Annonse
11:12 - 12. januar 2017

Hans Petter Graver vil styre Universitetet i Oslo

Jusprofessor Hans Petter Graver melder seg som kandidat til jobben som rektor ved Universitetet i Oslo. – Vi må få en bedre balanse mellom faglig ledelse og administrative enheter, sier han

Rektorvalg: Valgkampen er i gang ved Universitetet i Oslo, Hans Petter Graver er blant kandidatene. Foto: Tore Kristiansen/VG/NTB Scanpix
Annonse

Hans Petter Graver

  • Professor i rettssosiologi.
  • Født i 1955, gift og har to barn.
  • Dekan ved det Det juridiske fakultet mellom 2008 og 2015.
  • Ekspert på blant annet forvaltningsrett og europarett.
  • Har ledet en rekke offentlige granskninger, og ledet arbeidet med å foreslå mange lover og reformer, deriblant konkurranseloven, likestillings- og diskrimineringsloven og miljøinformasjonsloven, og også de etiske retningslinjene for oljefondet.

Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), søkte i fjor jobben som direktør for Norges forskningsråd, men nådde ikke opp. Denne uken fikk han sin revansj, da Khrono gjorde det kjent at han etter alt å dømme får jobben som rektor ved Göteborgs universitet. Ottersen går av i august, etter to fireårsperioder i jobben, og kan ikke stille til gjenvalg. Valgkampen er nå i gang ved Universitetet i Oslo.

Fra før er det kjent at Svein Stølen, kjemiprofessor og prodekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, ønsker å bli rektor. Nå lanserer også jusprofessor Hans Petter Graver (født 1955) seg selv som kandidat. Med seg på sitt lag har han Inger Sandlie, professor i molekylær biologi, som kandidat til prorektor, og medisinprofessor Jan Frich, som vil bli viserektor.

– Rykter forteller at det tok lang tid, og flere forsøk, før du lot deg overtale til å stille til valg?

– Jeg har forandret mening siden i fjor sommer, og det skyldes først og fremst den politiske utviklingen det siste halvåret. Populistiske og sannhetsfiendtlige holdninger har fått fotfeste i utlandet, og til dels kanskje også her i Norge. Det gjør universitetsoppdraget viktigere enn noensinne. Samtidig har jeg det siste året vært visepreses ved Det Norske Videnskaps-Akademi, og har med det fått en større bevissthet om hvordan all vitenskap handler om å søke sannheten. Nå gjelder det å sikre at rasjonell sannhetssøking får den plassen samfunnet trenger, sier Graver.

 

Faglig initiativ. Tidsskriftet Nature skrev nylig på lederplass om «snikende akademisk kapitalisme» og at trenden med å drive universiteter som om de var forretninger nå har kommet til Skandinavia. I Aftenposten hevdet biolog Dag O. Hessen forrige uke at myndighetene i økende grad ønsker forskning som er innrettet mot kommersiell innovasjon på bekostning av såkalt nysgjerrighetsdrevet forskning. Også Graver har vært kritisk til økende styring av universitetene. I Morgenbladet har han advart mot en forskningspolitikk som baserer seg på «et strategisk nytteperspektiv». Samtidig har han vært opptatt av at forskning også bør være samfunnsrelevant, og har gjennom karrieren brukt mye tid på samfunnsdebatt og på å lede offentlige utredninger og granskninger. Blant annet ledet han arbeidet med å foreslå etiske retningslinjer for oljefondet.

– Ser du på deg selv som frihetskandidaten, som skal forsvare akademia mot statlig målstyring og markedskrav?

– Det er viktig å bevare universitetsdemokratiet, men jeg opplever ikke at vi er i noen forsvarsposisjon. Universitetene har fått store ressurser til rådighet, og samfunnet har all rett til å stille krav. Men faglige ledere må ta initiativ til å vise at det er vi som best vet hvordan man leder et universitet og driver med forskning og undervisning, sier Graver.

 

Vil ha valgt ledelse. Ledelsesmodellene ved universitetene har vært et hett diskusjonstema de siste årene, særlig hvorvidt rektor skal være valgt eller ansatt. Regjeringen erklærte i fjor at tilsatt rektor og ekstern styreleder skal være normalordningen i Norge, men Universitetet i Oslo har foreløpig holdt stand, sammen med universitetene i Bergen og Tromsø. Graver går nå til valg på at både rektorer og dekanene, som leder fakultetene, også i fremtiden bør velges demokratisk. Mer generelt sier han at han vil styrke den faglige ledelsen av universitetet.

– Problemet i dag er at faglige ledere, og også de vitenskapelige ansattes styrerepresentanter, ofte kommer i en rolle der de må respondere på forslag og utkast som er utarbeidet administrativt. Vi må få en bedre balanse mellom faglig ledelse og administrative enheter, sier Graver, som selv var dekan ved Det juridiske fakultet i syv år.

 

Viderefører livsvitenskap. I Ottersens rektorperiode har storsatsningen på livsvitenskap stått helt sentralt – en satsning hvor konkurrenten Svein Stølen er styreleder. Juristen Graver sier han vil videreføre prosjektet, som er det største i universitetets historie, og at dette er en av grunnene til at han har fått med seg molekylærbiologen Inger Sandlie i rektorteamet. «Hun kjenner feltet godt og har vært med i livsvitenskapsatsningen fra starten.» Sandlie er kjent for å ha gjort grunnleggende oppdagelser innen immunregulering som også har ledet til rekordmange patenter. Hun er en sentral figur i den gryende norske biotekbransjen, og har vært med på å etablere flere lovende selskaper, deriblant Vaccibody, som utvikler kreftvaksiner.

– Vi mener likevel det er viktig at livsvitenskapen ikke finansieres gjennom nedbygging av andre disipliner. Det er særlig viktig at humaniora og samfunnsvitenskap ikke blir salderingsposter, sier Hans Petter Graver.

 

Vil fremme undervisning. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har denne uken varslet at han gjennom den kommende stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning vil kreve at lærestedene innfører belønningssystemer for god undervisning, og ikke bare forskning. Universitetet i Bergen fortalte samtidig at de vil gi lønnsøkning til forskere som satser på undervisning. Fra februar skal man der kunne søke om å få tittelen «fremragende underviser» og få 50 000 kroner i lønnsøkning, ifølge NRK.

– Vil du vurdere det samme ved UiO?

– Ja. Vi må videreutvikle pedagogisk kompetanse, systematisk evaluering og styrke utdanningsledelse for å fremme fremragende undervisning. Dette kan innebære blant annet at ansatte i forskerstillinger gis mulighet til å undervise, at ansatte i lektorstillinger har tid til å forske og at fremragende undervisning meritterer for opprykk.

– Undervisning og læring er veldig viktig. Av denne grunn har jeg med Jan Frich som kandidat som viserektor for utdanning. Jan var prosjektleder for utviklingen og implementeringen av et nytt medisinstudium – «Oslo 2014». Vi vil blant annet skape nye arenaer på tvers av fakultetene for flerfaglig team- og prosjektarbeid og tverrprofesjonell læring, samt skape økt valgfrihet i utdanningene gjennom økte muligheter for å kombinere emner på tvers av program, fakulteter og utdanningsinstitusjoner, sier Graver.

Ved dette valget har styret ved UiO, av frykt for at for få reelle kandidater skulle stille til valg, for første gang opprettet en «søkekomité», ledet av pedagogikkprofessor Vibeke Grøver, som leter etter kandidater både ved UiO og eksternt. Graver er, ifølge Khrono, blant dem som er blitt kontaktet. Komiteen skal levere sine forslag til kandidater innen 10 februar.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse