00:00 - 26. august 2016

Siste skrik fra Paris

Waed Salhab (26) ved Hijab Hus i Oslo melder om oppgang i burkini-, men svikt i niqab-salget.

Ble nødet: Etter fotografens fløyelsmyke, men insisterende press, lyktes det Morgenbladet å få Waed Salhab (26) til å ikle seg burkini for et bilde.

Baluba på beachen

  • 26 franske kommuner har innført forbud mot den heldekkende badedrakten burkini.
  • Historier om kvinner som er bøtelagt har denne uken vakt harme på sosiale medier.
  • Waed Salhab (26) er daglig leder i Hijab Hus i Oslo, en av de norske burkini-importørene.

– Hvilken burkini selger best?

– Jeg har to modeller. En med lang bukse og hijab, en med kortbukse uten hijab. Vi selger 2-3 hver uke. Jeg har en selv, men bruker den ikke.

– Merker du stor interesse for dem nå, etter burkini-forbudene i Frankrike?

– Ikke bare nå. Jeg har solgt dem siden 2012. Nå har jeg begynt å selge dem til barn også. Jentene har svømming på skolen, og enkelte vil ikke ha vanlig badedrakt.

– De er fargerike.

– Se på denne, den har skjørt og lue. Buksen kan dras opp og ned. Det kommer nye kolleksjoner hvert år. De med rosa og blomster er til barn.

– Og de svarte?

– Til damer. Jeg skal vise deg… disse er også til damer. Masse farger. Brun, blå, svart med rosa. Er de ikke fine?

– Hvem kjøper?

– Kvinner fra muslimske land føler seg trygge når de har dem. Noen jenter er sjenerte med vanlig burkini.

«Bikini».

– Ah, bikini. Jeg trodde det var samme navn.

– Hvilken har du selv?

– Svart med blomster.

– Hvorfor bruker du den ikke?

– Jeg føler meg ikke… jeg har lyst til å bade, men kan ikke svømme. Mannen min har sagt at han skal lære meg det, vi har vært flere ganger på Badefryd på Tusenfryd, og jeg har hatt lyst til å bade med barna, men jeg har ikke gjort det.

– Denne er av merket Veilkini, med slagordet «now you can».

– Det er mange muslimske kvinner som har hatt lyst til å svømme, men ikke har kunnet. Når de har kjøpt seg burkini, har de endelig kunnet gjøre det. Jeg har mange venner som for eksempel jobber i barnehagen. De drar på stranden med barna, og vil gjøre noen aktiviteter med dem. Da anbefaler jeg dem å kjøpe badedrakten. De er veldig fornøyde.

– Fortell om butikken din.

– Den heter Hijab Hus, jeg er daglig leder. Jeg selger alt til muslimske kvinner og barn. Tunikaer med lange armer, skjørt, abayaer, kjoler med pynt, cardigans med og uten ermer, svømmetøy, hodeplagg… Da jeg kom til Norge i 2009, hadde jeg problemer med å finne gode butikker for hodeplagg og kjoler. HM og Cubus hadde noe, men buksene var trange og genserne hadde ikke lange ermer. Jeg tenkte at hvis jeg hadde slike problemer, hadde sikkert mange andre det samme. I 2012 startet jeg Hijab Hus sammen med mannen min. Vi har også butikk i København, og tenker på å åpne en i Stockholm.

– Hvilke hijaber går det mest av?

– Disse i pashmina og viskose. Offwhite, hvit, sort, brun, mørkeblå. Selv ser jeg på hvilke farger jeg har på klærne, og velger hodeplagg ut i fra det. Jeg har kanskje 150 hijaber hjemme.

– Så mange?

– Man må bytte. De blir gamle og kastes, man må kjøpe nye.

– Her har du «supertilbud på tynn hijab til sommeren»?

– Vi har så mange stoffer. Chiffon. Vi har avlange hijaber, firkantede, runde. Jeg bruker selv avlang, men mange fra Asia bruker firkant. De legger dem i trekant og tar dem på. Firkant er moderne nå. Om sommeren går det mye i rosa, gul, hvit, og beige, om vinteren er det mørkere farger, som svart og oliven. Hver tredje måned kommer nye kolleksjoner. Jeg ser på fargene og velger. Hvert halvår drar jeg til det kinesiske markedet i Paris og kjøper inn. De har alt. God kvalitet. I det siste har jeg begynt å hente en tyrkisk type, Farah.

– «Farah. Pure and cool».

– Det er bomull. Jeg har den i avlang, barnehijab og voksenhijab. Du har sikkert sett mange jenter med en slik. De liker rosa, lilla og hvit.

