Annonse
00:00 - 19. august 2016

Trump er vår tids speil

Donald Trump er en sirkusartist, mente forfatteren Michael d‘Antonio. Da han undersøkte nærmere, fant han ut at Trump er selve tidsånden.

Selvforherligende: Han overdriver alltid, er selvrettferdig, forakter svakhet og blir fornærmet når noen motsier ham. Det er noen av egenskapene hos Republikanernes presidentkandidat Donald Trump som forfatteren Michael d‘Antonio avdekker i sin biografi om ham. Fotoillustrasjon: Christian Belgaux / Kildefoto: Getty Images
Annonse

Aktuell bok

  • Michael d‘Antonio utga i oktober 2015 sin biografi om Donald J. Trump: Never Enough.
  • I juni i år kom boken i ny utgave i USA under tittelen The Truth About Trump. Denne andreutgaven er nå oversatt til norsk og utgis av Gyldendal Norsk Forlag.
  • D‘Antonio brukte tre år på boken og intervjuet Trump fem ganger inntil Trump sa han ikke ville møte forfatteren igjen.

  • I januar 2017 kommer d‘Antonios neste bok A Consequential President, om Barack Obama.

Hør Michael d’Antonio og Tove Gravdal på Morgenbladets podcast: 

 

– I en annen tid enn vår, ville ikke Donald ha blitt så betydningsfull, han ville ha blitt latterliggjort mer enn han er blitt, sier Michael d‘Antonio. For fire år siden gikk han i gang med å skrive en biografi om milliardæren og mediefenomenet Donald Trump. Da de møttes første gang, antydet Trump at han ville stille som president­kandidat.

– Jeg avfeide det og tenkte at denne personen er latterlig, sier d‘Antonio. Men da boken ble gitt ut i oktober i fjor, fire måneder etter at Trump kastet seg inn i kampen om å bli USAs president, innså forfatteren at hans studieobjekt kunne bli Republikanernes kandidat. Og det til tross for at d‘Antonios nitide granskning av Trumps liv hadde avdekket en selvopptatt og selvforherligende bølle, som har brukt hele sitt voksne liv på å holde seg i offentlighetens rampelys.

– Hans viktigste aktivitet de siste førti årene har vært å skaffe seg medieoppmerksomhet. Det har vært viktigere enn å bygge forretninger eller å forsvare seg mot søksmål, som det har vært tusenvis av, sier d‘Antonio på ­telefon fra Long Island i New York. ­Årsaken er enkel:

– Han innså at offentlig oppmerksomhet og berømmelse var verdifullt for alt det andre han drev med.

 

Narsissismens tid. D‘Antonio er tidligere journalist og har skrevet flere kritikerroste sakprosabøker, deriblant en om pedofiliskandalen i den katolske kirken. Han sa først nei da forlaget hans foreslo en biografi om Trump.

– Jeg så på ham som en overeksponert kjendis. Mine tidligere biografier handlet om folk som jeg mente hadde bidratt positivt til samfunnet, og jeg syntes at Donald var en slags sirkusartist, forteller d‘Antonio.

Han sa likevel ja da forlaget foreslo at biografien skulle analysere forutsetningene for Trumps berømmelse og makt. Det han fant ut, var at Trump var levendegjøringen av det historikeren Christopher Lasch i et referanseverk fra 1979 kalte «narsissismens kultur». Frem til dette tiåret viste meningsmålinger blant USAs gymnasiaster at familien og det å bli gode samfunnsborgere var deres viktigste verdier.

– Men fra 1970-tallet og frem til i dag har ideen om å bli berømt og rik fått så stor tilslutning i disse målingene at den overskygger gleden over familie og det å bidra til fellesskapet, sier d‘Antonio.

Tv-seriene Dynastiet og Dallas, som dreide seg om rikdom, glamour og grenseløs selveksponering, hadde enorm suksess på 1970-tallet. En tidligere Hollywood-kjendis, Ronald Reagan, ble president i 1981. Samtidig begynte gapet mellom fattig og rik i USA å vide seg ut.

– Trumps berømmelse ble skapt i denne perioden, da hodeløs fremvisning av rikdom ble noe beundringsverdig, og overdrivelser ikke lenger var noe å skamme seg over. Det falt ham naturlig, så jeg sier ikke at Trump bare reflekterte sin tid, den passet ham perfekt, sier d‘Antonio.

Trump utnyttet tabloidavisene i New York til å skaffe seg medieomtale han ikke fortjente. Den brukte han til å få innpass i radio- og tv-sendinger og dernest i seriøse storaviser som The New York Times.

– Han var som et ettmannsband som hamret på en tromme, blåste i et horn og pumpet et trekkspill midt i gaten i en liten by. Det ble umulig å overse ham, sier d‘Antonio.

