Stortinget er i den siste uken blitt omgjort til en spekulasjonsbasar. Få tror at det blir regjeringskrise i høst, men enda færre tror at Venstre og Fremskrittspartiet kan bli enige om det grønne skatteskiftet. Dersom de ikke blir enige, må det mer eller mindre fantasifulle konstruksjoner til for å redde regjeringen, og det er slike konstruksjoner det spekuleres hyppig i – både blant politikerne og observatørene.
Årsaken til at det ikke er større tro blant spekulantene på regjeringskrise, er at det i øyeblikket ikke virker som om noen partier ser seg tjent med det. Det er en etablert sannhet i norsk politikk at velgerne misliker rot og kaos, og at det, eller de partiene som får skylden for en krise, fort kan bli straffet. De gangene regjeringer er blitt felt, har det stort sett vært fordi styringsgrunnlaget deres har forvitret og at det ikke har vært mulig å fortsette.