Annonse

Annonse

00:00 - 09. desember 2016

En sterk fortelling

Hvor mange trusler har Amal Aden egentlig mottatt? Og har det egentlig noe å si? Aden vil ikke vise frem de 322 truslene hun hevder å ha fått etter en kronikk i Dagbladet, om innvandrere som er fiendtlige til det norske, men glade i utbetalingene fra Nav. Som åpent lesbisk, med kulturelt muslimsk og somalisk bakgrunn, er Aden utvilsomt utsatt. Truslene blir en garanti for at det hun skriver om er sant: Det eksisterer en voldelig somalisk subkultur som forakter Norge og nyter godt av den naive velferdsstaten.

Men ingen journalister kan bekrefte at de har sett de siste truslene som hun sier at hun har mottatt på mobilen sin, over 300. Fordi de heller ikke er anmeldt, spekuleres det nå i om de er reelle. Redaktøren for minoritetsavisen Utrop, som stiller spørsmål ved faktagrunnlaget for medieoppslagene om at Aden blir truet, er blitt stående alene. Å kreve dokumentasjon fra et åpenbart offer blir oppfattet som utidig mistenkeliggjøring. Politiet har rykket ut og sagt at de tar truslene mot henne alvorlig. Hele den snakkende klassen på Twitter og Facebook liker og støtter Amal Aden.

For deltagere og forvaltere av offentligheten elsker mønsterbryterne, de modige stemmene som tør der andre tier, som gir en stemme til de stemmeløse – særlig unge kvinner som gjør opprør mot før-moderne og patriarkalske kulturer. Nederlandske Ayaan Hirsi Ali er kanskje den fremste i rekken av ekstreme frihetskjempere med bakgrunn i islam. Her hjemme er Shabana Rehman Gaarder og Sara Mats Azmeh Rasmussen de mest kjente. Deres stunt – «mullaløftet» til Rehman Gaarder etter en debatt på Smuget i Oslo, og Rasmussens brenning av hijaben i forbindelse med 8. mars i 2009 – vakte internasjonal oppsikt. De nye, kontroversielle stemmene dyrkes og heies frem. Når hverdagen kommer, står de alene.

HER !

Annonse