik vi kjenner det vil slutte å fungere». Det dreier seg om et usannsynlig scenario der Oslos drikkevann brått opphører å være drikkevann. – Det vanskeligste er at folk heller ikke kan bruke toalettet, sier beredskapssjefen i Oslo kommune, Ann Kristin Brunborg. Passende navn.

NRKs overskrift har også tankestrek, som betyr at overskriften er en omtrentlig gjengivelse av det en eller annen har sagt. Det er ikke vanskelig å finne en eller annen til å si noe dumt. Inntil noe annet er bevist, anta at uttalelsen stammer fra journalistens taxisjåfør (utenriks) eller avisens toppkommentator på Facebook (innenriks).

Neste: Overskrifter som slutter med et spørsmålstegn er underlagt en lov formulert av Ian Betteridge: Om man kunne sløyfet spørsmålstegnet, hadde det blitt en bedre overskrift, så dersom det får stå, er det fordi svaret er nei. Som CNNs «Lady Gaga: det perfekte speilbildet av Trump?» og Guardians «Er det verdt å betale for snegleslimprodukter?».

Til slutt i pensum: Skitts lov («Alle rettelser inneholder minst én feil») og Cunninghams lov («Den beste måten å få noen til å gi det riktige svaret er ikke å spørre, men å trykke et galt svar»). Lykke til med surfingen.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse