00:00 - 07. oktober 2016

17. mai på universitetet

Utenlandske forskere i Norge møter fordommer og kulturell diskriminering.

– Hvert år har vi en 17.mai-frokost for utlendingene. Det synes de er kjekt, forteller Anne Christine Johannesen, viserektor for internasjonalisering ved Universitetet i Bergen.

Det kan være vanskelig for utlendinger å komme seg opp og fram i det norske akademiske systemet, ifølge en rapport Arbeidsforskningsinstituttet ga ut i år. Dette skyldes at de ikke alltid behersker norsk godt nok (noe som kan være nødvendig for å komme seg inn i «de indre maktsirkler») og at de mangler kulturforståelse. Men enkelte forteller også om «kulturell diskriminering» og «lukkede ansettelsesprosesser». Inkluderingen oppleves som mangelfull, heter det. Rapporten konkluderer med at det ikke er nok å satse på rekruttering hvis man vil tiltrekke og beholde de beste akademikerne. Det må også satses på inkludering og noe som kalles «mangfoldsarbeid».

Universitetet i Bergen er nå i ferd med å etablere et eget «internasjonalt senter» som bedre skal følge opp utlendingene, blant annet ved å hjelpe dem med å lære norsk. Man bistår med å finne skoleplasser til barn og kan hjelpe forskernes ektefeller med å søke jobb.

– Ikke minst støtter vi dem i sosiale nettverk. Der samarbeider vi med Bergen næringsråd, forteller Anne Christine Johannesen.

Anne Kristine Børresen, som er dekan ved Det humanistiske fakultet ved NTNU, opplever at utlendingene legger mye arbeid i å lære seg norsk. Ofte blir de raskt gode forelesere, sier hun.

– Men vi merker at det tar lang tid før de kan brukes i komitéarbeid og slikt. I en overgangsfase blir det større byrder på de norske medarbeiderne.

– Får dere klager?

– Det vil jeg ikke si, men de instituttene som har fått mange internasjonale medarbeidere registrerer at det tar tid før de får brukt dem til alle ting.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Les Morgenbladet digitalt i 10 uker for 10 kr. Bli abonnent
Annonse