En rusromantisk aften

Dagens romjulsgave: Hver dag åpner vi en artikkel fra året som har gått, som vi mener er verdt å lese, enten på nytt eller for første gang. Om denne skriver journalist Emma Tollersrud: «Mens politi og politikere ytrer stor bekymring, jubler andre over at bruken av MDMA og psykedelika har nådd rekordhøyder i Norge. – Sunt for folkehelsen, sier Pål Ørjan Johansen, talsperson for Emma Sofia, som vil anvende stoffene som legemidler. Vi ble med ruslobbyen på fullmånefest.»

På et stort, gammelt loft i Skippergata 22 ligger over hundre kropper paddeflatt utover tregulvet. De puster tungt, noen gisper, andre sukker, de krøller seg rundt og inn i fosterstilling eller opp i knestående. Et instruktørpar sitter på huk på scenen omkranset av stearinlys, planter og malerier.

«Kjenn huden på fingertuppene. Finn senteret i hånden og ha bevisstheten din der. Du kan tappe inn på følelsene her og derfra inn i sentret av din kropp», sier Kristiane Bryn og fyller rommet med en lav, halvt malende, halvt messende stemme.

De mange menneskene, flesteparten av dem unge, men også småbarn og eldre, er invitert hit av Emma Sofia, en interesseorganisasjon som arbeider for å styrke tilgangen til kvalitetskontrollert MDMA og psykedelika til lovlige formål. Nå er de her for å markere fullmånen. Det begynner med en reise inn i yin-yoga-universet.

«Vi har reist inn i forward bend, og vi reiser dypere inn. Idet du slapper mer av, så slipper du opp for tyngdekraften. Trekker deg opp til kosmos. Tyngdekraften ååååpner opp i deg», sier ekkostemmen.

Heiagjengen. Siden foreningen ble startet i 2015 og åpnet for medlemmer i juni 2016, har interessen og engasjement vokst raskt, forteller de ansvarlige. Dette arrangementet er helt utsolgt, og før jul var det smekkfullt på et seminar om rusfilosofi med filosof Ole Martin Moen på Chateau Neuf. Deres lukkede Facebook-gruppe har nå over 6000 medlemmer. Flere fremtredende samfunnsdebattanter, som Dagbladet-kommentator Aksel Braanen Sterri, høyrepolitiker Bård Standal og tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund, har tatt budskapet ut i avisspaltene.

Denne uken gikk lege Anders Danielsen Lie hardt ut mot det han mener er ukritisk feiring av rusmidlers terapeutiske potensiale.

Er dette altså heiagjengen, «rusromantikerne» Lie sikter til?

– Jeg tror ingen kjenner seg igjen stråmannsbeskrivelsen til Lie. Mange her har personlig erfaring med MDMA og psykedelika og ser at dette kan ha en positiv effekt på kulturen vår og i medisinsk behandling. Men de er opptatt av å bli respektert, sier Pål Ørjan Johansen, klinisk psykolog og stifter av Emma Sofia.

For anledningen er han kledd i en hvit, løstsittende linbukse. Han gløder når han snakker, med store øyne og gestikulerende hender. Fra de han møter, får han varme klemmer og smil.

Forbud og folkehelse. Diskusjonen om rusmidler som legemidler skjer parallelt med det som omtales som en partyrelatert MDMA-boom. Ifølge EUs årlige narkotikarapport, er det et av de mest populære sentralstimulerende midlene blant Europas unge. I 2015 rapporterte Kripos om rekordbeslag av MDMA i Norge, og det fortsatte å øke i 2016. Oslo er på MDMA-toppen blant 50 europeiske byer, ifølge analyser av avløpsvannet i helgene, skrev VG den 14. desember.

Johansen mener det sannsynligvis er positivt for folkehelsen.

– Med økt kunnskap om risiko og effekter, så er det naturlig at oppegående mennesker velger å bruke MDMA. Det er et fundamentalt menneskelig mål å søke lykke og selvforståelse, og mange rapporter sier at det skjer, og det  finnes ingen seriøs faglig debatt om hvorvidt psykedelika og MDMA er farligere enn alkohol eller ikke. Tvert imot er det enighet om at disse stoffene ikke er spesielt farlige, sier Johansen.

Kroppene på gulvet, jenter kledd i fargerike tights og gutter i løse linbukser, kommer opp på alle fire.

«Spør deg selv: Hvor vil knærne være i dag? Svaret finner du ved å komme i kontakt med din indre autoritet. Din kropp, ditt tempel. La kroppen din få uttrykke seg. Hva finnes på innsiden?», maler stemmen.

Johansen har forsket på stoffene i ti år og jobber aktivt for avkriminalisering. Han føler seg ikke truffet av kritikken om at entusiasmen er overdrevet og potensielt farlig.

