Annonse
00:00 - 05. august 2016

Slimete symbolpolitikk

Brunsneglen er ingen agurk, men en betimelig het potet, mener Kari Elisabeth Kaski, partisekretær i SV.

Vekk fra plenen, ikke inn på menyen: – Jeg ville servert kongekrabbe, som utvilsomt er mye bedre enn snegle. Men å blande inn etikk er jeg usikker på, sier Kari Elisabeth Kaski på spørsmål om hvilken av de invaderende artene som egner seg best til fest.
Annonse

Brunsnegle

  • Opprinnelig fra Sør-Frankrike, men spredte seg eksplosivt på 2000-tallet. Tidligere forvekslet med iberiasnegl.
  • Har tilnavnet mordersnegl fordi den synes å like åtsler vel så godt som frukt og planter.
  • Fremmede arter er beregnet å koste mellom 1,4 og 3,9 milliarder kroner årlig i Norge. Brunsneglen alene er beregnet å koste mellom 50 og 500 millioner kroner, i matproduksjonstap og penger brukt i private hager.

Kilder: NTB og Naturvernforbundet

– Hva føler du når du ser en brun­snegle?

– Det er ingen sterke følelser. Men brunsneglen er stort og irriterende tidssluk som ekstremt mange mennesker må forholde seg til i hverdagen, for den går løs på hagen og spiser opp maten. Miljø- og næringsaspektet blir større etter hvert som den spres om seg, da det også påvirker matproduksjonrn. Den er et symptom på et større globalt problem, der fremmede arter brer om seg og truer biologisk mangfold, uten at det tas politiske grep for å hindre det. Det må løftes høyere opp på agendaen.

– Du har vakt internasjonal oppsikt med dine forslag om strengere regelverk for blomsterbutikkene, 30 millioner kroner i bevilgninger og «slug-hour», der vi alle skal sette av en time for å plukke brunsnegler. Har du troen på dette?

– Det vi kan gjøre, er å hindre videre spredning i norsk natur og til jordbruket. Da vil det tvinge seg frem et strengere regelverk. Jeg er bekymret for at regjeringen ikke tar problemet på alvor og legger penger på bordet eller tar andre initiativer. Nå er det blitt et problem vi ikke vil bli kvitt. Jeg håper det ikke er for sent, at skadeomfanget allerede er blitt for stort.

– Når det skal håndheves, skal hagesentrene straffes fordi et og annet ørlite snegleegg har lurt seg med tomatplanten?

– De har et ansvar for å stille krav til det de kjøper inn. Å be kundene om å gå gjennom produktet for skadedyr selv, slik Frp sier, er en ansvarsfraskrivelse. I Australia har de innført strengere importregler og er mye mer bevisste på problemet. Vi må også være det. Innførte arter er et kjempeproblem, og vi har ikke noe valg. Lovendringer og skjerpede forskrifter må til.

– Stoler du ikke på at den enkelte hageeier og lokale nabolag kan få bukt med dette uten statlige instrukser?

– Det handler ikke om å stole på, men om at forskningen og ekspertene sier at vi må ha en koordinert innsats. Og det vil ikke være staten som sådan sin rolle, men kommunene. Det nytter ikke å kjempe mot brunsnegler i egen hage, hvis ikke naboen gjør det. Det er lett å gjøre narr, men vi mener alvor og viser til det som er mest effektivt. I Re kommune fikk de på plass en panteordning for brunsnegler, et eksempel på en pengebelønning som fungerer. Det må spres til flere kommuner.

– Hva med moskusand, den uskyldige drapsmaskinen som glefser i seg flere hundre brunsnegler på få minutter, har du vurdert skattefritak for folk som skaffer seg det?

Utseendet er ikke viktig.

– Nei. Men i det store bildet vil det være ulike typer insentivordninger. Først og fremst har vi latt oss inspirere av kloke lokalpolitikere i enkelte kommuner, og vi vil oppskalere det på nasjonalt nivå.

– Hva om dette bare er evolusjon i praksis, nye arter kommer til, gamle arter dør? Hvorfor skal vi sette moralske merkelapper på slikt?

– Det synet er jeg veldig uenig i. Takket være menneskelig aktivitet pågår det store endringer i hvilke arter som tvinger seg frem i nye områder. Dette går mye fortere enn før, på grunn av klimaendringene, og fordi vi hugger ned skog, reiser mer og transporterer varer over store avstander. Det er med på å bidra til at mye artsmangfold utryddes. Vi vet at det er alvorlig, at innførte arter er en av de største truslene mot biologisk mangfold, men vi kjenner ikke konsekvensene.

