Fortsatt stabilitet i Ghana er avgjørende for hele Vest-Afrika, og viktig for verdens kamp mot islamistisk terror.
Vi er overfôret på presidentvalgdekning i vestlige medier. Først USA, og nå venter fem måneder med spekulasjoner rundt hvorvidt høyrepopulisten Marine Le Pen tar makten i Frankrike. Allerede søndag kan hennes meningsfelle Norbert Hofer vinne i Østerrike. Det blir i så fall en stor triumf for Europas høyrepopulister.
Men la oss et øyeblikk rette blikket mot Afrika. Der vant sannsynligvis Gambias diktator gjennom 22 år, Yahya Jammeh, presidentvalget torsdag denne uken, uten at det sier så mye om hans folkelige legitimitet. Da er det mer oppmuntrende å se på Ghana, som er blitt en stormakt i Vest-Afrika takket være olje, høy vekst og fredelige valg.
Onsdag 7. desember avvikles neste valg, hvor sittende president, sosialdemokraten John Dramani Mahama, utfordres av høyrepolitikeren Nana Akufo-Addo. De fem andre kandidatene har ingen sjanse til å bli valgt. Politisk er det lite som skiller de to, og ulikt andre afrikanske land, blir de heller ikke støttet av hver sine etniske grupper. Personlighet og historie avgjør utfallet.
Den 72 år gamle Akufo-Addo ble kandidat mot partiledelsens vilje gjennom et nominasjonsvalg. Han er tidligere utenriksminister og har tapt to presidentvalg før. Han er ingen folketaler, og likevel er han populær.
Hans motstander, som først ble president sommeren 2012 da forgjengeren John Atta Mills døde brått, er derimot en god taler og en fremtidsrettet politiker som sier det utenlandske investorer vil høre. Men han kritiseres for manglende handlekraft, ikke minst overfor Ghanas omfattende korrupsjonskultur.
Det er ingen troverdige meningsmålinger som viser hvem som er favoritt, og blant utenlandske diplomater i hovedstaden Accra er det antatt at valget blir svært jevnt.
Ghana begynte i 2011 å tjene penger på å selge olje og gass fra felt utenfor kysten, og siden da har landets bruttonasjonalprodukt vokst i rekordfart. I 2014 var veksten på hele 14 prosent, i år er den beregnet å bli 5,2 prosent, ifølge Verdensbanken. En lang rekke norske selskaper er etablert i landet, de kan offshore oljevirksomhet, må vite, og omsatte for 870 millioner kroner i landet i 2014. Det høres kanskje ikke mye ut, men i et land som fortsatt må regnes som et u-land, er det betydelig.
Norsk bistand er begrenset til programmet Olje for utvikling – denne helt særegne bistanden som går ut på å utdanne oljebyråkrater i å gjøre svart gull om til velferd for folk flest.
Det viktigste ved valget onsdag er at det går fredelig for seg. Vaktholdet er skjerpet, terrorister opererer i flere av nabolandene, og alt tyder på at de ønsker å slå til også i Ghana. Den største trusselen kommer fra Al-Qaida i det islamske Maghreb (AQMI), som har base i Mali og sto bak terrorangrepet mot Statoil-anlegget In Amenas i Algerie i januar 2013. Denne gruppen angrep folk på en strand i Ghanas naboland Elfenbenskysten i mars i år og drepte 19. Det var første gang de greide å gjennomføre et terrorangrep sør for Sahel.
Fortsatt stabilitet i Ghana er avgjørende for hele Vest-Afrika, og viktig for verdens kamp mot islamistisk terror. Ghana, senteret i det en gang så mektige Ashantiriket, vil i så fall kunne fortsette å være et fyrtårn for demokratisk og økonomisk utvikling i Afrika.