Annonse

Annonse

00:00 - 03. juni 2016

Forvirrende valgkamp

Kan Londons nye borgermester eller fotball-EM i Frankrike berge et britisk ja til EU?

Ja-menn fra to partier: Londons borgermester Sadiq Khan og statsminister David Cameron i felles innsats for fortsatt EU-medlemskap under et besøk ved Roehampton University i London 20. mai. Foto: Yui Mok/Getty Images

Spørsmålet om EU-medlemskap dreier seg i bunn og grunn om hva slags land Storbritannia skal være i verden. Fristilt fra eller ansvarliggjort overfor Europas felles utfordringer? Et nav for verdenshandelen eller drivhjul for europeiske markeder? Tidligere versjoner av samme spørsmål har satt tonen for britisk utenrikspolitikk i århundrer. Ifølge Cambridge-historikeren Brendan Simms, aktuell med Britain’s Europe, har europapolitikken alltid veid tyngre enn atlantiske eller imperiale forbindelser. Storbritannia har ønsket seg europeisk fred og maktbalanse for sin egen sikkerhets skyld, og gjerne med handel som virkemiddel.

Folkeavstemningen kunne ha vært en egnet anledning til å lyssette disse historiske målsetningene ut fra hva EU er i dag, og med et klart alternativ til medlemskap lagt på bordet. Men veien mot 23. juni har i liten grad handlet om hva som er viktigst for Storbritannia. At avstemningen holdes, er først og fremst en konsekvens av brytningene i det konservative partiet. Konflikten er næret av partiets eget bryst, men forsterket av veksten til uavhengighetspartiet Ukip. De konservatives parlamentsgruppe er delt på midten, og to av statsminister David Camerons tidligere kumpaner – Boris Johnson og Michael Gove – fører an i kampanjen for å melde Storbritannia ut.

Så krass er personstriden internt i regjeringspartiet, at mange spør seg om hva slags parlamentarisk grunnlag Cameron vil sitte med 24. juni, især hvis resultatet blir et knapt flertall i favør av fortsatt EU-medlemskap.

Annonse