«Jeg kom ut av det blå»

Tyskerne kommer. Britene også. Amerikanerne. Og de kommer fra Baltikum og Benelux og snapper stillingen foran nesen på hun, den norske, som i årevis har ventet på at hennes gamle professor skulle nå støvets år, eller i alle fall pensjonens. Av 26 faste vitenskapelige nyansatte ved Det humanistiske fakultet på NTNU siden 2013, er 12 utlendinger.

Situasjonen ved historiefaget er interessant som utgangspunkt for å diskutere internasjonaliseringens velsignelse og eventuelle forbannelse, siden historie tradisjonelt har hatt en nasjonal innretning, og betydning. Er ikke dette forresten allerede talende? «Nasjonal betydning.» At akkurat de ordene er fremmed å skrive i 2016? Det lyder som Filmavisen. Men det skal ikke hindre oss.

– For et par år siden lyste vi ut to førsteamanuensisstillinger i samtidshistorie. Vi fikk 111 søkere, det var rekord, og av disse var 20 norske og 30 tyske, forteller Tor Egil Førland, historieprofessoren som leder Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo (UiO), og vi skal holde oss her.