– Du finner ikke at jeg sier noe sterkere enn at MDMA og psykedelika kan ha potensiale i behandlingen av syke som vi i dag har relativt dårlig behandlinger for. Jeg er enig i at man må være nøktern. Det er ikke riktig å si at vi har lite data på MDMA og psykedelika. Vi har mye studier når det gjelder effekt og risiko. Men jeg er helt enig med Lie i at vi trenger flere studier.

– Hva sier du til de som mener du er en aktivist?

– En klimaforsker vil ikke bli vurdert som en aktivist. Det er en forskers ansvar å si fra hvis lover og regler strider mot konsensus på feltet. Ville du konfrontert en forsker på alkohol med at han drikker alkohol?

Johansen understreker at forbudspolitikken ikke bør sammenblandes med behandlingsspørsmålet.

– Ruspolitikk kan ikke diktere behandlingsvalg. Hva man velger å gjøre innenfor behandling, kan ikke diktere ruspolitikk. Både på rusfeltet og i behandlingsvalg må man vurdere risiko. Hvis en person får en hjerneskade av fotball, kan vi ikke bare se på de negative sidene ved fotball. Vi må veie sidene opp mot hverandre. Slik er det også her.

Han sier psykedelika ikke er avhengighetsdannende og at det så å si er umulig å overdosere når det kommer til vitale funksjoner og respirasjon.

– Du kan finkjemme amerikanske medier etter dødsfall som følge av psykedelika, og du finner cirka ett i året.

Hjertet åpner seg. I bortimot to timer har kroppene ligget slik, nærmest urørlig, og lyttet til ekko og luktet på røkelse, med øynene lukket under skråtaket. Innimellom høres snorking. Den ene av instruktørene, Cristo Baltazar, lister seg rundt i rommet med en ball med røkelse. «Tanker kommer, tanker går. Pusten, den består. Hjertet åpner seg», synger han stille.

«Mennesker har alltid likt å reise sammen. Vi reiser til Syden og langt av sted. Men vi har alt tilgjengelig i en reise innover i oss selv», sier instruktør Kristiane Bryn.

Denne yin-reisen går mot slutten. Kroppene reiser seg på huk, og samtlige stemmer i et langt ohm, en nynnende sang. Noen slår over og begynner å hyle som ulver opp mot skråtaket.

«Vi har reist inn i kosmos, opp til fullmånen», avslutter stemmen, før en dj begynner å pumpe ut gyngende elektronisk musikk fra kraftige høyttalere.

Johansen lister seg barbent over i den andre enden av lokalet og setter seg i lotusstilling på en rød pute. På spørsmål om mennesker er ruset nå, understreker han at det ikke er tillatt å ha med eller bruke rusmidler.

– Disse stoffene forbindes med party, men også settinger som dette, med meditasjon, yoga, klemming og fri dans. Ser du at det kan føles fremmed for noen?

– Det er mye lek og helbredelse som foregår her på dansegulvet. Det er mange som danser med MDMA eller psykedelika og reflekterer over livet sitt og samtaler om ting.

Johansen peker på toåringen som står midt på dansegulvet og gynger beina og vifter med armene.

Han mener det ikke er en motsetning mellom denne løse, spirituelle settingen med dans, yoga og meditasjon, og potensiell behandling.

– Noen mennesker har behov for strukturerte behandlingsrammer for å få hjelp. Men andre mennesker kan få hjelp med friere behandling. Å endre og få en sunnere, mer åpen og inkluderende ruskultur vil være veldig positivt, sier han, sier han.

Og der er også koblingen: Det er nettopp den økte følelsen av nærhet og frihet som vil være stikkord i fremtidig behandling, mener Johansen.

–  Det er translasjonsforskning som gjør feltet interessant, vi overfører kunnskap fra grunnforskning og psykofarmakologi til psykoterapi, sier han.

– At internasjonale fagmiljø finner feltet spennende handler ikke bare om de randomiserte studiene, men også om det vi vet om følelsesmessig læring og psykoterapi, det vi vet om fryktavlæring, og det vi vet om MDMA. At MDMA gjør det lettere å snakke å vanskelige hendelser som ellers gjør deg overveldet, redd og skamfull.

– Hvorfor er frontene i debatten så steile?

– Det er veldig mye misforståelser og en del prestisje som står på spill. Det tar bare litt tid å oppklare inngrodde, gamle holdninger. Det er bare å ta tiden litt til hjelp, og så setter folk seg litt mer inn i temaet. Da ordner det seg, sier han.

Sjamanisme. På Emma Sofias forum på Facebook minner noen om Gandhi-sitatet «First they ignore you, then they laugh at you, then they fight you, then you win». Johansen mener det er åpenbart at MDMA og psykedelika er på vei inn for fullt, også i terapi.

