08:46 - 22. september 2016

De store dramaene

FN-toppmøtet handler tross alt om dypt alvorlige saker som angår helt vanlige folk. Det er synd at det lett blir glemt i vrimmelen av karriere-mennesker.

Dyre dresser, dyre vesker og høye hæler dominerer i korridorene i FNs hovedkvarter i New York. Denne vesken og de høyhælte skoene tilhører kronprinsesse Victoria som deltok i den svenske delegasjonen på FNs havkonferanse. Foto: Pontus Höök/NTB Scanpix

Høye hæler, blankpussede, svarte sko, smarte snitt og dyre dresser dominerer korridorene i FNs hovedkvarter. Knapt noe sted på kloden finnes det flere ambisiøse mennesker på ett sted. De vil redde verden, bevares, men sannelig er de opptatt av å pleie egne ambisjoner også. Mange av dem lykkes med det, og blir fett belønnet i FNs verden av diplomatisk skattefritak. Eller rundhåndet underholdt i rådyre New York av hjemlige skattebetalere eller rause bistandsgivere.

Men se, der ved vinduet i kafeteriaen sitter en litt rufsete minister og tar bilder av politibåtene på East river med mobiltelefonen. Det er Timo Soini, Finlands utenriksminister siden i fjor sommer, og leder av det høyrepopulistiske partiet Sannfinnene. Det innvandringskritiske partiet entret regjeringskontorene i Helsinki for første gang rett før etterkrigstidens største flyktningstrøm kom til landet. Det har slitt hardt på partiet, men Soini har stagget dem som mente de måtte trekke seg fra regjeringen. Til Morgenbladet sier han at han ikke bryr seg om at meningsmålingene går ned, det er lenge til neste valg.

Vi snakker om migrasjonsdebatten på FN-toppmøtet, om at Finland har mottatt dobbelt så mange asylsøkere som Norge hittil i år, om forholdet til Russland - Soini har møtt sin kollega Sergej Lavrov hele fire ganger på halvannet år, om hvor viktig det er å respektere internasjonale lover og regler, om samarbeid og felles løsninger. Soini høres ut som en hvilken som helst utenriksminister, har den gamle rabulisten pusset bort alle de skarpe kantene?

– Nei, dypest sett er jeg fortsatt en røff guttunge, sier han med en rungende latter.

Det var litt underlig å se Soini, opprinnelig EU-skeptiker, innvandringsmotstander og klimaskeptiker, sitte ved siden av Gro Harlem Brundtland, de globale klimaforhandlingenes fødselshjelper, da Finland var medarrangør for et møte om valget av ny generalsekretær i FN. Brundtland representerte The Elders, en gruppe av fordums makthavere, ledet av FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan, som bruker sin alder og visdom til å gi kloke råd om viktige temaer i verden.

Disse eldre, og flere av talerne i salen, tok til orde for at FNs generalsekretær skal kunne velges for kun én periode, og at den skal vare i syv år. Det vil gi FNs toppsjef større handlefrihet, vedkommende behøver ikke å tenke på å skulle bli gjenvalgt etter fem år.

Apropos klimaforhandlinger: 31 nye land varslet onsdag at de nå ratifiserer Paris-avtalen som ble inngått i desember i fjor. Avtalen må ratifiseres av minst 55 land som til sammen står for minst 55 prosent av verdens klimagassutslipp før den kan tre i kraft. Nå har 60 land ratifisert avtalen, og de representerer 47,5 prosent av utslippene.

«Jeg er sikker på at innen jeg går av, vil avtalen tre i kraft,» sa generalsekretær Ban Ki-moon, som går ved nyttår. Tidligere i september sa de to landene med størst utslipp, Kina og USA, at de vil slutte seg til avtalen. Så fort 55 prosent-andelen er nådd, skal avtalen tre i kraft 30 dager senere.

Syria, og særlig det dødelige angrepet på en av FNs nødhjelpskolonner tirsdag, preger toppmøteuken. Staffan de Mistura, FNs spesialutsending til Syria, er en av toppmøtets travleste menn, noe Norges utenriksminister Børge Brende har fått merke - de skulle møtes tirsdag, men onsdag var det enda ikke blitt tid til Norge i svensk-italienerens kalender.

Tross møteaktiviteten: Lite tyder på at Syria er nærmere en slutt på borgerkrigen. Dessverre.

På Kypros derimot, er det tegn til fremgang, i hvert fall hvis vi skal tro Espen Barth Eide, generalsekretærens spesialrådgiver til Kypros. Han sto på Third avenue og dikterte en twittermelding da vi møttes, og han kunne fortelle Morgenbladet at han er optimistisk nå med tanke på å få til en fredsavtale som kan føre til at tyrkisk og gresk side blir gjenforent på Kypros.

Øya har vært delt og formelt i indre konflikt siden 1974. En kan jo da bare forestille seg hvor vanskelig det blir å lage en fredsavtale i Syria når det tar fire tiår for det relativt fredelige Kypros.

Torsdag står nok en håpløs borgerkrig på møtedagsordenen: Sør-Sudan. Temaet er den humanitære situasjonen, som jo ikke hadde vært noe å diskutere, om det ikke hadde vært for at det unge landets ledere har vist seg totalt udugelige. I stedet for å bruke milliardene de har fått fra velvillige bistandsgivere, som Norge, til å bygge skoler, legge kloakkrør og utdanne sykepleiere, så har mennene på toppen brukt tiden på indre strid, og med det menes strid med våpen. De kan gjerne diskutere her i New York, men fredelig blir det jo ikke i Sør-Sudan heller, med det første.

           

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Les Morgenbladet digitalt i 10 uker for 10 kr. Bli abonnent
Annonse