Annonse
00:00 - 25. november 2016

Ord mot ord

Annonse

Vi skal føre en streng politikk, og det betyr at de som får avslag skal ut. Enten frivillig eller med tvang! Lik og del hvis du er enig! Listhaug jobbet i kommunikasjonsbyrået First House før hun ble heltidspolitiker. Nå bruker hun sin PR-kompetanse til å riste med røde tørklær i sosiale medier. Er vi dumme som stuter når vi setter etter henne? Kanskje er mediene Listhaugs flittigste stemmesankere? Flere politiske kommentatorer mener vi må slutte å ta Listhaug på «sinnelag», for det er dette hun tjener på. Listhaug må tas på politikken, ikke på retorikken.

Hva betyr dette, at Listhaugs motstandere skal trekke seg vekk fra kampen om hearts and minds og holde seg til det realpolitiske, saklige og knusktørre? Faren ved en slik retorisk strategi er at den er for defensiv. Retorikk er politikk. Slik har det alltid vært. Men kanskje spesielt i dag, i det som kalles postfakta-samfunnet, har den polariserte offentligheten preg av språk- og verdikamp.

Statsviter Anders Ravik Jupskås ved Universitetet i Oslo, som har samtidspopulisme som spesialfelt, mener «verdidimensjonen» er et særlig kjennetegn ved dagens populisme. Det vi ser, er ikke klassekamp, det er kulturkamp, mener han. Mer enn økonomiske interesser, handler populismen om identitetskamp, mot liberale, urbane verdier. Det som har utspilt seg denne uken – mellom Sylvi Listhaug, Per Sandberg, Kristoffer Joner og Hege Ulstein – er en basal og viktig kamp om det politiske språket. Hvorfor skal Frp få æren av å snakke «ekte» og autentisk? Hvorfor skal Frp få hevd på å eie språket til «folk flest»?

Sylvi Listhaugs beskrivelser av flyktninger er ekstremt generaliserende: De er dem som ikke spiser svin, ikke viser ansiktet sitt, de er lykkejegerne, de drikker ikke alkohol, bæres på gullstol. Hennes meningsmotstandere er en uformelig berme, hylekor og godhetstyranner som vil ha svenske tilstander og driver uforståelige angrep på henne og landet: «Hva vil de, egentlig?»

Disse kjekke sveipene er uttrykk for en språkstrategi, som faktisk ikke er helt ufarlig. Politiske overgrep starter som oftest i språket. Generaliseringer spiller en viktig rolle for å dehumanisere, de fordriver individualitet og konkret erfaring fra erkjennelsen vår. Det er ikke den åpenbare brutale propagandaen som gjør at folk aksepterer totalitær makt, men den gradvise omformingen av normalspråket vårt, de nye talevendingene, gjerne på Facebook: «De skal ut! Lik og del!» Derfor er den språkkampen som pågår nå, viktig. Vi snakker mye om forskjellen mellom ord og handling: La oss se på sammenhengen mellom dem.

Frp tillates nå, på statsrådsnivå, å karakterisere mennesker som om de skulle være noen helt andre enn oss. Civitas leder Kristin Clemet har forbilledlig skrevet denne uken at Listhaugs retorikk strider mot alle krav til en statsråd. Flere Høyre-politikere har også reagert på Listhaugs stil. Men Høyres statsminister Erna Solberg lar beskrivelsene stå. De er usanne, uetiske, og det er forstemmende at dette er Norges offisielle ansikt utad i flyktningpolitikken.

Den sterke kraften i populistisk retorikk kan ikke møtes med statistikk og innestemme. La folk protestere mot Listhaugs språk-kupp. Det er et flertall i Norge for å drive en streng innvandringspolitikk, men – og slik må det fortsette – folk flest vil behandle flyktninger med respekt og verdighet. Derfor skal Sylvi Listhaug få motstand. Send ut de beste talerne.

LL

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Aktuelt