Annonse
00:00 - 03. juni 2016

Skrue. En klassereise

Imran Saber og magnetismen i den kriminelle glamour.

Da de var venner: De er 20 år og på ravepartyet Hyperstate for fjerde gang. Metkel Betew til venstre, Imran Saber til høyre. Siden skjedde det noe. Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix
Annonse

– Jeg driver med kjøp og salg av kunst og smykker. Og utlån. Jeg er ­kremmer.

– Inntekt?

– Opp og ned.

– I fjor?

– Usikker.

– Formue?

Han tenker seg om, sier han ikke vet. Imran Saber sitter i retten, har litt tyrenakke, sorte klær og sko. Stemmen er hes. Han kjenner reglene her, har vært her utallige ganger. Denne gang gjelder det heleri av et Munch-litografi, Historien, som han siden begynnelsen av april har vært varetektsfengslet for. I høst satt han her i månedsvis, og ble dømt for heleri til en verdi av nær 3,3 millioner kroner, saken er anket. Før det har navnet hans dukket opp i en rad saker, så kjente at de har kallenavn. Koffert-saken. Wonderboy-saken. Nokas-saken, der han ble kalt «Toskas finansminister». VG har skrevet at han er «sentral i flere kriminelle miljøer», Dagbladet at han er «kongen av Oslos underverden», to ganger er han forsøkt drept.

Historien: I 2009 ble Munch-litografiet stjålet av to menn som hakket seg inn på Nyborg Kunst med isøkser. I april dukket det ifølge politiet opp i en transaksjon mellom Saber og en svindeldømt Vestfold-mann. Hvor var det i mellomtiden?

Mest kjent er han gjennom kallenavnet, «Onkel Skrue». Alle synes å ha en historie om ham. I årevis har han hengt i et festmiljø av artister, kjendiser og glamourmodeller, en livsstil han skamløst formidler på sosiale medier: «Elsker å skuffe inn cash!», «I dont need a girlfriend its money that i am chacing!» Lovlydige borgere går god for ham, «for meg har han aldri løyet!» «Hvis du ikke skylder ham penger, er han kul.» Andre advarer oss, der vi ringer rundt til kilde etter kilde. «Han har ingen skrupler, derfor er han untouchable.» «Han bruker alle midler. Det kan være farlig å undersøke ham som journalist.» De som går med på å fortelle om ham, snakker anonymt, de frykter reaksjoner. Selv snakker han aldri, «jeg har aldri snakket med mediene, ikke ønsker jeg det, blir bare sliten av det», sier han på fengslingsmøtet. Dette portrettet bygger på rettsdokumenter, sosiale medier og samtaler med flere titalls mennesker. Det begynte i forbløffelsen over å oppdage at en av Norges mest kjente kriminelle også var blant landets største kunstsamlere. Etter hvert ble spørsmålet enklere:­ Hvem er han?

 

Luksus: Saber poserer med nypumpede muskler ved poolen på Marbella.

1. BARNDOM

En første fortelling: Imran er fire-fem år og tar steinene fra skapet hjemme med ut, setter opp et bord ute i gaten og selger dem. Siden går han fra dør til dør blant naboene på Lambertseter og selger penner. En oppvakt gutt. En nabo slo katten sin, Imran truet med å ringe dyrevernet.

Han ble født i 1978. Foreldrene separerte seg året etter. Moren ville bidra til denne artikkelen, hun sa pene ting om sønnen, men da hun spurte ham om lov, nektet han. I annen sammenheng har hun snakket offentlig om familien, at hun kom i arrangert ekteskap til Norge som 19-åring. Det var kaldt og mørkt, hun visste ingenting om landet. Ektemannen møtte henne med en lånt kåpe og noen sko. Det var glatt, hun falt mye. På fire år fikk hun fire barn. Hun har sagt i intervjuer at hun var ensom og isolert, at mannen mishandlet henne, at hun havnet på krisesenteret, mørbanket og blå. Da hun ble skilt, ble hun baksnakket i det pakistanske miljøet, hun ble isolert fra det. Hun livnærte seg og de fire barna som vaskehjelp, sydde for en fabrikk om nettene. Hun lærte å sykle, deretter å kjøre moped, så bil. Hun kjøpte en kiosk, men tapte penger. Siden gjorde hun karriere på et annet felt. Hennes historie vitner om en evne til å takle nederlag, reise seg og stå på videre, gå gjennom livet «med et smil», en ubøyelig energi som sønnen synes å ha arvet. Imran er «åpenbart […] en kremmer med mye energi», heter det i hans siste dom.