 

Narsissisme

Sykelig eller skadelig selvnytelse. Betegnelsen er hentet fra den greske myten om ­ynglingen Narkissos som så sitt eget speilbilde i vannet og ble så forelsket at han til slutt visnet hen og døde.
Kilde: Store ­medisinske ­leksikon

Personlighet. Trumps personlighet var som skapt for det som ifølge d‘Antonio har utviklet seg til en narsissistisk epidemi. Folk flest iscenesetter med stor flid sine liv i sosiale medier og i reality-show på tv. Trump gjør som alle andre, dyrker seg selv, bare i ekstrem form. Noen vil si at han lider av en narsissistisk personlighetsforstyrrelse, en psykiatrisk diagnose kjennetegnet av ekstrem selvopptatthet. I USA pågår det en diskusjon om hvorvidt narsissisme skal fjernes fra psykiatriens diagnosemanual, for som d‘Antonio påpeker, er det jo en tilstand som for noen er nyttig i deres karriere.

D‘Antonio vil ikke gi Trump noen ­diagnose, men sier det er synlig for alle at han er bøllete og følelses­messig ustabil.

– Han er ekstrem og bryter de fleste normer for sivilisert samtale. Det er også åpenbart at han er ­følelsesmessig voldelig, sier d‘Antonio, som viser til at Trump selv sier at han elsker å slåss mot folk. Hans strategi er ofte å tvinge motstanderen til å gå ut over sin grense for ­rimelig oppførsel.

– Selv følger han ikke spillereglene, noe som kan føre til at motstanderen lar sine standarder fare. Og når det skjer, slår han tilbake og beskylder motparten for å være umoralsk, sier d‘Antonio.

Trump behandler sine motstandere likt, han skiller ikke mellom mektige konkurrenter på New Yorks eiendomsmarked og ressurssvake hus­eiere i Skottland, de som ble mobbet da han mente de var i veien for et golfbaneanlegg han bygget i morens hjemland.

– Jeg har aldri vært borte i noen som har så mye suksess og er så mektig, og som nedverdiger seg til å utnytte alminnelige mennesker så nådeløst, sier d‘Antonio. I arbeidet med boken har han intervjuet både allierte og fiender av Trump, to ekskoner, barna, tidligere og nåværende ansatte. Men noen ville ikke snakke med ham.

– Det var de jeg vil beskrive som hans ofre, de lider under hans oppførsel og flere er i rettslig tvist med ham. De sa de ikke ville snakke fordi de er redde.

 

Biografen: Michael d‘Antonio. Foto: Privat

Selv truet. D‘Antonio fikk selv oppleve Trumps trusler. Presidentkandidaten deler verden inn i svart og hvitt, vinnere og tapere, venner og fiender. Da han fikk høre at d‘Antonio hadde snakket med en person han hater, brøt milliardæren all kontakt. De hadde avtalt å møtes til syv ­intervjuer, fem av dem ble fullført. Noen måneder etter siste møte, ringte Trumps advokat og truet med søksmål på grunn av boken.

– Jeg følte meg truet, slik som han ønsket. Trump gjør dette med hensikt, hans mål er at folk skal bli ukomfortable og redde, sier d‘Antonio. Men forfatteren lot seg ikke presse til å endre manus eller levere det fra seg til gjennomlesning. Han visste at trusler om søksmål er en teknikk Trump bruker uten nødvendigvis å sette truslene ut i livet. Det har da heller ikke kommet noe søksmål mot d‘Antonio.

 

Kontroverser. I de fire ukene som er gått siden Trump ble formelt nominert til republikansk presidentkandidat, har han daglig kommet med hårreisende uttalelser. Han har hevdet at president Barack Obama er grunnleggeren av terrorgruppen Den islamske staten (IS), han angrep foreldrene til en amerikansk-muslimsk soldat som ble drept i Irak, han oppfordret indirekte sine tilhengere til å bruke våpen mot motstanderen Hillary Clinton, som han stempler som både en djevel og en kjeltring.

– Alt dette stemmer overens med hvem han er, noe folk nå ser ut til å oppdage. Han har sagt ekstreme ting i hele sitt liv, sier d‘Antonio.

Han mener Trump har sluppet unna med uforskammethetene fordi hele hans kampanje bygger på at mange velgere protesterer mot det de mener er politisk korrekthet.

– Det er mye frustrasjon i de deler av vårt samfunn hvor hvites privilegier forsvinner og folk blir avkrevd større følsomhet. Hvis du er vokst opp med å uttale deg rasistisk om svarte, asiatere, latinere eller kvinner, for så å gradvis oppdage at andre ikke lenger kan utstå slike utsagn, kan det hende du reagerer med sinne og skam over å bli korrigert.

