Annonse

Annonse

00:00 - 06. januar 2017

Aslak Bonde om fredning av EØS-avtalen

EØS-avtalen blir sjelden diskutert fordi Ap og Høyre har fredet den. I år kan det bli annerledes, skriver Aslak Bonde.

Da Frank Bakke-Jensen ble utnevnt til Europaminister uken før jul, fant avisen Nationen ut at han hadde skrevet en meget EU-kritisk kronikk i 2013. Høyre-mannen Bakke-Jensen beklaget straks at han hadde skrevet om EUs mange mangler og han forsikret avisen om at han nå ikke lenger sto inne for sin tidligere påstand om at han «alltid har vært skeptisk til EU og norsk medlemskap».

Denne uken skrev Nationen at oppslaget bygget på en vesentlig feil. Dagen etter at kronikken sto på trykk i Finnmark Dagblad i valgkampen 2013 kom det en beriktigelse om at det var Frps førstekandidat i fylket, og ikke Høyres som var forfatter. Beriktigelsen ble ikke plukket opp av Nationen før jul og heller ikke av Frank Bakke-Jensen. Han dementerte villig vekk et avvikende EU-syn som han trodde han hadde hatt, men likevel ikke hadde.

 

Saken er illustrerende for norsk politikks forhold til EU. Få bryr seg. Ikke ble det oppstyr da Nationen skrev at Europaministeren hadde vært en tviler og nå var en værhane. Ingen ser ut til å feste seg ved at statsråden faktisk trodde at han hadde ment noe annet om EU for fire år siden. Både han og omgivelsene bortforklarte det vel med at man bør være skeptisk til EU, dersom man skal vinne mange stemmer i Finnmark. Og litt juks er lov i en sak der påstandene aldri blir etterprøvet. Norges EU-tilknytning gjennom EØS-avtalen er så grunnfestet at det aldri blir stor debatt om den.

 

Frank Bakke-Jensen kan oppleve at han havner ved forhandlingsbordet sammen med de EU-skeptikerne han selv ikke husket at han ikke var.

Kanskje er det dette Per Sandberg også baserer seg på når han for tiden fremstår som både tilhenger og motstander av EØS-avtalen. Som fiskeriminister er han forpliktet av regjeringsplattformen og sier ja til EØS. Som nestleder og leder i Frps programkomité, sier han at han ville ha stemt nei til EØS, om det var en avstemning i dag. Da partileder Siv Jensen i romjulen ble spurt om å kommentere Sandbergs doble standpunkt, fastslo hun uten forbehold at Per Sandberg ikke er en motstander av avtalen.

Forvirringen til tross. Statsminister Solberg er ubekymret. Hun garanterer at hennes regjering ikke vil gjøre noe som svekker vår forbindelse med EU. På spørsmål om det er vanskelig å leve med Frps nytenkning, svarer hun stort sett med å vise til at også den rødgrønne regjeringen hadde statsråder som var EØS-motstandere. Aps ledelse gjorde det samme som hun gjør: Stilte et absolutt krav til samarbeidspartiene om at de ikke skal tukle med EØS-avtalen. Både for Ap og Høyre er spørsmålet om vår EU-tilknytning viktigere enn regjeringsmakt. De andre partiene godtar holdningen, og lar de to største bestemme.

 

Enn så lenge. Det nye nå er at Storbritannia skal melde seg ut av EU og at norsk Høyesterett i spørsmålet om havnekonflikten i Drammen har bestemt at EU-reglene om fri etableringsrett overkjører norske arbeidslivsregler og den internasjonale ILO-konvensjonen som gir fagorganiserte havnearbeidere fortrinnsrett til å laste og losse.

Høyesterett avgjorde saken i plenum og det var et ganske stort mindretall blant dommerne. De fagorganiserte havnearbeiderne har i tillegg såpass store privilegier at selv Dagbladet på lederplass støttet Høyesterettsdommen som gikk dem imot.

Likevel kommer dommen til å virke sterkt inn på debatten i fagbevegelsen. Da EØS-avtalen ble vedtatt, garanterte Aps og LOs ledelse at man aldri ville komme i en situasjon der EUs regler overkjørte norske arbeidslivsregler. Nå som det har skjedd, er sannsynligheten økende for at flertallet på LO-kongressen vil kreve reforhandling av EØS eller revidering av norsk lovverk slik at det sikrer arbeidstagernes rettigheter og øker mulighetene for å bekjempe sosial dumping.

Begge deler er i utgangspunktet umulig for Jonas Gahr Støre å godta, men han viste allerede i romjulen at han kan la seg presse. I et intervju med Klassekampen gjorde han noe så uvanlig som å beklage Høyesteretts dom. Det er veldig nær grensen for å blande seg inn i andre statsmakters anliggender.

 

Statsministerkandidaten gikk så langt fordi han vet at det er mye som står på spill. Et vedtak både på LO-kongressen og på landsmøtene til Sp, SV og Frp om å reforhandle EØS-avtalen kan komme akkurat samtidig med at Storbritannia setter denne avtalen i spill.

Verken britene eller EU ønsker i utgangspunktet å innlemme Storbritannia i EØS, men det kan likevel skje på grunn av mangelen på andre alternativer. Selv om britene vil ha andre målsetninger for sin EU-tilknytning enn de fleste norske EØS-motstandere, vil målet om å endre dagens avtale være felles.

Europaministeren Frank Bakke-Jensen kan oppleve at han havner ved forhandlingsbordet sammen med de EU-skeptikerne han selv ikke husket at han ikke var.

Annonse