Tidlig i tenårene skjer det noe. Imran, yngstemann i ungeflokken, blir tatt for hærverk, nasking, tagging. Han fungerer ikke på Hersleb skole. Når han er 13 år, tar barnevernet over omsorgen for ham. Moren sier dette året i et intervju at det ikke er enkelt å være alenemor til fire tenåringer, datteren på 17 vil flytte, sønnene på 16, 15 og 13 prøver grensene. «Når flinke barn kommer ut i gata, kommer krokodillene og bruker dem», sier en kilde som kjenner familien. Imran får bare seks års grunnskole. Som 16-åring flytter han på fosterhjem. Fostermoren sier pene ting om ham på telefonen, men hun vil spørre Saber om lov til å snakke med oss. Det avslår han.

 

2. KRIMINELL

«Lørdag 4. november 1995 ca. Kl. 2100 i Kors­gaten i Oslo rev han [en mann] over ende og/eller slo og/eller sparket ham flere ganger i kroppen og i hodet og/eller tok kvelertak på ham ved å presse kneet mot hans strupehode og/eller dunket hodet hans mot en vegg og/eller rev av ham en jakke og et halskjede slik at [mannen] ble påført hjernerystelse, kul i bakhodet, svelgesmerter, ømhet i magen og skrubbsår på begge albuer […] voldsutøvelsen ble begått av flere i fellesskap og fremstod som mishandling […] Retten finner voldsutøvelsen rå og brutal.»

Han var 17 år. De kranglet visst om en jakke.

Fra midten av 1990-tallet dømmes Saber for stadig nye saker. Innbrudd. Tyverier. Trusler. Trafikkforseelser. Han slår og sparker en vekter, kaller politiet «jævla tullinger» og «morpulere», oppgir feil navn, videreselger moteklær, klokker, smykker.

I rettsdokumenter fra 1998 fremgår det at fostermoren vil tilby ham jobb med prosjektmidler, «hun mente data ville være særlig aktuelt», og sier Saber er «utrolig intelligent, lærer fort, og at hun alltid har kunnet stole på avtaler [de] har inngått». Forsøkene hjelper ikke. Fire år senere heter det at «retten er ikke i tvil om at tiltalte i hvert fall til januar 2001 har vært i et kriminelt miljø som bl.a. kjennetegnes av vinningskriminalitet, ulovlig omgang med våpen og delvis farlig kjøring rundt i kostbare leasede biler».

Beslagene: Politiets beslag fra Imran Saber, som inkluderer smykker, klokker, kontanter, en Porsche Boxter, ble lagt frem i retten i 2015. Politiet mener livsførselen hans ikke står i stil til inntektene han har kunnet fremvise.

– Vi var smågutter med uro i kroppen, vi søkte action, sier en kilde som kjenner miljøet. – Han var så gjerrig. Hvis vi var ute, satt han alltid i baksetet, og hvis det var snakk om å stoppe på en bensinstasjon og kjøpe noe, ble han bare sittende der: «Ta med en cola til meg, a!» De bodde trangt og sånn.

– Vi var en stor gjeng. Festa og koste oss i helgene. Baronen, Barock, de hotte stedene i byen. Brukte penger, svei av masse cash. Høy sigarføring… Vi var alle sånne typer, samme ulla. Noen eldre, noen yngre. Alle med forskjellig kompetanse på det vi drev med. Noen fikset våpen, noen biler, andre opplegg. Imran var flink til å finne «opplegg», ting vi kunne stjele/rane… Vi gikk etter gull og pek. Dyre gjenstander som var lett omsettelige. Eksklusive klær, det som var hot. Kjørte land og strand rundt, sjokka butikker. Vi hadde et motto: «du har, vi tar».

Og politiet?

– Hvem var det? Vi var untouchable.

Hvorfor kallenavnet «Skrue»?

– Han gikk med en skrutrekker i lomma. Hvis noe skulle knekkes, var han klar. Alt som var gromt, alt som var fint og dyrt.

Han henger en periode med graffitigutter, blir tatt på danskebåten med 41 bokser spraylakk. Han har forklart i retten at han hadde inntekter som medarrangør, promotor og videreselger av billetter, og var involvert i arrangementer på Grei Café, Bootleg og Blitzhuset. Vitner i rettssaken fortalte at han hjalp ukjente artister som Tommy Tee og Madcon til å vise seg frem.

