Utenriks

Vidunderlige nye verden

Donald Trump har vunnet det amerikanske presidentvalget. Vi har gravd i arkivet etter forklaringer på hvordan det kunne skje.

Tidlig morgen, onsdag 9. november 2016, var det bare hypotetiske muligheter som gjensto for at Donald J. Trump skulle kunne tape presidentvalget. Kvart på ni gikk han på scenen på valgvaken og erklærte seieren. Hvordan kom verden til dette øyeblikket?

Øvre nedre middelklasse. I en kommentar forklarer Asle Toje at det ikke er noen motsetning mellom å oppfattes som «folkets røst» og å være en rik eiendomsutvikler, født med sølvskje og gullkran:

Mens Ronald Reagan i sin tid senket norskættede Walter Mondale med ord-fiken «Jeg vil nødig utnytte min motparts ungdommelighet og uerfarenhet», er Donald Trumps manglende erfaring en styrke – folkets representant mot eliten.

«Men han er jo riiik», synger journalist-koret. «Han kan da ikke være folkelig når han ble født med en sølvskje i munnen?» Vrøvl. Trump er en sann representant for hva George Orwell kalte «øvre nedre middelklasse». Han bekrefter dette i sin smak og væremåte. Trump er slik mange forestiller seg at de selv ville vært, om de var rike. Det er mange som ville hatt gullkraner på do om de bare hadde hatt råd.

Husmødrene i Pennsylvania. Tove Gravdal reiste for å møte klassiske, republikanske, kvinnelige velgere – som stod foran et veldig vanskelig valg.

Hvem de konservative, kvinnelige velgerne i Pennsylvania til slutt stemmer på, kan avgjøre valgresultatet.

– Ja, dessverre, mange kvinner vil stemme på Hillary Clinton, sier Cindy Stull. 

– Jeg ville gjerne ha valgt en kvinnelig president, men ikke denne kvinnen, sier Jana Masenheimer. 

– Han er en løs kanon, men du vet hva du får. Hun er en slange i gresset, sier Pam Martin. 

Populisten. Donald Trump beskrives som en populist, og det forsker Jan-Werner Müller på. Simen Ekern spurte ham om hva som skjer dersom Trump vant valget:

– Det er sannsynlig at disse menneskene, hvis de får makten, kommer til å gjennomføre noe som er i tråd med sitt politiske program, ettersom det er det politikere gjør. Vi bør ikke være naive og tro at seriøsiteten en topp-posisjon i politikken er omgitt av, kommer til å forandre politikere på mirakuløst vis til å bli mer moderate figurer. Hvorfor skulle de bli det?

Drømmen. Kanskje er Trump en slags protest-stemme, men hvorfor har så mange noe å protestere mot? Ketil Raknes, som kjenner både politisk spin og USA godt, mener Trump er et symptom på noe større:

Mye av svaret ligger i at store grupper av amerikanske velgere er i ferd med å miste troen både på den amerikanske drømmen og sitt eget politiske system. Samtidig er den politiske eliten både hos demokratene og republikanerne ute av stand til å ta denne erkjennelsen innover seg.

I et slikt politisk klima lønner det seg å være kandidatene som stiller seg på utsiden og angriper det politiske systemet.

Biograf. En som kjenner Trumps historie bedre enn de fleste, er hans biograf Michael d'Antonio. I et intervju med Morgenbladet forklarer han noe om forretningsstrategien til den nye presidenten:

– Hans viktigste aktivitet de siste førti årene har vært å skaffe seg medieoppmerksomhet. Det har vært viktigere enn å bygge forretninger eller å forsvare seg mot søksmål, som det har vært tusenvis av, sier d'Antonio på ­telefon fra Long Island i New York. ­Årsaken er enkel:

– Han innså at offentlig oppmerksomhet og berømmelse var verdifullt for alt det andre han drev med.

Tyrannen.  Lasse Midttun hentet blant annet frem Andrew Sullivans analyse av Trump som et fenomen beskrevet allerede av Platon:

Så lederne leder altså ikke? Det er i hvert fall utgangspunktet for den konservative britisk-amerikanske bloggeren Andrew Sullivan. Han har likeså godt vendt tilbake til den greske filosofigiganten Platons verk Staten for å finne en inngang til fenomenet Trump.

Først påpeker han at Platon ikke akkurat var noen demokrat, og fortsetter med å si at Platon var motstander av demokratiet nettopp fordi for mye av det så lett ville ende i sin tilsynelatende motsetning – tyranniet. Og nå er tyrannen her, i form av Trump.

Til tjeneste. Han er født i Afghanistan og ble USAs ambassadør i hjemlandet. Zalmay Khalilzad sier ikke nei takk til å jobbe for Donald Trump.​

– Uansett hvem som blir president, er det viktig å holde døren åpen for å hjelpe den personen til å bli en så effektiv president som mulig, sier Khalilzad.

Hans navn glimret med sitt fravær da den sikkerhets- og utenrikspolitiske eliten blant republikanerne i august i The New York Times offentliggjorde en erklæring om at «Trump vil bli en farlig president» og vil sette USAs nasjonale sikkerhet over styr.

Khalilzad mener at underskriverne, hans kolleger, ikke tjener nasjonens interesse med utspillet.

– Det er en feil, etter min oppfatning, å utelukke muligheten for å hjelpe en president, når han først sitter i embedet og trenger hjelp til å ivareta amerikanske interesser.

Mer fra Utenriks