Ifølge d‘Antonio bruker Trump deres språk, og det er slett ikke nytt at det brukes politisk. Forfatteren kjenner det igjen fra blant andre medarbeidere av Richard Nixon, presidenten som gikk av i vanære på grunn av Watergateskandalen i 1974.

Men selv om mange er enige med Trump når han harselerer med muslimer eller meksikanere, så er det vanskelig å forstå hvorfor de vil stemme på ham når politikken hans neppe er bra for dem?

– Dette er folk som ikke leter etter politiske løsninger. De mener landet er brutt sammen og ikke kan repareres. Men det er forfriskende for dem at han hater de samme som de selv hater.

 

Fryktretorikk. Et av Trumps kjennetegn i valgkampen er også at han tegner terrortrusselen mot USA med bredest mulig pensel. D‘Antonio sier Trump er med på å spre paranoia, og han mener å ha observert en effekt av fryktretorikken sist søndag kveld. Da var d‘Antonio og hans kone på John F. Kennedy-flyplassen i New York for å reise til Oslo og lanseringen av Trump-biografien på norsk. De havnet midt i en falsk terroralarm som skapte panikk blant passasjerene.

– Vi løp i en stor menneskemengde, min kone ble dyttet overende og trampet på. Vi måtte finne gjemmesteder, mange gråt og jeg forsøkte å finne ut hva som faktisk skjedde. Midt i det hele tenkte jeg at dette er hva som skjer når noen sprer paranoia i et helt land, sier d‘Antonio.

Demonstranter som har protestert mot Trump, er blitt slått ned av tilhengerne hans. Trump selv sa at han ville slå til en av talerne på Demokratenes landsmøte så hardt at hodet hans ville svinge rundt.

– Det er en marerittaktig erfaring at all denne frykten blir sådd av en mann som kan bli vår president, sier d‘Antonio.

Hva er hans sanne motivasjon for å bli president?

– Han tror han er den best egnede mann i verden og at han ikke på noen måte trenger å kvalifisere seg. Han mener at han genetisk og i kraft av sin erfaring er overlegen, og derfor bør ha verdens viktigste jobb. For ham er det en naturlig endestasjon på hans karriere.

 

Det er en marerittaktig erfaring at all denne frykten blir sådd av en mann som kan bli vår president.

Michael d‘Antonio

Barndom. Hvor kommer dette selvbildet fra? D‘Antonio sier at det kan finnes forklaringer i Trumps barndom. Moren lærte ham at han var enestående, mens hans tyskættede far både avviste ham og innprentet at han var født til suksess. Donald var et vanskelig barn og ble derfor sendt til en militær skole da han var 13 år gammel.

– Der ble han brutalisert, mens søsknene hans bodde i familievillaen med tjenere rundt seg. Slikt kan føre til et forvrengt forhold til virkeligheten og til hvem man er, særlig hvis denne personen ikke gjør noe forsøk på å forstå seg selv.

Hvordan vil han reagere hvis han taper valget?

– Det tragiske for Donald er at han aldri har erfart det som tvinger de fleste av oss til å se hvor vi passer inn i verden og som får oss til å legge fra oss barnslige krav om å få alt vi vil ha, sier d‘Antonio, som ikke vet hvordan Trump vil takle et så stort nederlag.

– Det er mulig han vil gi seg hen til selvdestruktiv oppførsel. Han kan også komme til å benekte at han har tapt, og bruke resten av sitt liv til å hevde at han ble frarøvet presidentembedet.

 

Egen familie. Trump har fem barn med tre forskjellige koner. De tre eldste jobber for selskapet hans, og deltar aktivt i valgkampen. De skryter så uhemmet av sin far at det de sier umulig kan være sant. Er de betalt for å snakke slik eller er det ekte kjærlighet?

– Det er en slags kjærlighet, men ikke i en form vi andre kjenner igjen som positiv og sunn. De tilber ham slik medlemmer av en sekt tilber sin leder, sier d‘Antonio. Han mener at de voksne barnas rolle kan være ren kommunikasjonsstrategi.

– Men ikke noe barn ville ha greid seg i den familien hvis de reiste spørsmål ved hans overlegenhet og autoritet. Hvis du ønsker å få hans dollarmilliarder, så spør du ikke om noe.

Tre av Trumps fire søsken er fortsatt i live. Den eldste av dem, Maryanne Trump Barry, er jurist og ble i 1999 utnevnt av president Bill Clinton til dommer i en føderal appelldomstol. D‘Antonio synes det er påfallende at de tre er helt fraværende i brorens valgkamp.

– De kjenner ham på en måte ingen andre kan kjenne ham. Deres taushet og fravær sier mye, sier Michael d‘Antonio.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Aktuelt