Gatene lå tomme, skjermene gråt, den ene av glede, den andre av sorg. Hadde det bare vært omvendt: At Dylan var tatt i doping og at Johaug hadde fått nobelprisen i litteratur. Dylan hadde ristet det av seg og gått sin egen vei, opp monsterbakken i Val di Fiemme, også om han var utestengt fra konkurransen. Og Johaugs detaljrike ordflom ville ha vist seg å være det den er, nemlig til forveksling lik Dylans: «Den akutte situasjonen jeg hadde på leppa mi. Jeg fikk en krem av Fredrik. Han ga meg den i handa si.»