Annonse

Annonse

00:00 - 21. oktober 2016

– EU-huset bør ommøbleres

– Vi trenger en fundamental debatt om EU skal ha stadig dypere integrasjon, sier Jens Spahn. Han er omtalt som Angela Merkels mulige etterfølger.

Utfordringen: – Et EU med 28 medlemmer er noe helt annet enn et EU med 12 medlemmer, erkjenner Jens Spahn.

Jens Spahn

  • 36 år gammel CDU-politiker fra Ahaus i Nordrhein-Westfalen.
  • Utdannet bankfunksjonær. Er katolikk og åpen homofil. Regnes for å være svært dyktig, og har trass i sin unge alder både fått plass i partistyret og blitt håndplukket som statssekretær i finansdepartementet av parti-nestor Wolfgang Schäuble.
  • Stort potensial som velgermagnet. Relativt frittalende, passende karismatisk, med appell både til konservative og yngre, mer moderne velgergrupper.

«Ung, vill, stokk konservativ» – slik lød tittelen da tyske Politico i april presenterte Jens Spahn som potensiell fremtidig kansler. Karakteristikken var bygd på betraktninger rundt Spahns mestring av kunststykket å fremstå som en energisk, frittalende og fornyende kraft, uten at dette innebærer særlige brudd med partilinjen.

Alle er enige i at 36-åringen er altfor ung til å overta Angela Merkels sete, men når hun (trolig) går av i 2021, kan Spahn være blant de heteste kandidatene. I dag sitter han som statssekretær i det mektige finansdepartementet, men han kommenterer gjerne europapolitiske spørsmål:

– EU befinner seg helt klart i en vanskelig tid. Det skyldes at vi nå har flere kriser på én gang, og at disse krisene har en fundamental karakter. For første gang har også et medlem valgt å forlate oss.

Spahn tror at noe av forklaringen på de mange motsetningene mellom medlemslandene kan være EUs raske utvikling de siste tiårene:

– Et EU med 28 medlemmer er noe helt annet enn et EU med 12 medlemmer. Det er vanskelig å finne konsensus når man er så mange. EU er også blitt mye mer pluralistisk, som gjennom østutvidelsen, da land med en helt annen historisk bakgrunn gikk inn.

Les også: Tyske tankesmier om dagens EU

Burde ha hjulpet. En av de alvorligste krisene er knyttet til flyktningkatastrofen. EU har åpne grenser, men ingen sentralisert kontroll over hvem som kommer inn eller skal ut. Et kvotesystem for fordeling av flyktninger er på plass, men nesten ingen land ønsker å ta sin tilmålte andel. Spahn mener at landene i kjerne-Europa har mye av skylden for at det har gått som det har gått:

– Vi trodde altfor lenge, Tyskland inkludert, at vi kunne la landene ved EUs yttergrenser håndtere migrasjons- og flyktningstrømmer. Vi skulle ha hjulpet dem for lenge siden. Nå må førsteprioritet være å sikre grensene. Klarer vi det, tror jeg det blir lettere å finne enighet om byrdefordeling igjen, og at vi vil se mer vilje til å ta imot flyktninger.

Da Tyskland endte med å ta brorparten alene, etter Merkels berømmelige «dette klarer vi», ble det utfordrende for regjeringspartiet CDU å samle troppene. Spahn klarte å fremstå som mer restriktiv enn kansleren, uten at han tok direkte avstand fra politikken som ble ført. Han har også gjort det klart i tyske medier at han er bevisst integrasjonsutfordringene, og støtter et burkaforbud.

Overfor Morgenbladet insisterer CDU-toppen på at EU skal fortsette å ta imot flyktninger, men at de samtidig må stanse strømmen av mennesker som ikke har rett på beskyttelse:

– Jeg forstår godt at de kommer, det er ikke det. Men vi må få slutt på menneskesmuglingen over Middelhavet, slik vi har stanset strømmen over Egeerhavet. Vi må sende en beskjed til verden om at hvis du kommer illegalt til Europa, så blir du returnert.

 

Hvis etter­lysningen av mer fleksibilitet betyr at reglene ikke skal følges, da har vi et problem.

