Annonse

Annonse

00:00 - 09. september 2016

Dosentens tilbakekomst

Må man være forsker for å være en god underviser? Rektoren ved NTNU sier nei.

Fakta

Fantastiske forelesere I forrige utgave kåret Morgenbladet 10 fantastiske forelesere i høyere utdanning. Målet var å sette søkelys på undervisningens kår.

– Vi fikk en nobelpris i forskning, men jeg er ikke sikker på om vi hadde fått det i utdanning. Vi har ikke gitt det like mye kred over mange år, sier Gunnar Bovim, rektor ved NTNU.

Forrige uke kåret Morgenbladet ti fantastiske forelesere, for å sette søkelys på undervisningens kår i høyere utdanning. Bovim mener at NTNU har satset på å gjøre undervisning til en karrierevei, men han mener vi bør gå enda lenger: at universitetene må begynne å løfte frem dosenten. Frem til 1985 var det mange dosenter på universitetene, men da skyldtes det at hvert institutt bare hadde en professor. De øvrige forskerne fikk tittelen dosent, uten at det dermed betydde at arbeidsoppgavene var ulik de andre professorene. I 1985 ble alle disse dosentene professorer.

Men i 2003 ble dosenter gjeninnført i stillingshierarkiet. For å bli dosent må man være god på undervisning: «Det kreves omfattende pedagogisk utviklingsarbeid og annen pedagogisk virksomhet av høyeste kvalitet», ifølge retningslinjene for stillingen. Men det er ennå ikke mange ansatte dosenter på universitetene og høgskolene.

– Vi bør vitalisere dosentstigen, sier Bovim.

For NTNUs del har problemstillingen blitt mer aktuell etter at de 1. januar slo seg sammen med høgskolene i Ålesund, Gjøvik og Sør-Trøndelag. NTNU har tradisjon for forskning, mens høgskolene er «noe tyngre på undervisning», som Bovim formulerer det. Han antyder at fremtiden ligger i spesialisering og samarbeid:

– Fremover vil vi få faggrupper, der noen er gode forskere, noen er gode til å skrive søknader, noen gode til å skrive manuskripter og noen er gode til å undervise.

Går sin egen vei. Rektor Bjørn Olsen ved Nord universitet, med hovedsete i Bodø, vil ikke følge etter storebroren i sør. Han vil prioritere ned undervisningsstillinger som dosent og førstelektor til fordel for flere forskende førsteamanuensiser. Han mener det er feil vei å gå å skille forskning fra undervisning.

– Nå har det vært en debatt i det siste om dårlig undervisningskvalitet på universitetene. I lys av det, angrer du på formuleringen om å nedprioritere de som har som hovedoppgave å undervise?

– De som jobber hos oss skal både forske og undervise. Og også de beste forskerne kan være de beste foreleserne. Vi prioriterer ikke ned god undervisning.

– Dere bare prioriterer opp forskning?

– Ja, for oss er det viktig å ha høy forskningsproduksjon. Vi forsøker å ivareta begge deler.

Underviser uten kunnskap. En av årsakene til at universitetene velger ulike løsninger, kan være at det forskes for lite på undervisning.

– I helsetjenesten må du forske på en behandling før du setter den i gang. Men halvparten av vår virksomhet er utdanning, og vi har nesten ikke forskningsmessig belegg for å si om eller når forelesning som undervisningsform er bra, og om den eller den eksamensformen fungerer, sier Gunnar Bovim.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. For mer godt lesestoff: Bli abonnent

Annonse