Rundt 70 norske militære er for tiden i Nord-Irak som del av den USA-ledede operasjonen Inherent Resolve (naturlig besluttsomhet) som bekjemper IS.
Siden juni i fjor har instruktører fra Telemarksbataljonen trent peshmerga-soldater som nå deltar i slaget om Mosul. I august sendte Forsvaret tre kirurger og tre sykepleiere til et amerikanskledet feltsykehus i Erbil. Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) opplyser at det norske teamet kun behandler skadde personer fra koalisjonen, mens irakiske sårede blir behandlet på lokale sykehus.
Frem til mars i år drev norske militære instruktører opplæring av soldater i den irakiske regjeringshæren i Bagdad. Regjeringsstyrkene har hovedansvaret for gjenerobringen av Mosul. Da IS inntok byen i juni 2014, rømte rundt 60 000 soldater og politifolk fra byen uten å yte særlig motstand.
I Bagdad har Norge nå kun én stabsoffiser, som jobber i koalisjonsledelsen.
I mai valgte regjeringen å sende 60 norske militære til Inherent Resolve-operasjonen, nå for å trene syriske opprørere i Jordan. Regjeringen åpnet for at den norske styrken kan komme til å operere inne på syrisk territorium, noe som er i en folkerettslig gråsone.
Irak har bedt om hjelp fra utenlandske soldater i kampen mot IS. Bidraget der er dermed i overensstemmelse med folkeretten. Men i Syria er det mer uklart hvilket mandat norske soldater vil ha.
«Av hensyn til sikkerheten til egne styrker og i tråd med koalisjonens mediepolicy vil vi ikke gi detaljer forbundet med operasjonen eller annen informasjon av operativ karakter», skriver FOH om Syria-bidraget.
Stortinget har sluttet seg til de norske militære bidragene i Irak og Syria i lukkede møter i den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen. Det er derfor ikke offentlig kjent hvilke rammer de folkevalgte har gitt soldatene.
– Det er et demokratisk dilemma at det ikke er åpenhet om mandatet. Jeg forstår ikke hvorfor dette skal behandles bak lukkede dører, sier Geir Ulfstein, professor ved Institutt for offentlig rett ved Det juridiske fakultet i Oslo.