– Hvor store er jentene?

– Alderen avhenger av kultur og person. Selv begynte jeg med hijab da jeg var 18. Jeg skulle egentlig begynt da jeg var 13. Jenter skal begynne å tenke på dette fra de får mensen, men det er ikke noe tvang eller mas. Man må bestemme selv. Selv var jeg «slem» jente. Jeg og vennene ville ikke ha hijab, jeg tok den litt sent. Jeg bodde i Jordan da. Mamma og pappa stresset ikke med det, når man stresser barna blir det feil. Man må la dem stå fritt. Da jeg var 18 år, tenkte jeg at nå er jeg stor jente, jeg var veldig pen, og jeg tenkte at mange kom til å se på meg, så begynte jeg å dekke meg, men ikke mye, jeg gikk fortsatt med trang bukse og genser. Etter hvert dekket jeg meg litt mer.

– Hvorfor må man tenke på dette når man får mensen?

– Det står i Koranen. Da er man blitt stor.

– Og de som ikke har fått mensen?

– De trenger ikke. Men mange jenter ser på mammaen sin, og vil gjøre som henne.

– Det sies at mennene bestemmer?

– Nei. Se på mannen min. Han vil at jeg skal gå i burkini, men jeg vil ikke. Jeg bestemmer selv.

– Sikker?

– Ja. Fordi Gud skal komme og snakke med meg direkte, ikke med ham.

– Er det ikke litt feigt ikke å tørre å gå med burkini?

– Vet ikke.

– Finnes det spesielle stilarter blant muslimske kvinner i Norge?

– Norge er for lite for noen egen stil. Tyrkiske stiler skiller seg ut, og Somalia er kjent for den heldekkende jilbaben. Jeg er glad i å gå i jilbab selv, da føler jeg meg trygg. Den er heldekkende og viser ingen kroppsdetaljer.

– Hvorfor er det trygt?

– Den dekker mer. Jeg er trygg i hijab, løse bukser og lang genser. Med trange klær føler jeg meg ikke bra. Jeg vil ikke vise kroppen min til alle. Jeg vil aldri kunne gå med trange klær og uten hijab. Skal du tvinge meg til det, må du drepe meg.

– Hæ?

– Jeg kan ikke. Orker ikke.

– Er det derfor du ikke vil gå i burkinien, fordi den er tettsittende?

– Ja.

– Kan du ikke bare gutse på?

– Kanskje. Det er ikke feil å ta den på.

– Hva liker de unge kundene, og hva liker de eldre?

– De unge vil ha nye ting, moderne klær, masse fine farger, glitter. De eldre vil ha enkle klær, ikke så mye farger. Se på disse abayaene. Mange jenter kjøper denne enkle, brune kjolen med snøring i halsen. Vi kjøper stoffet i Jordan og syr der. De unge vil ha den i lysebrun, blålilla, sort, brun og vinrød.

– Vil noen ha de tettsittende?

– Da kjøper de en mindre størrelse. Jeg hadde 27 farger av dem, nå er alt utsolgt.

– Du selger bh-er med innlegg i også, ser jeg?

– Det er ikke fast vare her.

– Hva med denne, med perlekjede og mønstre i hippiestil?

– En somalisk jente som jobber her satte det opp. Folk har forskjellige smaker. Hun likte det, jeg aner ikke hva hun tenkte.

– Er det moderne?

– Det er litt sånn «mellom to parenteser moderne».

– Denne er kjent.

– Niqab, ja. Den dekker ansiktet utenom øynene. Jeg har også en som dekker øynene. Det er ikke så mange som kjøper den. Det er forskjellige meninger om man må bruke den, jeg mener man ikke trenger.

– Hvem kjøper den?

– Alle slags folk, også vanlige nordmenn. De nye muslimene, norske konvertitter, tror at de må ha den. De forstår litt feil og sånt. I det siste har jeg solgt få, men i fjor var det mange. Da niqab-debatten gikk, måtte jeg bestille nye hele tiden. Vi merket at folk som før ikke hadde brukt niqab, begynte da. Så tok debatten slutt, og ingen kjøper den lenger.

– Klærne som henger mot utgangen, er litt frekkere, ser jeg. Bh-er, frekke topper, truser som strammer opp…

– De tilhører ikke til Hijab Hus. Det er hans butikk. (Peker på ektemannen).

– Hva synes du om de klærne?

– Det er greit å bruke når man er hjemme. Til mannen. Når vi er hjemme, bruker vi ikke hijab, vi pynter oss. Vi er veldig fine damer hjemme.

Les også Tove Gravdals kommentar om burkiniforbud i Frankrike.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse