09:40 - 21. november 2016

Velgerne overrasker igjen

François Fillon seiret med overraskende stor margin i fransk nominasjonsvalg. Det gjør ham til favoritt ved presidentvalget til våren.

Slik det ser ut nå, seiler 62 år gamle François Fillon opp som favoritt til å bli Hollandes etterfølger. Aurelien Meunier/Getty Images

Det var ikke en rystelse à la brexit eller Donald Trumps valgseier i USA, men det var oppsiktsvekkende at tidligere statsminister Fillon slo knock-out på sin tidligere sjef og eks-president Nicolas Sarkozy søndag. Høyrepartiet Republikanerne avviklet for første gang i historien et nominasjonsvalg for å peke ut sin kandidat til presidentvalget 23. april og 7. mai neste år. Alle franske velgere kunne delta, og fire millioner møtte opp. De kunne velge mellom syv kandidater i denne første valgrunden.

Helt frem til sist fredag lå Sarkozy og en annen tidligere statsminister, Alain Juppé, best an på målingene. Men så viste de aller siste målingene at François Fillon hadde bykset frem i oppslutning. Fremdriften slo inn over valglokalene, og Fillon endte med 44,1 prosent av stemmene, foran Juppé med 28,6 prosent.

Sarkozy fikk 20,6 prosent, og erkjente søndag kveld at slaget var tapt. Han erklærte sin støtte til Fillon foran andre runde søndag 27. november.

Juppé har lovet at han skal kjempe for en ny overraskelse førstkommende søndag, altså at han skal vinne. Men det skal mye til, særlig hvis Sarkozys velgere følger sjefen og støtter Fillon.

Er dette nok et eksempel på at meningsmålingsinstituttene ikke har fanget opp viktige trender i velgermassen? Nei. Fillons fremgang ble registrert, blant annet i Le Mondes siste måling før nominasjonsvalget. Dessuten er det stor forskjell på å måle klare skillelinjer, som ja eller nei til EU-medlemskap, og å måle velgernes syn på kandidater som tilhører samme parti. Juppé, Fillon og Sarkozy har sittet i regjering sammen i mange år, de har kjempet med – og rivalisert mot hverandre i flere tiår. Da koster det mindre å skifte lojalitet fra den ene til den andre.

En måling i Le Monde i oktober viste dessuten at flertallet av dem som da sa at de ville stemme på Juppé, vil gjøre det i protest mot Sarkozy. Da kunne de jo like godt stemme på Fillon.

Mange deler av hans økonomiske program vil garantert føre til streik og protester.

Hvorfor er dette valget viktig? Det er fordi den som vinner Republikanernes nominasjon har store sjanser til å bli Frankrikes neste president. Venstresiden ligger nede, president François Hollande er veldig upopulær og vil neppe få stor oppslutning dersom han stiller som kandidat. Han skal si fra om et par uker om han stiller eller ikke. Om han stiller, og skulle vinne Sosialistpartiets nominasjonsvalg i januar, så har han små sjanser til å gå videre fra første til avgjørende runde i presidentvalget.

Til dét er Nasjonal Fronts høyrepopulistiske leder Marine Le Pen for sterk. Med en blå rose på en ny logo er hun allerede i gang med valgkampen, og hun surfer rundt 30 prosent i oppslutning. Etter Trumps triumf er det få som våger å si noe sikkert om hennes vinnersjanser.

Men hvis hun møter Alain Juppé eller François Fillon i andre valgrunde 7. mai, så skal det mye til for at det blir et Le Pen-jordskjelv i Europa neste år.

En annen joker i kampen om presidentmakten er Hollandes tidligere økonomiminister Emmanuel Macron. Han kunngjorde sitt kandidatur onsdag 16. november, og kan komme til å ta stemmer både fra høyre og venstre. Men kan han bli president? Neppe.

Slik det ser ut nå, seiler altså 62 år gamle Fillon opp som favoritt til å bli Hollandes etterfølger. Han er en politisk veteran fra Le Mans i Loiredalen, hvor han var borgermester i en småby i en mannsalder. Han ble valgt inn i Nasjonalforsamlingen første gang i 1981 og sist ved forrige valg i 2012. Han har vært statsråd i fire regjeringer, inntil han ble statsminister da Sarkozy ble president i 2007, en jobb han hadde i fem år.

Han regnes som liberal i økonomisk politikk, noe som ikke sier så mye, all den tid liberalisering av fransk økonomi tilsvarer mye sosialdemokratisk, økonomisk politikk i Skandinavia. Da han var statsminister hevet han for eksempel pensjonsalderen i Frankrike fra 60 til 62 år, og han vil nå heve den til 65 år. Dette er et temmelig radikalt standpunkt i Frankrike, men altså ikke i andre deler av Europa.

Men mange deler av hans økonomiske program, som lengre arbeidstid, høyere moms og lavere utbetalinger til arbeidsledige, er kontroversielle, og vil garantert føre til streik og protester dersom Fillon skulle bli president.  

Mer kontroversielt i deler av Europa er det at han i mange år har pleid et nært og vennskapelig forhold til Russlands president Vladimir Putin. Ukemagasinet L’Express beskrev i en lengre artikkel i januar 2014 dette forholdet. De to var statsministre samtidig, og ble så gode venner at da Fillons mor døde, sendte Putin ham en årgangsvin fra 1931, det året moren var født. L’Express forteller om mange slike hendelser som viser hvor nær de to sto hverandre.

Men artikkelen beskriver også hvordan Fillon i svært direkte ordelag skal ha konfrontert Putin med at han støtter «svinepelsen» Bashar al-Assad i Syria.

Fillons interesse for Russland startet i1986, da han besøkte Sovjetunionen som leder for forsvarskomiteen i Nasjonalforsamlingen. Etter Trumps seier i USA ble Fillon spurt av nyhetsbyrået AFP om hvorvidt han fryktet en allianse mellom Putin og Trump. «Jeg frykter det ikke, jeg tvert i mot ønsker det», svarte han 10. november.  

På begynnelsen av 1990-tallet drev Fillon kampanje mot Maastricht-avtalen, som la grunnlaget for den europeiske valutaunionen, euroen. Senere ble han mer Europa-vennlig, og i 2010 tok han til orde for en felles budsjett- og skattepolitikk i eurolandene.

Sarkozys kampanje bar preg av at han forsøkte å fravriste Marine Le Pen grepet av de innvandringskritiske velgerne med en knallhard retorikk. Fillon ga ut en bok i høst hvor han tok avstand fra «demagogiens overdrivelser». Boken tittel er Vaincre le totalitarisme islamique (Å vinne mot islamistisk totalitarisme), og der gjør han det klart at han er imot forbud mot burkini på franske strender og hodeplagg på universitetene.

Nå kan det se ut til at Fillon har fått en slags revansj på sin gamle sjef og rival Sarkozy ved å fremstå som mer moderat i brennbare spørsmål i fransk samfunnsdebatt. Så gjenstår det å se om denne moderasjonen bringer ham til seier, først over en annen anti-demagog, Juppé, deretter mot Marine Le Pen.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Les Morgenbladet digitalt i 10 uker for 10 kr. Bli abonnent
Annonse