I 1998 fotograferes han på ravepartyet Hyperstate sammen med Metkel Betew, senere dømt i Nokas-saken. Saber står der, spinkel, med gullkjede og hestehale, og smiler fattet, Betew er i hundre. Fortsatt er det harmoni mellom dem.

 

3. MYTEN FORMES

Høsten 2004 har Imran Saber en rubrikkannonse hos TV 2: «Trenger du penger? Alt fra små beløp til større beløp kan lånes ut. Obs, høy rente, må ha sikkerhet.» Han er 26 år og har penger nok seg til å drive utlån i gråmarkedet.

En murmester i akutt pengenød låner 150 000 kroner til 120 prosent årlig rente med en Mercedes 450 SL som sikkerhet. En eier av en sushi-restaurant låner 30-35 000 med 220 prosent rente per år.

Da David Toska, på flukt etter Nokas-ranet, låner fem millioner kroner til finansmannen Thomas Øye, får Saber rollen som inndriver. Han oppfattes som truende. Ifølge Øyes advokat skal han ha sagt at inndrivingen ville gå i tre faser. Den første fasen var alminnelig fremsettelse av krav, den neste fasen innebar trusler, og i den siste fasen «trylles» det frem penger.

Det bygges opp et rykte rundt ham. Målrettet, bevisst. Pragmatisk, materialistisk. Nytte-bytte-orientert. «Ekstremt opptatt av penger». Smart nok til å holde seg unna konflikter mellom gjengene, en lone wolf som opererer alene. Han er øverst i næringskjeden, der de store pengene finnes. Der enkelte kriminelle synes statusen, volden, adrenalinkicket er gøy, holder Saber målrettet på for å tjene penger. Han har planene, sitter igjen med utbyttet.

Det sies at han «er en jævel å forhandle med, men har dere gjort en avtale, så slipper han den ikke, selv om han angrer. Han forventer at folk skal holde avtaler med ham». «Han har ingen respekt for autoriteter, han kan stå i retten og be aktor og dommer dra seg til helvete, styrer ikke temperamentet.»

Han omtales som «upakistansk», en som ikke bare henger ikke bare med de bondske gjengene, men har stil, norske venner, kjendisvenner. «Det er der pengene ligger. Hos nordmenna.» Han bygger nettverk der de store pengene befinner seg. «Han kan være verdens hyggeligste person.» «Han er flink til å prate, god til å få med folk på opplegg.» Ifølge VG har han møter med «sin gode kamerat» Arfan Bhatti, og er nær venn med B-gjengen. Han er etter alt å dømme sentral i å arrangere tilbakeføringen av de stjålne Munch-maleriene Skrik og Madonna, hvor selve justisministeren involveres og en dusør på fire millioner kroner utbetales til hans forsvarers klientkonto.

Kunstinteressert: Imran Saber viser stolt frem Pushwagners kunst, som han samler.

Ryktet løper foran ham, han utnytter det. Da han i 2010 ikke får sin Mercedes Benz C-klasse personbil utlevert fra utlåneren AS Financiering, møter han opp i lokalene og uttaler at han kjenner folk som kan sprenge garasjeporten og få ut bilen. Han ber de ansatte «google ‘Onkel Skrue’ for å se hva han hadde vært med på tidligere». Til en vekter sier han: «Vet du ikke hvem jeg er og hvilke venner jeg har? Jeg skal knuse skallen din.»

I 1999–2000 jobber han litt i en barnehage, tjener 53 000 det ene året og 60 000 det andre. I 2002 er han registrert ansatt i firmaet Jensen Consulting & Trading, i 2007–2009 kontormedarbeider i Taxi 2. Han kjøper et selskap, Elisabeth Eiendom, investerer i en selvbruningsmaskin, men går konkurs. Fra 2009 jobber han angivelig som bedriftsrådgiver i Dør til dør AS.

Politiet mener inntektene fra jobbene hans ikke står i stil med forbruket. Da han i mars ble dømt til halvannet års fengsel for heleri, ble det i dommen lagt vekt på hans «beskjedne bruk av banktjenester», og at strafferegistrene i årene for tiltalen (1994–2009) viste «en jevnlig kriminell aktivitet». Dommen er anket.

