Annonse

Annonse

00:00 - 06. januar 2017

— Det er litt skummelt

Hva skal til for at kapitalen tar klimahensyn? Øystein Dørum, den nye sjeføkonomen i NHO, mener ønsket om å gjøre godt ikke er nok.

Blågrønn: Det er altfor mange som ikke er villige til å avsløre sitt politiske ståsted, mener Øystein Dørum, NHOs nye sjeføkonom og Venstre-mann, men legger til at partimedlemskap ikke betyr at man er enig med partiet i ett og alt.

DETTE ER SAKEN

  • Hvert år arrangerer Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) sin års­konferanse. Tema i år var «Made in Norway – på jobb for en grønn fremtid».
  • Øystein Dørum er nyansatt sjeføkonom i NHO. De siste årene har han vært sjeføkonom i DNB Markets, og en kjent økonomikommentator i media. Han er også bror til rockemusikeren Aslak Dørum, og kjent som musikkentusiast.

– La oss puste litt før vi går løs på makroøkonomien. Er dere blitt så gale, du og de andre her på NHOs årskonferanse, at når dere er på storbyferie, så går dere og koser dere i byens finanssentrum?

– Nei, jeg er i alle fall en nostalgiker av rang. Du finner ingen som er mindre entusiastisk til Barcode enn meg.

– Altså husraden i Bjørvika i Oslo, hvor din arbeidsgiver inntil nylig, DNB, bor?

– Ja visst, men i Oslo er jeg mer glad i Bergfjerdingen og Damstredet, så også utenlands oppsøker jeg museer og gamle bymiljøer.

– Årskonferansen er et vekkelsesmøte for grønn kapitalisme. Noen av oss begynner å bli svake i troen og lurer på om ikke nullvekst, som vår generasjon skrev stil om på skolen, inspirert av Framtiden i våre hender, er det som må til.

– Jeg ble spurt av det samme av Ekko i P2. Og hørte mens jeg snakket at jeg svarte litt rundt. Det blir lett det.

Jeg er smertelig klar over at jeg hverken forutså finanskrisen eller oljeprisfallet, og at jeg i fjor undervurderte hvor mye boligprisene ville øke.

– Gitt den nye jobben? NHO har 25 000 bedrifter som medlemmer og alle vil vokse.

– Nettopp, men det jeg uansett vil si, er at når man lever i vår del av verden vil man fort mene at vi har kommet langt, og kanskje langt nok. Men du kan ikke si til den gjennomsnittlige inder og kineser at det er nok vekst. Så er det også en annen dimensjon: Den dynamikken vekst skaper er nødvendig for å skape nytenkning. Mennesker er motivert av å bli bedre i det de gjør. Bedrifter er motivert av penger. Hvis vi lener oss tilbake, mister vi initiativet vi trenger også for å løse klimakrisen.

– «Tar kapitalen klimahensyn?» Det er tittelen på ditt foredrag. Hva blir svaret?

– Det er litt skummelt, det jeg skal si, nemlig at jeg ikke tror det er en farbar vei å satse på at etikk og moral skal redde klimaet. Ikke at jeg mener den enkelte forvalter, investor eller pensjonskunde er uetisk, men når det kommer til marginene, er det pengene som avgjør. Når jeg snakker med forvaltere om grønne obligasjoner, sier de: «Jo da, fint det, men det som avgjør om du får bonus og klapp på skuldren når året er omme, er om du, i for eksempel KLP, har gjort det bedre enn Storebrand.» Hvis kapitalen går med på laget, er det fordi det er lønnsomt å ta klimahensyn.

– Det var en interessant fremmed fugl her i Norge på 1980 og -90-tallet, Carlos Joly, het han og var argentiner og finansmann. Han startet opp de første grønne investeringsfondene, blant annet for Storebrand. Men 20 år senere kan jeg fortsatt ikke bestemme at Storebrand skal forvalte mine pensjonspenger fossilfritt.

– Dette er ikke mitt fagområde, men vanligvis vil det være bedriften som bestemmer for deg. Selv fikk jeg muligheten til å velge andelen aksjer da jeg gikk over fra ytelsespensjon til inskuddspensjon.

– Samme her, men ennå ikke grønt, eller fossilfritt.

– Et slikt system ville være krevende å administrere, er jeg redd.

– Skulle tro man kunne gi oppdraget til app-folket, som det myldrer av på konferanser som denne?

– Enig, men så finnes det også et nærmest paternalistisk argument mot å overlate slike valg til den enkelte. Ikke at folk er dumme, men mange kan ha begrenset kunnskap og velge å legge alle eggene i en kurv, for eksempel i sjokoladefabrikker. Du kan ha flaks, at sjokolade går bedre enn alt annet, men …

– Oljefondets etiske retningslinjer skjerpes jevnlig. Vi tåler tanken på litt mindre lønnsomhet i oljefondet enn vi gjør med vår egen pensjon, kanskje?

