Annonse

Annonse

09:15 - 28. oktober 2016

Ungt opprør

Piratpartiet leder på meningsmålingene før parlamentsvalget i Island lørdag. – Landet trenger fundamentale endringer, sier Ungpiratenes Dóra Björt Guðjónsdóttir.

Ungt parti: Dóra Björt Guðjónsdóttir har ikke helt de samme utfordringene som andre ungdomspartiledere, hos Piratene på Island er også moderpartiet utpreget ungt. Nå kan de bli det første piratpartiet i verden som inngår i regjering.

Dette er saken

  • Lørdag 29. oktober er det valg til Alltinget på Island.
  • Ifølge de siste meningsmålingene ligger dagens sentrum/høyre-orienterte regjeringskoalisjon an til å miste makten, og protestpartiet Piratene kan bli landets største eller nest største parti.
  • Piratpartiet ble etablert i 2012. Dóra Björt Guðjónsdóttir er leder for Ungpiratene.

– Du er leder for Ungpiratene på ­Island, er det slik å forstå at dere mener moderpartiet er for konservativt, slik ungdomspartier gjerne ­mener?

– Piratpartiet er nok i en spesiell posisjon der. For det første er partiet ganske nyetablert, og det har en veldig flat struktur som gjør det lett for alle medlemmene å påvirke. For det andre er partimedlemmene generelt unge, ikke bare i Ungpiratene. Jeg er på sjette plass i mitt valgdistrikt i Reykjavik sør, og snittalderen på de seks øverste på denne listen er 29 år.

– På de siste meningsmålingene før valget i morgen er dere Islands største parti. Forventer du også at det blir valgresultatet?

– Det er veldig vanskelig å spå, for våre velgere er unge, og mange av dem møter ikke opp på valgdagen. Vi kan nok ikke regne med over 20 prosent, slik målingene viser nå. Får vi over 15 prosent, er det kjempebra.

– Dere kan nå bli det første piratpartiet i verden som inngår i regjering. Har dere begynt å sondere med koalisjonspartnere?

– Vi har kontakt med de tre opposisjonspartiene som er interessert i de samme systemendringene som oss. Men på Island er det ingen tradisjon for at koalisjoner dannes i forkant av valget. Det synes vi er synd, for det hadde jo vært fint å kunne fortelle velgerne hva en ny koalisjon vil innebære. Uansett er de viktigste sakene at vi vil ha en ny grunnlov og reformere fiskerisektoren. Partiprogrammene våre spriker litt når det gjelder metodene som skal brukes, men jeg håper vi klarer å finne løsninger sammen.

Folk er lei av den gamle politikken. Særinteressene, lukketheten, ­korrupsjonen.

– La oss ta det siste først, hva er galt med fiskerinæringen?

– Dagens kvotesystem gjør at noen få aktører tjener veldig mye på fisken. Flere av dem flytter verdier ut av landet ved å eksportere billig til selskaper de selv eier i utlandet, som så høyner prisen før den skal ut på markedene. Da går Island glipp av skatteinntekter. Her snakker vi om noen veldig rike aktører, som holder sin posisjon gjennom en tett allianse med det stadig regjerende Selvstendighetspartiet, og den største avisen på Island, Morgunbladid, som næringen eier. I den nye grunnloven står det at nasjonen skal eie naturressursene. Det gjelder også energisektoren. I dag får store internasjonale konserner, som aluminiumsprodusenten Alcoa, billig kraft, men bruker skattetriks for å flytte overskuddet utenlands, så vi ser lite av disse pengene.

– Fortell om demokratireformen!

– Etter finanskrisen så vi at det var veldig mye på Island som ikke fungerte. At det var et korrupt samfunn med svake institusjoner, hvor politikerne satte hensynet til særinteresser over allmennheten. En stor grasrotbevegelse ble mobilisert, og den dannet et råd som skrev en ny grunnlov. Folket sa ja til denne nye grunnloven i en rådgivende folkeavstemning i 2012, men i valget i 2013 kom de gamle regjeringspartiene tilbake til makten, og de ville ikke ha den.