– Frps Sivert Bjørnstad fnyser av forslagene og viser til en uhøytidelig spørreundersøkelse han selv gjorde på Stortinget. Hvordan skal du få med deg folk på dette?

– Det er få forslag SV har kommet med, der det ikke har vært anført at det er kommunisme eller statlig styring. Det er en billig hersketeknikk fra Frps side. Men det er kjempeviktig å understreke at vi snakker om frivillighet, og at det er mulig for kommunene å ta initiativ til en større innsats som staten bør legge til rette for.

– «Vi må ta sneglene før sneglene tar oss», sa daværende matminister Terje Riis-Johansen i 2008, da han lanserte sneglepolitiet. Tar du opp tråden?

– Jeg kjenner ikke til utspillet. Som politiker kan man ta initiativ til ulike tiltak for å møte dette problemet. Men politi høres strengt ut. Jeg tror heller på at vi må ha et initiativ for å folk til å jobbe sammen.

– Mink, piggsvin, kanin og kanadagjess er også fremmede arter som utgjør trusler mot norsk natur. Er det lettere å erklære krig mot noe brunt og slimete?

– Utseendet er ikke viktig. Men jeg skjønner frustrasjonen ved at den ødelegger mat og blomster man har dyrket, på jorder og i hager og kommunale parker. Å ta utgangspunkt i brunsneglen handler om å sette søkelyset på et mye større problem.

– Er brunsnegler om sommeren det snømangel er om vinteren, en av relativt få håndgripelige konsekvenser av klimaendringene i Norge som kan få oss til å handle?

– Ja, brunsneglen er et synlig eksempel på at det er endringer på gang, i likhet med makrellen i Barentshavet og kongekrabben langs norskekysten. Det er også et eksempel på hvordan det går når det ikke tas grep. Men også kampen mot tap av naturmangfold ligger fjernt fra folk, og vi må unngå at folk føler apati. Som politikere må vi legge til rette for at folk kan være med å redde miljøet, ved å ta det ned til jorda og lete etter konkrete tiltak. Og vi kan ikke være for ensidig fokusert på brunsneglen.

– Jordbær, marihøner, flått, maneter – og politiske forslag som vanskelig lar seg realisere. For mange fremstår dette som en typisk agurksak.

– Jeg registrerer at vi får enorm oppmerksomhet rundt dette, mye mer enn andre «større» saker, som økende forskjeller eller kampen mot klimaendringer. Det handler både om at media viser såpass stor interesse, som gjør at det kan fremstå som en agurksak, og at veldig mange folk har en mening om dette. Det er noe veldig nært. Det er om sommeren dette er et problem og derfor aktuelt. Det er ikke min viktigste sak som politiker eller den viktigste utfordringen i vår tid. Men det er rett og rimelig at politikere løfter spørsmålet om kampen mot fremmede arter og anerkjenner at mindre politiske problemstillinger kan være noe folk er opptatt av, som det er legitimt å diskutere.

– Er dette et forsøk på å fremstå mer som et parti som har kontakt med grasrota, bokstavelig talt?

– He-he. Vi gjør ikke dette av en annen grunn enn det ektefølte engasjementet for biologisk mangfold, som SV har vært opptatt av lenge. Alle småbrukere, alle som er opptatt av miljø, vil mene at dette er en viktig sak.

– Du er fra Finnmark og har ikke selv vokst opp med brunsnegler. Frykter du at den kommer dit også?

– Den finnes i halvparten av landets kommuner, og alle har fått med seg at den volder skade. Som det eneste fylket har vi heldigvis sluppet unna så langt. Men vi ser at den sprer seg fordi vi har et klimaproblem og det blir varmere, så det er ikke noe vi kan utelukke. Jeg er først og fremst bekymret for at omfanget vil øke der vi har matproduksjon, og at den vil fortrenge lokale arter. Den kom hit i 1988 og har siden spredd seg kjemperaskt. Det handler åpenbart ikke om at den vandrer raskt over grensene av seg selv, men om at vi ikke har tatt grep, og at vi har kjøpt jord på hagesentre.

– Hvor mange brunsnegler har du drept i ditt liv?

– Åh, det er mange. Jeg har ikke talt. Men det er helt sikkert over hundre. I min mormors hage har vi brukt flere timer på dette, kveld etter kveld.

– Hvilke metode velger du?

– Jeg sverger til saks. Det er myndighetenes råd, som jeg stiller meg bak.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Aktuelt