– Politiet la opprinnelig til grunn et uforklart overforbruk på fire millioner kroner. I tingretten ble beløpet halvert. Vi mener at beløp i hundretusenkronersklassen er summert dobbelt opp til skade for Saber, at flere resonnementer i dommen er feil, og at han må frifinnes, sier Sabers andreforsvarer, Per Danielsen.

Saber har dessuten vist til en rekke ting å tjene penger på: kjøp og salg av pakistansk gull, kjøp og salg av dyre klokker (Rolex, Omega, Patek Philippe), spill i Norsk tipping og Rikstoto, videreformidling av utleide og leasede biler.

Mot slutten av 2000-tallet finner han en ny, viktig inntektskilde.

 

4. KUNSTSAMLEREN

«Han kan veldig, veldig mye om Munch og Pushwagner. Og Bjarne Melgaard. De han har lyst til å tjene penger på, de kan han alt om.»

2. juni i 2010 skriver Saber på Facebook: «Kunst utstilling i morgen». En tv-personlighet kommenterer: «Prøv og la være å utløse alarmen da ;-)»

Utstillingen er på Galleri Kjeldaas i Oslo vest. En rekke Pushwagner-verk skal stilles ut.

Saber inviterer kunstneren på sms: «Stiller selv ut salgsutstilling på Frogner. Håper dere kommer og gratulerer med løsning med dreyer. Mvh saber».

Da Pushwagner dukker opp, vil Saber ta bilde med ham. Ifølge manager Stefan Stray følte Pushwagner seg lurt, ble forbannet, og forlot galleriet. Han benekter at Saber og Pushwagner skal være venner, og sier kontakten begrenser seg til sms-er og e-poster som Saber har sendt. Noen av dem leser han opp for oss: «Kan du/dere være interessert i å bytte seks malerier i serien liksom start og slutt (tegneserie) tapre ridder til kamp [….] Kunne være interessert i å bytte mot mange trykk.» «Hvor mange originale selvportretter har du [Pushwagner] malt?» «Gratulerer masse på 70 årsdagen mvh Saber».

Imran Saber skal ha oppdaget kunstmarkedet på midten av 2000-tallet. Før hadde han handlet i gull, smykker og klokker, kunst var ennå et marked der man med teft og gode dealer kunne gjøre store penger. Kilder sier Sabers kunstinteresse tiltok da prisene for Pushwagner-kunst begynte å stige. Saber skal ha ringt rundt og spurt etter Pushwagner-verk å kjøpe. «Han kjøpte smart og kunne selge med titusenvis av kroners gevinst.»

– Han gjorde det fantastisk bra. Kjøpte billig da Pushwagner begynte å bli kjent, og solgte når det nesten var på topp, sier en kilde.

Edvard Munch er en annen interesse. En kilde sier Saber har vært innom Munch-museet for å verifisere at Munch-verk var ekte. Var for eksempel signaturen på verket Saber hadde med, reell? Magne Bruteig ved Munch-museet sier de ikke kan kommentere slike opplysninger, hverken bekrefte eller avsanne.

– Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sett ham på utstillinger og på Nasjonalmuseet, sier en person i kunsthandelmiljøet.

– Han var på alt sammen. Hørte om alt. Fikk omvisninger, guidede turer, reiste og så på Melgaard i Sverige. Spør du ham om Munchs virke fra de første verkene på 1880-tallet til Munchs død i 1944, kan han garantert fortelle det som er av interesse, hvilken strek som er mest interessant i forskjellige perioder. Han er flink, ikke noen tulling, har lest alt. Han kan veldig, veldig mye om Munch og Pushwagner. Og Bjarne Melgaard. De han har lyst til å tjene penger på, de kan han alt om.

– Han er smart, en jævel til å huske, man skulle ikke tro han er uten skolegang. Han leser seg opp.

Saber er nå siktet og under etterforskning for to ulike saker med røtter i kunsthandel. Begge gjelder grovt heleri. I den ene saken er en venn av ham, Frp-politiker Henning Holstad, medsiktet. Den andre gjelder, som tidligere nevnt, Historien, et Munch-litografi verdt to millioner kroner, og som i 2009 ble stjålet av to menn i kjeledress og skyggeluer som hakket seg inn på Nyborg Kunst med isøkser, og som ifølge politiet dukket opp i en transaksjon mellom Saber og en svindeldømt mann fra Vestfold i april. Siktelsen ble i mai utvidet til å gjelde oppbevaring av det stjålne Pushwagner-trykket Nightlife.