– Oljefondet har et eget fond for klimainvesteringer, men sett fra utsiden ser det ut som et stebarn i deres forvaltningssystem, noe som er pålagt dem utenfra. Slik fortoner det seg fordi det ikke passer inn med forvaltningsmodellen deres som helhet. Hvis du, som oljefondet, har i oppgave å levere høy risikojustert avkastning til det norske folk, og du mener klima har betydning for risiko, må du ta klima inn i hovedmodellen din, investere i de firmaene du tror vil tjene på klimatiltak, og selge deg ut av de andre.

– Det var akkurat det Stortinget tvang oljefondet til i 2015, å selge seg ut av kullindustrien. Til miljøbevegelsens begeistring. Men han som hadde bygget opp etisk forvaltning av oljefondet, fra Finansdepartementet side, Martin Skancke, var raskt på pletten og kalte det symbolpolitikk og sinnelagsetikk?

– Han er inne på noe av det samme jeg prøver å få frem. Så lenge du er eier i et kullselskap, har du muligheten til å påvirke det selskapet til å legge om kursen. Brutalt sagt kan det være slik at hvis de etisk opptatte investorene selger seg ut, vil det være andre, helt uten klimahensyn, som kjøper kullselskaper. Siden det tar noen år før prising av karbon er ordentlig virksomt, vil de gjøre store penger.

– Før var det bare LO som holdt seg med en sjeføkonom, og lenge var dette Juul Bjerke, far til DNB-sjefen Rune. Siden dukket tittelen opp i banker og i mange interesseorganisasjoner. Er dere mest et ansikt utad, eller danser institusjonene etter sin sjeføkonoms pipe?

– Nei. Jeg kunne ha svart tja, men la meg svare nei. Beslutningene som fattes er farget av uendelig mye mer enn mine innspill. Men jeg tror at jeg på en god dag kan hjelpe folk til å forstå det bildet vi er en del av.

– Evaluerer du dine egne spådommer om hva som skal opp og ned?

– Ja, og jeg er smertelig klar over at jeg hverken forutså finanskrisen eller oljeprisfallet, og at jeg i fjor undervurderte hvor mye boligprisene ville øke.

– Mindre medlemsbedrifter lurer alltid på om de får noe igjen for å betale medlemskap i NHO, og lønna til en sjeføkonom. Vil en baker i Kristiansand kunne ringe sjeføkonomen og spørre om utsiktene for prisutviklngen på sukater og korinter?

– Jobben har to dimensjoner. Sammen med de andre samfunnsøkonomene i NHO håper jeg å bidra til at samfunnsøkonomisk tankegang får en sentral plass i de politikkrådene NHO gir. At de har plassert meg i ledelsen, tyder på at det er dette de ønsker. Det andre er å være med på slikt som dette, være såkalt profilert. I min gamle jobb holdt jeg 170–180 foredrag i året. Nå skal jeg også reise land og strand rundt og prate.

– I DNB var du forfriskende ublu ved å gi tilkjenne at du er Venstre-mann. Kan du si det høyt i NHO? 

– Det håper jeg. Det er altfor mange som ikke er villige til å avsløre sitt politiske ståsted. Det er jo en realitet at jeg er medlem av Venstre og satt i styret en del år i Oslo Venstre på åttitallet og i Asker Venstre på nittitallet. Jeg har alltid ment at et partimedlemskap er et slags verdivalg, og at det ikke innebærer at man er enig med partiet i ett og alt. Det er slett ikke slik at det jeg sier som økonom er tuftet på Venstres partiprogram. 

– Har du lest Jens Stoltenbergs bok? 

– Ja. 

– Han skriver fint om seg selv som troende keynesianer og disippel av professor Steinar Strøm, som står i direkte apostolisk suksesjon etter Ragnar Frisch, Trygve Haavelmo og Leiv Johansen. På hvem sine skuldre står du?

– Vi hadde Steinar Strøm, begge to, i makroøkonomisk planlegging. Det faget vet jeg ikke om eksisterer ennå. Det handlet mye om samfunnsplanlegging i Sovjetunionen og Jugoslavia. Men jeg må, i likhet med Jens Stoltenberg, medgi at jeg bærer med meg mye arv fra syv år i Finansdepartementet. 

– Se på dette gamle avisklippet, spalten «Nytt fra statsråd, 1994». Her utnevnes dere til avdelingsdirektører og underdirektører i Finansdepartementet, både dagens sentralbanksjef Øystein Olsen, Aftenpostens økonomimann Ola Storeng, deg selv, og den nevnte Martin Skancke. Hva skal man utlede av dette?

– At Norge er et lite land. 

– Og at etablerte motparter, LO og NHO, presse og politikere, er stort sett enige?

– Ja, på en del områder. Både LO og NHO har et overordnet mål om et ryddig og velfungerende arbeidsliv. Før jeg begynte i denne nye jobben, har jeg også stadig skrytt av den norske modellen og pekt på at det ikke tok mange ukene fra toppmøtet i Opec i desember 2014, og fallet i oljeprisen, til man i Norge fikk i havn et svært moderat lønnsoppgjør, uten streiker, uten konflikter.

Annonse