Annonse

Annonse

00:00 - 07. oktober 2016

Bonde: Bevisst kollisjonskurs

Regjeringen og Venstre er på bevisst kollisjonskurs. Ingen vet hvordan krasjet kan unngås, skriver Aslak Bonde.

Ikke fornøyd. Venstre-leder Trine Skei Grande var lite fornøyd med finansminister Siv Jensen (Frp) og regjeringens forslag til statsbudsjett. Foto: Fredrik Varfjell/NTB scanpix

Venstre hadde et lite håp torsdag. Kanskje hadde regjeringen noen nyheter i sitt forslag til statsbudsjett for neste år som kunne dempe inntrykket av at Siv Jensen og Erna Solberg har bestemt seg for å droppe klimaløftet fra i fjor. Men nei. Regjeringen foreslår å gi mer penger til Enova, mer til kollektivtrafikk og mer til fangst og lagring av CO2, men det er ingen av disse tiltakene som i seg selv gir grunn til å tro at CO2-utslippene går betydelig ned.

Dermed mener Venstre at regjeringen har brutt den avtalen som sørget for at det ble budsjettenighet i fjor. Den gangen lovte Erna Solberg at hun i år skulle legge frem forslag til skatte- og avgiftsendringer som bidrar til betydelige utslipp av CO2-utslipp. Da Solberg forrige fredag fortalte hva hun ville legge frem, droppet hun ordet «betydelig». Deretter fastslo ekspertene at det var vel så sannsynlig at utslippene gikk opp som at de gikk ned med den avgiftspakken som gjør det dyrere å kjøre bil, men billigere å anskaffe den.

Aller mest alvorlig og provoserende for Venstre var det at Solberg og Jensen var så steile forrige fredag. Begge to erklært at det vil være uansvarlig å gå med på en sterkere økning enn det som ligger i budsjettforslaget – 15 øre per liter for bensin og 35 øre på diesel. Om det i dette ligger at absolutt ultimatum, er ikke helt klart. Det eneste som er sikkert er at Venstre-leder Trine Skei Grande nekter å oppfatte det som et ultimatum. Hun mener det er umulig å få ned utslippene nok om man ikke går inn for kraftigere avgiftsøkninger på drivstoff.

 

Der står saken. Venstre og regjeringspartiene er på åpenbar kollisjonskurs – noe de ventelig vil være helt frem til sluttspurten i budsjettforhandlingene i november. I de siste dagene har spekulasjonene i Stortinget gått høyt om hvordan en av de to, eller begge parter skal komme seg bort fra denne kursen, men det er ingen som har gode forslag. Alle regner med at det på et eller annet vis blir en løsning, men ingen vet hvordan man skal klare å få det til.

Når regjeringen mest sannsynlig overlever, må den gjøre seg klar til neste slag – mot Ap frem mot valget neste år. Også i den kampen er denne ukens budsjettforslag et viktig grunnlagsdokument.

Regjeringen legger nemlig også neste år opp til å bruke mye ekstra oljepenger. Det kan den gjøre fordi det anses som økonomisk riktig å trekke titalls milliarder ekstra ut av oljefondet for å stimulere til økonomisk aktivitet og jobbskaping. Selv med lav oljepris kan det fortsatt gjøres uten at oljefondet blir mindre. Statens Pensjonsfond Utland (SPU) har nå så store verdier i aksjer og obligasjoner at rentene mer enn veier opp for det som tas ut for å dekke opp for et økende underskudd i statsbudsjettet.

Enn så lenge. De beregningene som finansminister Siv Jensen la frem på torsdag viser at alle regjeringer etter denne kommer til å få det adskillig vanskeligere. Mens regjeringen fra i år til neste år foreslår å ta ut mer enn 15 milliarder kroner ekstra fra oljefondet, kommer det etter 2017 bare til å være mulig å bruke 6,5 milliarder ekstra hvert år. Regjeringen bruker nå tre prosent av den antatte verdien på oljefondet. Det er ett prosentpoeng mindre enn handlingsregelen tilsier, men det er omtrent på linje med den avkastningen det for tiden er rimelig å forvente på utenlandske verdipapirer.

 

Arbeiderpartiets reaksjon på budsjettfremleggelsen torsdag levner ingen tvil om deres strategi for neste års valgkamp. Den kraftige økningen av oljepengebruk skal kobles med de dårlige tallene for sysselsettingsvekst. Det har i de siste årene vært en trend med at en stadig mindre andel av den yrkesaktive befolkningen er i jobb. Tallene er ikke så dramatiske, men så lenge trenden er tydelig, har Ap godt grunnlag for sin påstand om at regjeringens resultat av rekordhøy oljepengebruk aller mest har vært skattelette og ikke nye jobber.

Budsjettforslaget bærer preg av at regjeringen forbereder seg på Ap-angrepene. Det er nesten ikke noen nye skattelettelser (1,7 milliarder), og det brukes mer penger enn noen gang på en tiltakspakke for å øke sysselsettingen (4 milliarder). Dersom det kommer et skikkelig oppsving i jobbskapings-tallene neste år, kan det kanskje holde. Om det ikke kommer, må Siv Jensen og Erna Solberg nøye seg med den argumentasjonen de brukte i Stortinget denne uken: Vi har demmet opp for det mest alvorlige oljeprissjokket på 20 år, da er det urimelig å kreve at man skal ha den samme sysselsettingsveksten som i tiden før oljeprisfallet.

Spørsmålet er om velgerne godtar forklaringen.

Annonse

Mer fra Aktuelt