Politiet vil ikke kommentere sakene. Politiadvokat Asmund Riegels ved Oslo politidistrikt sier på generelt grunnlag:

– Ut fra den erfaring vi har gjort oss i etterforskninger, kan vi si at kunst synes attraktivt som et middel for å hvitvaske utbytte av straffbare handlinger, og at kunst kan fungere som erstatning for kontanter og andre verdier i tilfeller der personer ønsker å holde store transaksjoner skjult. Omsetning av kunst skjer ofte i lukkede, private rom uten innsyn fra det offentlige, og etterlater få eller ingen spor i offentlige registre.

Galleri Nyborg 13.11.2009: Kriminalteknikere leter etter spor. Litografiet Historien av Edvard Munch er stjålet, det er verdsatt til to millioner kroner. I april ble Imran Saber siktet for grovt heleri, etter at bildet dukket opp igjen. Onsdag slapp han fri etter åtte uker.

 

5. NATTMENNESKET

«Sliten etter mye drikke i går… Bestilte så mange drinker at de gikk nesten tomme for glass på Emil & Samuel», skriver Saber på sin åpne Facebook-profil i februar 2010. En venn supplerer: «Over 130 vodka cranberry». Saber skriver at han må begynne å ta med egne glass når han er på byen. «Hadde du fin klokke også?» lurer en av Facebook-vennene hans på. Han svarer: «Minst like fin som din».

Folk som kjenner miljøet, sier at han i perioder var på byen fem dager i uken, «overalt der det er hot». Et festmiljø av kjendiser, kriminelle, glamourmodeller. Folk treffer ham på fest og synes det er stas fordi de har lest om ham i VG. En mann som er skeptisk til ham, sier: «Han har med seg entouraget sitt, smådamene, yngre damer som er glad i å få ting gratis.» En som har festet med ham, kommenterer: «kriminelle er oppmerksomhetssøkende og bekreftelsessyke…. som i Mexico, kartellene der, status, penger, damer, dyre biler… gullpistoler.» I den grå økonomien finnes kontanter, «svarte spenn som brenner i lomma». En kilde sier han har jobbet mange steder, men aldri sett Saber bruke kort. Mellom standup-show på Latter, forelesning på BI og turer til Dubai, vitner Facebook-oppdateringene om store pengesummer ut og inn.

«Spilt poker hele natta fram til nå på morgen kl 09:) gikk 50-lapper pluss :)» (7.4.2010).

«Helt rått m super billetter på eurovisjon sitter paralelt over de kongelige:)» (29.5.2010).

«BLITT SKIKKELIG NATTMENNESKE» (16.4.2010).

En gang skriver han bare «jeg er forelsket i ….» og lar vennene tippe. De foreslår «penger!!!!», «cash», «kr?», «euro», «diamanten kanskje??», «RENTER», «sikkert hun søte jenta du har på profilbilde ditt». En person skriver «4,3 mill», deretter «sorry skrev feil, mente 43 mill!». Saber svarer: «Hehe var vel nærmere 430 mill så snakker vi nei da det er jo sola jeg er blitt forelsket i».

Player: Han sjekker inn på Facebook med et bilde fra klubben Bling Bling i Barcelona, «byens mest eksklusive», ifølge egen PR. «Awesome night!» heter det i kommentarene, «Onkel var kongen av BLING BLING i går».

Oppdateringene slutter sent 2010. Den høsten blir han skutt ved Jordal Amfi, han sitter i en hvit Mercedes og får syv skudd i kroppen fra en maskert mann. «Hvalen», en medsammensvoren i Wonderboy-saken, pågripes først, så henlegges saken. Krimjournalistene skriver at han har fiender. «Tunge kriminelle skal føle seg lurt eller bedratt i konfliktlinjer som blant annet strekker seg tilbake til håndteringen av pengene fra Nokas-ranet, ranet av Munch-museet», utdyper Dagbladet senere.

– Han er i overkant flink med penger, sier en kilde til Morgenbladet.

En annen sier: – Han skal ha tjenester av andre, men gir ikke tilbake, og skal ha masse renter. Måten du driver på, kan skape fiender.