– Hva er det viktigste i den nye grunnloven?

– Mer direktedemokrati. Før har det vært presidenten som har signert parlamentets lover, med den nye grunnloven skal folket få mye mer innflytelse. Hvis 10 prosent av befolkningen krever en folkeavstemning om et nytt lovforslag, så skal det gjennomføres. Og den skal ikke være rådgivende, men bindende. Den nye grunnloven vil også skape en helt annen åpenhet rundt politikken. I dag skrives det ikke en gang referater fra komitémøtene på Alltinget. Videre skal politikerne ansvarliggjøres i en helt annen grad. I dag går ikke statsråder av før de blir tvunget, selv om folket ikke har tillit til dem.

– Og dette er dere fire partiene enige om?

– De tre andre er positive, så jeg har inntrykk av at vi vil få til både dette og reformen av fiskerinæringen. Men sonderingsmøtene, som nå pågår, er lukkede, så jeg vet ikke sikkert.

– Andre saker som er viktige for dere?

– Helsereform! Dette er også alle fire enige i. Situasjonen på Island er veldig dårlig, sektoren er underfinansiert. Både leger og sykepleiere flytter for å jobbe i Skandinavia, og sykehusene og helseinstitusjonene er nedslitte, fulle av mugg. Vi vil ta penger fra fiskerinæringen til å finansiere dette bedre.

– Dere har hatt meningsmålinger på over 40 prosent. Hvorfor er piratene så store på Island?

– Folk er lei av den gamle politikken. Særinteressene, lukketheten, korrupsjonen. Vi islendinger har lenge vært blinde for dette, men nå har vi åpnet ­øynene.

– Men folk kunne da erkjent dette og likevel stemt noe annet enn piratene?

– Vi er det eneste partiet som virkelig har tatt dette på alvor, slik jeg ser det. Det var grunnen til at jeg selv valgte piratene, etter at jeg hadde bodd syv år i Norge og nylig var kommet tilbake til Island. I Norge så jeg at det var mulig å ha et virkelig demokrati, og jeg så at de islandske piratene hadde de riktige meningene om dette for meg.

– Hvordan vil du beskrive ditt politiske ståsted før du meldte deg inn?

– For meg er høyre-venstre-aksen utdatert. Det som teller mer, er om man er liberal og villig til nytenkning. Men jeg vil vel si at jeg er en slags sosialdemokrat.

– Piratene har tilsynelatende ikke mye til felles med sosialdemokrater. Dere er mer opprørere, og vil blant annet gjøre Island til en global frihavn for varslere som Edward Snowden?

– Ja, dette handler om vårt fundament om at informasjon skal være fri, at befolkningen skal vite hva som foregår. Snowden er en av varslerne som også har dette som mål, og husk at Panama-dokumentene, som sist avdekket islandske politikeres korrupsjon, kom fra varslere. Dette er mennesker som ofrer seg for fellesskapet, og de må vi ta vare på.

– Da vil dere provosere USA, og dere er vel avhengige av dem som forsvarsmakt?

– Vi vil være en fredsnasjon, og da må man ta bredere hensyn.

– Utenrikspolitikk er kanskje ikke blant temaene dere prioriterer nå?

– Nei, bortsett fra at vi ønsker å gjennomføre den folkeavstemningen om EU, som vi skulle hatt, men som den borgerlige regjeringen avlyste da de trakk søknaden om islandsk EU-medlemskap.

– Ja, regjeringen deres revurderer til og med EØS-avtalen, hva mener dere om dette?

– Vår offentlige posisjon er at Islands forhold til EU skal avklares i en folkeavstemning. Dette er en altfor stor sak til at enkeltpartier skal få ­bestemme.

– Hva mener du selv?

– Jeg er for å søke om EU-medlemskap. Jeg husker fra prosessen da vi skulle søke for noen år siden, at det skjedde veldig mye positivt i stats­apparatet. Det var som om de skjerpet seg, det ble en ordentlighet og grundighet over tingene. Jeg tror EU er bra for oss.

Annonse