Veksten tilbake. Åtte år etter utbruddet av finanskrisen, som rammet landene i Sør-Europa spesielt hardt, pågår det fortsatt en dragkamp mellom landene i eurosonen. De i nord synes å være mest opptatt av budsjettdisiplin, mens de i sør vil ha mer fleksibilitet. Spahn går ikke med på at situasjonen er låst:

– Det er ingen tvil om at landene i eurosonen har forskjellige økonomiske og historiske erfaringer, og de befinner seg ikke minst i en ulik økonomisk situasjon. Men tenk på hvor vi befant oss for seks år siden, og se hvor mye vi har utrettet sammen for å hindre nye kriser i å oppstå.

Han viser til at veksten nå er tilbake, samt etableringen av flere nye institusjoner, inkludert Den europeiske stabilitetsmekanismen (ESM) som bistår kriselandene finansielt, og Vekst- og stabilitetspakten.

– Det vi trenger nå, er at vi implementerer og følger reglene. Jeg sier ikke at det ikke skal være fleksibilitet, men det er nok fleksibilitet innenfor de eksisterende reglene. Hvis etterlysningen av mer fleksibilitet betyr at reglene ikke skal følges, da har vi et problem.

– Men er det ikke slik det er blitt? Spania og Portugal bryter nå reglene, uten å bli straffet av EU for det. Er realiteten at regelverket ikke lenger kan håndheves?

– Nei, dette er fortsatt en prosess under utvikling. Disse landene rapporterer nå til EU-kommisjonen om hvilke videre skritt de vil ta for å redusere sine underskudd. Og kommisjonen har sagt at den vil fremme et forslag om at Spania og Portugals adgang til økonomisk støtte gjennom strukturfondene kan suspenderes inntil de er tilbake på sporet.

 

Krisehåndtering. En konsekvens av de mange krisene EU befinner seg i, er at mange politikere, kommentatorer og aktivister nå etterlyser en fornyet profil for unionsprosjektet. En populær idé er at EU må få en sterkere sosial agenda, og i større grad beskjeftige seg med utfordringer som det voksende gapet mellom rike og fattige. Hva tenker Spahn om dette?

– Jeg tror den aller viktigste tingen EU kan gjøre, er å forbedre vanlige borgeres liv gjennom en bærekraftig økonomisk vekst. Videre er det av stor betydning at vi raskt og effektivt implementerer de redskapene vi er blitt enige om å bruke i kampen mot skattesvindel og skatteunndragelse. Men jeg tror ikke en standardisert sosial- eller velferdspolitikk i EU vil være til mye hjelp. Dette håndteres mest effektivt på nasjonalt nivå.

– Hvilket problem mener du EU bør løse først, på veien ut av de mange krisene?

– Spør du folk flest hva de synes EU bør gjøre, så er de bekymret over innvandringen, og de tenker at minstemålet er å kunne kontrollere grensene. Dette er det området EU har mistet mest tillit på de senere årene, og EU vil miste enda mer tillit dersom disse problemene vedvarer.

 

Euro hele livet. (Vest-)tyskerne har gjennom hele etterkrigstiden fremstått som Europas kanskje mest dedikerte EU-tilhengere. Spahn insisterer på at Tyskland fortsatt er veldig pro EU, men svarer bekreftende på spørsmålet om tyskerne også er blitt mer pragmatiske:

– Se på generasjonen som avslutter skolegangen sin nå, de som ble født rundt årtusenskiftet. De har aldri brukt noen annen valuta enn euroen og har bodd i et Europa uten grenser i hele sitt liv. Selvfølgelig vil de at det som er oppnådd gjennom EU-samarbeidet, skal beholdes. Men dette prosjektet med å bygge en «stadig tettere union», det å skape et Europas forente stater, det er noe annet, og det trenger vi å ta en fundamental debatt om.

Spahn tror ikke at folk flest ønsker en slik utvikling, og mener at EU heller bør konsentrere seg om å finne ut hvilke oppgaver EU bør ha ansvar for, og hvilke nasjonalstaten gjør best på egen hånd:

– Jeg tror vi trenger å ommøblere EU-huset. Etter min mening bør EU ha ansvar for de feltene der EU åpenbart gir oss en ekstraverdi, som for eksempel det indre marked, arbeidsmarkedet og sikkerhet. Men sykkelveier? Det er strengt tatt ikke en jobb for EU. Å påpeke dette er ikke euroskeptisisme, det er pragmatisme.

Annonse