– Det er en naturlig utvikling som vi bare hjelper litt på vei. Risikoprofilen til psykedelika er slik at det ikke bør begrunnes at man bruker det. Det faller innunder ens privatliv. Vi har ikke noe folkehelserasjonale for å forby psykedelika, mener han.

Bassen pumper kjapt ut i rommet, og yogamatter er rullet vekk. En tyve-tretti mennesker står og gynger, noen i store, akrobatiske bevegelser, andre i en mindre, intim radius, alene og rundt seg selv. En guttegjeng står i ring med hendene på hverandres skuldre.

Midt i det står Julia og Morten (29), tett omslynget.

– Ayahuasca åpnet det opp for meg, sier Morten, og viser til urteteen som brukes av sjamaner i Sør-Amerika for å gå inn i transe.

– Jeg oppdaget at jeg var så mye bare oppi hodet mitt. Så kjente jeg den klare følelsen av å være mer i kroppen. Først var det veldig vondt. Men da det fikk slippe fri, så var det veldig deilig, sier han.

Han anslår at han har tatt MDMA anslagsvis 10 ganger, i tillegg til å ha tatt LSD og Psilocybin (sopp) flere ganger. Til daglig jobber han som advokatfullmektig. Nå har han kledd seg i en beige kjortel, løse bukser og et halskjede i tre og danser med runde, gyngende bevegelser.

– Er du en rusromantiker?

– Jeg har sikkert vært det til tider. Jeg kan forstå de som er det, som befinner seg i en oppvåkning der det skjer fantastiske ting i livet. Det første man da vil gjøre er å fortelle andre om den opplevelsen. Men så kan man lande litt.

– Si at du bruker det til selvutvikling! Roper Julia andpustent fra siden.

– Har dere brukt det sammen?

– MDMA har vi brukt sammen, senest i Berlin for en uke siden. Det ga en connection. Jeg er sånn som er veldig mye oppi hodet, men da vi var på det, så måtte jeg jobbe, komme meg ut av tankespinnet, bekymringene og blokadene. Med dans eller med å synge. Og på et punkt klarte vi å slappe mer av, sier Julia.

– Hva synes dere om debatten og den skepsisen mange gir uttrykk for når det gjelder bruk av MDMA og psykedelika?

– Man kan jo bare se her. Det er masse folk som danser, barn som løper rundt, på et utested. Det er helt merkelig. Men en veldig hyggelig og rolig stemning. Jeg forstår at det er frykt og usikkerhet.

Ubehagelige opplevelser. Da Morten først fikk befatning med rusmidlene, var det med et personlig utgangspunkt, en nysgjerrighet på om han kunne behandle seg selv. Det var menneskelige plager, angst og depresjon, kanskje litt mer enn gjennomsnittet, forteller han. Han leste bøker om østlig filosofi, så om folk som hadde prøvd LSD. Og så bestilte han det på internett.

– Jeg vil ikke anbefale andre å gjøre det på denne måten. Det er best å ha noen som guider deg gjennom opplevelsen som har prøvd det selv. En trygg setting og kunnskap. Hvis du bare prøver fem gram sopp, kan du få ganske ubehagelige opplevelser.

– Mener du det er et poeng, en rett til å styre og ta ansvar for seg selv?

– Vi har en veldig positiv kultur rundt alkohol. Det gjør at alkohol som er en av de verste stoffene, ikke skaper så mye problemer som det kunne skapt. Man vet at man drikker en øl og ikke en flaske sprit når man er på kafé. Det vet man kanskje ikke med sopp.

– Ser du at det kan ha negative konsekvenser hvis veldig mange begynner å bruke dette?

– Hvis det plutselig var null regulering, så ville det oppstått masse rare ting. Bruker man det hver helg, er det ikke så positivt.

– Mener du at et miljø som Emma Sofia bør løfte frem flere av de negative sidene?

– Vi burde jo egentlig det. Det er vanskelig når man som miljø er under angrep. De som startet dette, ble arrestert av politiet for 0,5 gram sopp. Det er helt meningsløst. Er man under angrep, blir man hardere.

Morten forteller at han gjerne skulle innviet både venner, søsken og foreldre i opplevelsen av MDMA og psykedelika, for å komme nærere. Ofte føler han seg stigmatisert, møtes med skeptiske blikk.

– Det er vanskelig å forklare dette overfor folk som ikke forstår. Det ligger godt indoktrinert i hele verden at dette er skummelt. Først sier de at det er ulovlig. Men når jeg kommer til bunns i hvorfor vennene mine ikke vil prøve, så handler det alltid om en indre frykt, frykten for å bli avhengig, gjøre noe galt, endre livet. Det skjønner jeg. Jeg skulle ønske jeg ikke var nødt til å begå lovbrudd for å være meg selv, gjøre det jeg føler er riktig i mitt eget liv. Jeg føler en viss uro, jeg også.

Artikkelen ble oppdatert 13/1 2017.