00:00 - 28. oktober 2016

En flåte av sokk

Historien om da dugnadslandet brakk av fra resten av halvøya og drev ut i Atlanteren.

Det gikk lenge bra for det lille landet helt nord i Europa. Borgerne hadde i tiår etter tiår spesialisert seg på dugnad, altså frivillig arbeid for organisasjoner og lag. Alt gikk fremover. Økonomien var god. Barna var mette når de la seg om kvelden. Det skyldes dugnaden, sa folk til hverandre.

De siste årene hadde en ny dugnadsform spredd seg: Salg av dopapir og sokker. Flere og flere skoleturer, idrettslag og kulturarrangementer ble finansiert av dette. Når foreldrene sa at det var flaut å stå der med en pose sokker i den ene hånden og tiggerposen i den andre, hadde de tillitsvalgte svarene klare: Det er til fellesskapet. Pengene går til ditt barn. Alle må bidra, det er i tråd med våre verdier. Pengene strømmet inn, og en gruppe lyssky bakmenn gned seg i hendene. Årene gikk. Hver høst fikk titusenvis av foreldre utdelt nye sekker med sokker. To hundre kroner for ti par. Konkurransedyktige priser.

 

Annonse