Aktuelt

Pinnsvinet og selvpiskerne

Hva slags pattedyr er egentlig Terje Tvedt? Den liberale eliten forsøkte å få svar. Med hjelp fra Terje Tvedt.

Du kan se hele arrangementet, som var organisert av Universitetet i Bergen, Aschehoug forlag og Fritt Ord, via Morgenbladets strømmeportal.

Winston Churchill sa det rett ut etter andre verdenskrig: Menneskerettighetene er vestlige idealer. Det har vi i dag glemt, mener Terje Tvedt. Etter Suezkrisen og opprøret mot kolonimaktene på 1960-tallet begynte man å kamuflere disse verdiene – likestilling, demokrati, individuell rettigheter – som universelle verdier. Det var rett etter dette viktige tidsskiftet at Norge kastet seg inn i verdens bistandspolitikk.

– Norge sluttet opp om denne universalistiske språkbruken som om den var sann! sier Tvedt.

– Det er her vi må lete for å forstå det norske selvbilde.

For her oppsto det Tvedt kaller «den narsissistiske kosmopolitt»: En skikkelse som ønsker å forene hele verden, men kun ser seg selv og sine verdier i den verdenen, og ikke de radikale forskjellene som finnes i menneske- og verdisyn rundt om på kloden. Dette ser ikke de politiske elitene, mener Tvedt, og det er en av grunnene til eliteopprøret vi ser i Vesten i dag.

Sånn. Det var en kort oppsummering av historiker, bistandskritiker og professor ved universitetetene i både Bergen og Oslo Terje Tveds tenkning, slik han la den frem i Morgenbladet sist uke, og så fremførte under et foredrag tirsdag denne uken. Eliten var til stede for å svare.

Norge sluttet opp om denne universalistiske språkbruken som om den var sann!

—   Terje Tvedt

Tre timer Tvedt. Det hele foregikk foran to fulle saler på Litteraturhuset i Oslo (de som kom sent, ble henvist til en prosjektor i naborommet). Helaftenen startet med en innledning fra arrangør og rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olen, om viktigheten av Tvedts stemme. Deretter en halvtimes analyse fra filmviter Søren Birkvad om en bistandskritisk dokumentar Tvedt var medprodusent på i 2005 og den «satanistiske vellyst» i Tvedts prosjekt. Så ble dokumentaren vist fra start til slutt. Hvorpå Tvedt selv holdt foredrag. Den liberale eliten – i form av Ap-leder Jonas Gahr Støre, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og førsteamanuensis i sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO, Cathrine Holst – ventet høflig før de omsider ble vist opp på scenen for å diskutere Terje Tvedt.

Selvpiskerne kommer. Der hentet Holst frem filosofen Isaiah Berlin for å forsøke å forstå hva slags type tenker Tvedt er. Berlin mente det finnes to typer intellektuelle: reven, som smetter hit og dit og som vi aldri vet hvor vi har, og pinnsvinet, som har én bærende idé som han banker inn igjen og igjen, og som han stadig vekk leter etter og finner bekreftelser på. Tvedt er sistnevnte.

– Det er jo ofte pinnsvinene som blir offentlige intellektuelle, som folk elsker og som får «bravo»- og «halleluja»-rop når de snakker, sa Holst fra scenen.

Tvedts budskap går særlig hjem hos dem som er kritiske til politiske eliter, mente hun.

– Men de liberale politiske eliter liker også å høre det han forteller, for de er ganske selvpiskende, sa hun.

For om det finnes én universell lov i norsk politikk, er det at man først må være enig for å kunne være uenig med Terje Tvedt. Det gjelder selv Jonas Gahr Støre, tidligere leder i bistandskjempen Norges Røde Kors.

Varsomme med fremmedhet. – Tvedts prosjekt er å gi en fremstilling av denne universalismen han beskriver. Den mener jeg er interessant, jeg mener det er viktig. Og jeg hilser velkommen stemmer som utfordrer vårt tankesett og vår utenrikspolitikk. Det er det for lite av, sa Støre.

– Men det er ikke det samme som å si at jeg er enig i all kritikken. Jeg leser Terje Tvedt som en som plukker sine biter for å få historien sin til å henge sammen. Det er mye mer mangefasettert. Jeg mener hans bilde av dette universalistiske godhetsregimet ikke stemmer med virkeligheten, sa Støre.

– Jeg har aldri tenkt at et det er noen universelle verdier Norge skal forfølge som et slags religiøst mål. Men jeg forbeholder meg for eksempel retten til å være mot dødsstraff, selv om det er land som praktisere det og selv om flertall av befolkningen der kan være for dødsstraff. Det er noe vi kan forfekte i internasjonale fora. Det er en universell sak, for meg.

Samtidig mente Ap-lederen vi må være forsiktige med å definere et tydelig språk om forskjeller, slik Tvedt etterlyser.

– Det er bra for vårt liberale demokrati at vi er varsomme med slike slutninger. For vi vet fra historien hva som skjer når vi sier en spesiell gruppe er farlig eller suspekt, og deretter går etter dem, sa Støre til forsamlingen.

De glemte massene. Men så slo prosjektoren som viste arrangementet i sal 2 seg av. Den hadde rett og slett stått på for lenge. En strøm av forsmådde publikummere fra den glemte salen forsøkte å snike seg inn i arenaen hvor ordskiftet faktisk foregikk. Andre gikk ut i natten på jakt etter andre samtaler. Showet var over.

Mer fra Aktuelt