Når pengene får flyte fritt

Når du leser dette, sitter du kanskje på bussen til jobben. Eller du drikker kaffe ved kjøkkenbordet. Kanskje spiser du lunsj på en benk i Karl Johans gate, eller kanskje står du i tøflene dine mens du røyker en sigarett og ser på soloppgangen. Uansett hvem du er og hvor du er, blir jeg skamfull av at en liten del av deg – kanskje bare en brøkdel av en brøkdel, et fnugg, noe så lite at bare et mikroskop kan se det – er klar over at vi har et bisart valg på gang i USA.

Jeg skulle ønske det stoppet der. Vi kunne bekymre oss litt, dra noen vitser om reality-tv, og gå hjem. Men det som skjer i USA i 2016, stammer fra samme sykdom som ødelegger offentlige myndigheter over hele verden for tiden. Penger er blitt en kreftsvulst i det politiske systemet i USA, som i Brasil og i Storbritannia. Jeg er ikke så naiv at jeg ikke tror penger har ligget på lur i politikken før, at korrupsjon ikke har eksistert. For å fortsette metaforen: Vi har alle latente kreftceller i oss. Les biografiene. Selv Kennedyklanen kjøpte stemmer. De bokstavelig talt kjøpte dem.