Annonse
00:01 - 02. desember 2016

Flyktningkrisen ett år etter

Europa stenger dørene, men innenfor grensene er fjorårets flyktninger i ferd med å forandre både det politiske landskapet og økonomien i landene de kom til.

Da og nå: 23. oktober 2015 ble et tog av flyktninger eskortert over slovenske jorder til flyktningleiren Brezice. Der tusenvis av migranter i fjor krysset grensen mellom Kroatia og Slovenia, er det stille året etter. Til høyre: Trengselen var stor og situasjonen kritisk for migrantene på Keleti-stasjonen i Budapest 3. september 2015. Det nederste bildet er tatt samme sted 15. juli 2016. Foto: Jeff J Mitchell/Getty Images og Matt Cardy/Getty Images.
Annonse

En ungdom fra Darfur avhøres på en italiensk politistasjon. Med den elektriske batongen får han støt på støt, først i venstre ben, så i høyre ben, så brystkasse og mage, fordi han ikke vil følge ordre.

For å hindre flyktninger som kommer over Middelhavet i å reise videre oppover Europa, har Hellas og Italia etablert såkalte hotspots, der flyktningene blir tatt imot straks de går i land. Det virker, men til prisen av flere menneskerettighetsbrudd, forklarer Matteo de Bellis ved Amnesty Internationals Europa-kontor.

Er det dette den har drevet oss til, den store folkevandringen oppover Europa i fjor høst?

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Hvorfor ble akkurat bompenger den skjebnesvangre tuen – som velter regjeringen ut i krise og skaper protestpartier i kommuner over hele landet? Bompengene har til nå klart å betjene…»