Abstrakt melankoli

De tilsynelatende hverdagslige, monotone subjektene i norske Erik Mowinckels fotografier hinter om noe utenfor bildet, en tilstedeværelse eller en forhistorie vi som seere bare kan føle at eksisterer. Det er noe med de enkle, men samtidig komplekse komposisjonene som utgjør denne merkelige, udefinerbare kvaliteten som få fotografier besitter. Arbeidene til 28-årige Mowinckel gjorde tidligere tydelige nikk mot sine inspirasjonskilder, et bilde viste en mørk lyspære i et mørkt rom, en klar linje fra William Egglestons The red ceiling fra 1973. Et annet av viste bakhoder foran noe man må anta er et fotografi av en kystlinje, en moderne tolkning av den italienske fotografen Luigi Ghirris Salisburgo fra 1977. Med utgangspunkt i tidlige mestere av fargefotografiet, har Mowinckel nå utviklet arbeidet sitt til noe eget. I Sidewalk stories, hans nye bok, er det færre mennesker, men desto flere spor av menneskets nærvær utenfor rammen. Det er til tider melankolske spor i dette arbeidet. Overflatene i bildene er vanskelige å gripe om, og fotografiets ramme gjør sitt beste for å holde det hele sammen.