I 2013 er han tilbake på sosiale medier. «Time to fuck!!» skriver han på Twitter. «I earn cash so fast niggaz call me flash», skryter han en annen dag. «Har hvertfall kjørt på 5 røde lys i dag! Effektiv kjøring kalles det!» Han logger inn på «Embassy Club at Grosvenor House Hotel, Dubai». Han tar selfie, stående i garderoben på treningsstudio i Bjørn Borg-boxer og trange tights. Med en skinnende klokke på armen, strammer han musklene i magen og brystet, de buler, og han får komplimenter fra kvinner. «Jeg skal/vil ikke bli stor», svarer han dem, «bare rippa, markert og fit». På Facebook følger han drøssevis av kvinner, de poserer, proppfulle av silikon.

Kilder vi snakker med, sier han er ensom. «Han er blitt mildere. Han ønsker å leve et roligere liv, få seg kjæreste, men det er vanskelig bli sammen med noen som blir kalt Onkel Skrue overalt.»

– Han er en jævli bra fyr, sier en annen. – Han er ikke hardbarka lenger, sånn som han var før.

En tredje sier: – Han kan være hyggelig. Han har for eksempel empati. Han synes det er trist hvis en hund blir påkjørt. Og spesielt barn… Jeg tror faktisk at han er medlem av organisasjoner, dyreorganisasjoner… Han synes ikke noe om urettferdighet, det tåler han ikke, da blir han helt i fistel.

– Jeg tviler på at han bor på noen fast adresse, sier en person som kjenner det kriminelle miljøet. –Du blir en nomade, ikke hypp på at folk skal vite hvor du bor… Alle kriminelle er kyniske, du blir kynisk overfor andre mennesker. Man gir faen, bare man tjener penger… Jeg tror Imran er en ensom ulv. Du ser det på hans livsførsel, sånne ting. Hvis du er mye sammen med en person, er det en god venn, men hvis du er mye rundt i forskjellige grupperinger, at du ikke har noen fast gruppe…

Da er vennskapene overfladiske?

– Ja, det er slik det blir i kriminelle miljøer. Det er om å gjøre å tjene penger, ferdig med det.

Mange fra de tidlige årene er ferdig med den tiden, sier han.

– De sitter inne, eller de lever stille og rolig. Du blir lei, du får barn, du elsker barna dine, det blir slitsomt å leve som kriminell hele livet, det er et mas og jag hele veien, telefoner i hue og ræva, bedre å kose seg, klare seg med det man har. Drive med sitt. De fleste har barn og kjerringer nå, men ikke Imran.

 

6. DRAPSFORSØKET

«Om han ikke har vært skadet før, blir han det nå.»

21. juli 2015 blir en mann pågrepet i garasjen under Sabers leilighet. Han er dekket i nylonstrømper fra topp til tå, han har latekshansker, tape rundt håndleddene, finlandshette og sort, heldekkende hjelm. Han har pistol med lyddemper og ti skudd i magasinet. Mannen er Lars Harnes, tidligere leder for MC-klubben Bandidos. Politispanere har sett ham i garasjen fem ganger før og observert ham i møter med Nokas-dømte Metkel Betew, Sabers gamle venn, og tror de to har gått sammen i et drapsforbund for å ta Saber av dage. Eventuelt motiv er ukjent. Nå sitter de i varetekt. Politiet mener de kommuniserer i koder.

– Saber ser seg over skuldra, spesielt etter skyteepisoden, sier en kilde.

– Det setter spor. Hadde han drevet butikk og vært ryddig og ordentlig, med hans kunnskap om å tjene penger, så ville jeg ansatt ham. Mange ganger, når vi har prata om ham, faen, hør nå her, det er en smart gutt. Han er dritflink, men dessverre har han ting i sekken som ikke er så bra.

– Jeg tror det er slik med noen kriminelle, at jo mer offentlige de er, jo mer beskyttet er de. Sånn er det med Skrue også. Han skulle vært død for lengst. Og han er ganske «varm». Håndhilser du på ham, håndhilser du på politiet også. De smarte kriminelle vil ikke henge med en som viser frem Pushwagner, viser seg frem på Instagram fra Dubai og er i avisen.

En venn sier Saber er fortvilet.

– Hvor kan han ta seg jobb? Hvor kan han starte på nytt? Med de stigmata han har på seg, vil han ikke klare det. Google finnes. Han er stemplet for livet, kan aldri gjøre opp for seg og gå videre. Nå har han forsøkt å skape seg en standing med kjøp og salg av kunst, men så løper politiet etter ham. Hva gjør politiet med disse menneskene? De er fredløse. Imran har skjønt at det er det politiet prøver, å sørge for at han aldri kan leve som et normalt menneske. Man blir forbannet på samfunnet, føler at det er det samme hva man gjør, og at politiet kan gjøre som de vil, gi blaffen i rett og galt, bare kjøre på.

Kilden mener det er urimelig at Saber i så lang tid har hatt saker hengende over seg, og sier det har vært belastende at også familien hans har vært trukket inn i sakene. Han mener Saber har havnet blant en gruppe mennesker som politiet «skal sørge for at får det så vanskelig som mulig».

– Om han ikke har vært skadet før, blir han det nå.

 

7. SAMMENBRUDDET

2. november 2015 bryter Saber sammen i retten. Han har forklart seg i fire timer om heleri, snakker om drapsforsøket mot ham, så faller han sammen i gråt. Han ber dommeren om en pause. Han sier at han ikke sover om nettene, at det har vært tungt å ha saken hengende over seg. Forsvarer Øystein Storrvik utdyper overfor Nettavisen at den store helerisaken skaper stort stress for ham, den har foregått i mange år, familien er trukket inn. Sabers vanskelige barndom har vært årsak til at han også tidligere har brutt ut i gråt for åpen rett, skriver Nettavisen, Storrvik sier: «Hele hans liv frem til at han sitter her i dag er med og preger hans reaksjonsmønster.» Dette er også «Skrue»: en kompleks, fortvilet person, en gutt som aldri fikk noen trygg oppvekst.

I 2014 ble han tilkjent 725 000 kroner i erstatning fra Oslo kommune for barnevernets behandling av ham. Årsakene er unntatt offentlighet. Slik kilder med kjennskap til barndommen hans forstår det, går erstatningssaken tilbake til 1991. Saber er 13 år, yngstemann av fire, preget av konflikten mellom foreldrene og mangelen på en tilstedeværende far, forvirret av gapet mellom norsk kultur og den pakistanske. Han sendes på ungdomshjem. Senere kastes han ut i et raskt skiftende barnevernsregime som han ikke forstår. Til tider er det preget av militær disiplin. Han skal brytes ned, men blir bare steilere av det. Han sendes til Finnmark, på hyttetur, han går ned i vekt, får ingenting ut av villmarkslivet, forstår det ikke. Ut i minusgrader, tvangsplasseringer, fysiske avstraffelser. En av institusjonene han sendes til, blir senere lagt ned fordi behandlingen er ydmykende og krenkende. Han rømmer gjentatte ganger. I perioden blir han gående på gaten. En gategutt som lærer seg teknikker for å bli akseptert og godtatt, lede, bli gatesmart, han forstår at man må være tøffest for å overleve, strekke seg høyere i næringskjeden. Han bygger opp en ekstrem personlig styrke, stahet, sverger på aldri å la seg knekke. Han har «et økonomisk hode», som en kilde sier det, «logiske og analytiske evner, lederegenskaper, en kremmer, en som ser muligheter… med rett utdanning og input hadde han drevet det stort i enhver næring». Med det gjør han en klassereise innen den logikken han er havnet i, hvor penger, cash, er symbolet på suksess, og dels det eneste. Noen kriminelle tar t-banen og putter pengene et annet sted, andre feirer utbyttet og vifter med pengene på byen, «for ham er dette stas», sies det, og det er menneskelig. Han har lyktes, han er rik, han kan la pengene jobbe, de er blinde for klassebakgrunn og etnisitet, de lokker glamourbabes til deg, de åpner dørene på Grosvenors House i Dubai, lar deg danse på bordene på Emil & Samuel mens brettene med vodka cranberry fortsetter å komme, og du stuper i det slik tegneseriens onkel skrue stupte i pengebingen.

 

***

 

Onsdag denne uken slapp han ut av varetekt, politiet mener det ikke lenger er fare for bevisforspillelse. «Da blir det vel fest, da!» sa en kilde, en annen kommenterte at han uansett har en hale med politi etter seg. Siktelsene og anken vil holde politi og rettsvesen opptatt i årevis. Det samme gjelder saken mot dem som skal ha planlagt å drepe ham. Han er fri, 38 år, fanget av fortiden. Onsdag kveld sendte vi denne teksten til hans forsvarer, han skulle formidle den videre, gi nummeret vårt til Saber, han kunne ringe hvis det var noe. Vi ventet på et svar, en reaksjon, et eller annet, men da avisen gikk i trykken var det fortsatt taust.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.