15:38 - 03. juni 2016

«Good evening from Tel Aviv!»

Stylisten Rune Nilssen er på Prideparaden i Tel Aviv, betalt av den israelske ambassaden i Norge.  

- Douze points! Man får oppleve Midtøsten, og føle seg fri, sier Rune Nilssen fra Tel Aviv, hvor han er på tur sponset av den israelske ambassaden. Foto: Privat

– This is Rune speaking from Tel Aviv, can I have the votes of the Norwegian press?

Good evening, Rune!

– Good evening.

Nyter du solen i Tel Aviv?

– Ja, herregud, i dag har vi vært i Jerusalem og fartet rundt og sett alle de fake stedene hvor Jesus liksom ligger begravet, hvor jeg blir sånn .. han gjør jo ikke det. Jeg synes bare bygningene er fine.

Kan du forklare hvorfor du er i Tel Aviv?

– Jo, venninnen min Suzanne Aabel ringte meg opp. Hun er blogger, journalist, skribent og kommentator. Hun er også halvt jødisk og har vært fremme i den typen debatter i norske medier. Hun ringte meg og sa at den israelske ambassaden i Oslo hadde lyst til å sende folk ned på Gay Pride. Det eneste vi har fått beskjed om er at vi skal kose oss, ha det gøy, poste det vi vil poste, skrive det vi vil skrive, hvis man har en blogg for eksempel. Jeg har jo ikke det, jeg driver bare en litt satirisk moteblogg. Ambassaden ville bare ha med folk ned hit under Pride-uken, de har ikke noen agenda sånn sett. Vi er ikke blitt inndoktrinert, de har bare sagt: Kom, opplev Israel. Og del erfaringene deres – positive og negative – med venner og kjente i sosiale medier, om dere ønsker det. Derfor er jeg i Tel Aviv.

Og de betaler det hele?

– De betaler opphold, reise og aktiviteter, men det er ikke noen lønn.

I presseskrivet fra Pride-paraden, er Hillary Clinton sitert: «We look at the pride parade in Tel Aviv, (…), and we marvel that such a bastion of liberty exists in a region so plagued by intolerance.»

– Ja. Tel Aviv er jo sentralen for flyktninger basert på seksuell orientering i området her. Det har jeg lest litt om før, både positivt og negativt, men jeg har ikke fått snakket så mye med folk om det ennå. Denne byen er en velfungerende frihetsorientert by, den eneste av sitt slag i denne regionen. Jerusalem er mye mer konservativt, men Tel Aviv er «The San Fransisco of the Middle East», føler jeg.

Hvilken rolle tenker du homokampen spiller for staten Israels øvrige politikk?

– De har nok lagt merke til at det blir mye positivitet knytte til det, og Pride-paraden er jo en gigantisk turistmaskin, det har Oslo merket også. Sånn er det blitt. Det startet som en grasrotsgreie her også – jeg husker min første Oslo Pride, det var et lite telt i Kubaparken, nå er det blitt en trademark og en svær begivenhet.

… og 7-11 arrangerer homobryllup i Pride Park?

– Ja, ikke sant … Tel Aviv er jo unik i regionen, da, for heterofile også. Alle som liker å kle seg sexy, være frie og nyte livet, de flytter nok hit hvis de bor i Israel. Det er en kollektiv frihetsfølelse her. Og Priden tar av: De hadde vel 100 000 besøkende i fjor. I år regner de med 180 000, de sier, this year’s gonna be crazy! Det er et nytt marked her, tror jeg, folk har liksom vært på Priden alle andre steder. Det er eksotisk for meg som homo å være omgitt av så mange homofile menn fra Midtøsten. Det har vært utrolig spennende å bli kjent med dem både fra et, hehe, seksuelt perspektiv og et sosialt perspektiv.

Har du gjort deg noen betraktninger?

– De er veldig sunnhetsorientert her. Det er helt sånn L.A., det er jogging, løping, trening overalt. Samtidig er det veldig hedonistisk. Jeg har aldri sett så mange vakre menn, faktisk.

Douze points?

– Ja, douze points, man får oppleve Midtøsten, og føle seg fri. Det er en ganske fin følelse å puste i luften i et område vi bare leser om som konflikt og problemer. Jeg føler meg supertrygg her. Ikke noen blikk fra noen uansett hvor outrerte vi har vært.

LHBT-spørsmål har kommet høyt opp på agendaen i utenrikspolitikken til vestlige stater i de senere årene. Det snakkes om hvordan homosaken legitimerer helt andre agendaer…

– Altså «rosavasking»?

Er du redd for å være gjenstand for rosavasking?

– Siden de kommersielle aktørene tok over «the pink pound» på 90-tallet, så har vi vært vant til det. Og det er litt sånn: Led oss inn i fristelse! Vi kan gå dit selv, men vi drar dit gjerne med sånn … enda mer fabulous …

Betalt av den israelske ambassaden?

– Ja. For meg er det helt uproblematisk. Jeg tror lhbt-befolknngen nå opplever det som kanskje afroamerikanere har måttet forholde seg til i lang tid. Minoriteter som har brutt gjennom, og dermed må forholde seg til politikere og kommersielle krefter som bruker det til å fremme sin egen agenda. Men det er en dumphuske: Den ene får det den andre gir. Alt som gjør offentligheten mer rosa, er jeg i utgangspunktet for.

Hvis det er sånn at rosavaskingen her bygger omdømmet til en stat noen mener begår systematiske folkerettsbrudd … går det en grense der?

– Jeg vet for lite om Palestina og Israel til å uttale meg om det. Jeg ser jo på dette området i et ganske langt historisk perspektiv. Så jeg backer de som gir folk et fristed til å leve livet sitt. Men det er fra et homopolitisk ståsted, det er ikke fra et militærpolitisk eller et nasjonalt politisk ståsted. Denne turen handler om å eksponere: Jeg har litt følgere her og der, men jeg har mye bekjentskaper og venner. Det er nok en kommersiell vinkel ved det, jeg kommer til å gå til mine venner og si: Her hadde jeg det dritfett. Og det kommer jeg til å gjøre helhjertet. Men hvis de palestinske styresmaktene hadde tatt kontakt og invitert meg til å komme til Palestina og oppleve Palestina og være delaktig i palestinsk kultur, så hadde jeg takket ja til det også, selvfølgelig.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Les Morgenbladet digitalt i 10 uker for 10 kr. Bli abonnent
Annonse