Annonse
00:00 - 05. august 2016

Butenschøns fristelser

Han hadde så mye. God jobb, kunnskap, anseelse. Hvorfor endte Dagens Næringsliv-journalist Daniel Butenschøn opp med å plagiere, jukse og lyve?

Røntgenfotografier av Daniel Butenschøns hode, og hånd med penn.
Annonse

Min interesse for Daniel Buten­schøn, som skulle resultere i timelange samtaler på Beach Club, Aker Brygge, oppstod en klam sensommerkveld i fjor. Buten­schøns plagiater som feature­journalist i Dagens Næringsliv (DN) var avslørt, Journaliststanden var innkalt til et selvransakende debattmøte på Litteraturhuset i Oslo. Som alle debatter mellom journalister ble også denne nervøs og famlende. DN-redaktør Gry Egenes satt tilkneppet i panelet og forsøkte tilsynelatende å unngå å si noe feil. Journalisten.no-redaktør Helge Øgrim, som selv var tatt for plagiat, forsøkte å åpne en debatt om «småsnusk i bransjen». Den suggesjonen som oppstår når journalister jager en sak og konkurrerer om neste dags avsløring, var nå rettet mot journaliststanden selv. Mediene kjempet for sin troverdighet, det skulle tas «en nødvendig debatt om faget», men slik stemningen var, visste vi alle at det var best å sitte stille. Kanskje tenkte vi, hva med meg selv? Hva har jeg selv gjort i mine år i journalistikken? Selv grublet jeg over noe jeg skrev i 1994.

 

Utgangen på møtet var enkel og logisk. Et par yngre journalister reiste seg, fortørnet over Øgrims antydning om «småsnusk». Hva mente han, egentlig? Hadde han eksempler? Selv hadde de nemlig aldri opplevd noe slikt. Og siden heller ikke Øgrim kunne dokumentere noe, ble den nødvendige konklusjonen at Butenschøn var en ensom, patologisk løgner i en ellers ren bransje. Han hadde tatt sine valg selv, det ville være feil å implisere andre, og det var vel heller ikke et spørsmål om journalistisk metode, men om Butenschøns psyke, de gåtefulle valgene til denne altfor vellykkede mannen som hadde stjålet sitater og løyet for sjefene sine. Hans svik, hvis motivasjon bare ble omtalt gjennom tredjehånds rykter, var emne for utallige samtaler, men da de alltid bare forholdt seg til ham alene, kunne vi andre gå videre, ranke og rene. Svart var svart og hvitt var hvitt, den beroligende enigheten gjenopprettet.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse