En 400 sider lang rapport fra det amerikanske National Academies of Sciences, Engineering and Medicine har gjort opp status for forskningen på genmodifiserte vekster og planter. Forskerne har gått gjennom 900 publikasjoner, hørt 80 ekspertforedrag og deltatt i 15 seminarer i arbeidet med rapporten. Konklusjon:
Genmodfisierte planter er trygge å spise, og ikke mer skadelige for miljøet enn vanlige avlinger.
– Dette passer med alle andre rapporter som er skrevet av seriøse vitenskapskomiteer, det er helt som forventet og det de fleste forskningsmiljøene innen plantefeltet har sagt hele tiden, kommenterer Tage Thorstensen, som forsker på plantehelse ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) på Ås.
Tidligere har både EU, Verdens helseorganisasjon og vitenskapsforeningen AAAS (American Association for the Advancement of Sciences) kommet til samme konklusjon.
– Vi mener det fortsatt mangler studier før man kan konkludere sikkert med at dette er trygt, sier derimot Anne Ingeborg Myhr, forsker og direktør for Genøk, Senter for biosikkerhet.
Vi mener det fortsatt mangler studier før man kan konkludere sikkert med at dette er trygt.
— Anne Ingeborg Myhr, Genøk-direktør
20 års erfaring. I USA har genmodifiserte avlinger – i hovedsak mais og soya samt bomull – vært tillatt og dyrket siden 1996. I Europa er motstanden større. Her er det bare Spania som dyrker genmodifisert mais til menneskebruk, og også bruken av genmodifisert dyrefôr er strengere regulert enn i USA.
Rapporten sammenligner forekomsten av en rekke sykdommer i USA og Europa, og finner ingen tegn til at maten har ført til mer kreft, overvekt, diabetes, leversykdom, autisme, cøliaki eller matallergi blant amerikanerne.
– Myhr, er ikke det en ganske sterk indikasjon på at dette er trygt?
– Jo, men samtidig vet man ikke hvem i USA som har spist genmodifisert mat og ikke, for produktene er ikke merket. Forskningslitteraturen er veldig lite spesifikk, det er få studier som undersøker spesifikke genmodifiserte planter eller de spesifikke genene som er satt inn, svarer direktøren for forskningsstiftelsen.
Genøk er finansiert av blant andre Klima- og miljødepartementet, og fungerer som nasjonalt kompetansesenter for biosikkerhet. Myhr påpeker at testene som har sjekket om genmodifisert dyrefôr er skadelig, generelt sett er ganske korte.
– Dette er tross alt påvirkninger som eventuelt skjer gjennom et helt livsløp. Da bør forsøkene også være lengre, sier hun.
Interesseorganisasjonene har fått dominere denne debatten altfor lenge.
— Tage Thorstensen, plantehelseforsker
Et resistensproblem. Rapporten er ikke entydig GMO-positiv. Genmodifiserte avlinger utvikler større resistens mot sprøytemidler, kan vi lese, og teknologien har heller ikke levert på et av hovedløftene fra selskapene som lager plantene: Større avlinger.
Ser man USA under ett, har ikke introduksjonen av GMO-planter i jordbruket ført til noen større økning i avlingene enn det som allerede var forventet fra andre teknologiske forbedringer.
– Det er riktig at i ideelle dyrkingsforhold vil ikke genmodifisering gi større planter med mer korn på akset, sier Thorstensen.
– Men det vil være mindre avlingstap som følge av insektangrep og ugress, og noen steder i verden mister man opp til 30 prosent av avlingen til sykdom. Det kan ha stor betydning.
– Kritikerne mener studiene av GMO-planters påvirkning er for korte og for generelle. En relevant kritikk?
– Nei, jeg mener GMO testes godt nok, og det stilles strengere krav til GMO-planter enn til planter utviklet eller dyret frem på andre måter. Sammenlign GMO med økologisk landbruk, der produkter faktisk har forårsaket dødsfall – men ingen snakker om livsløpstesting av økologisk mat, sier forskeren.
Thorstensen sier det har vært flere tilfeller av matforgiftning fra økologisk mat, og blant annet var økologiske bønnespirer skyld i et tysk E. coli-utbrudd som drepte 31 mennesker i 2011.
– Interesseorganisasjonene har fått dominere denne debatten altfor lenge, og vitenskapsmiljøene har kanskje ikke vært flinke nok til å formidle at dette er en sikker teknologi, sier Thorstensen.
---
GMO
Genmodifisert mat består av eller er fremstilt fra planter, dyr eller bakterier som har fått endret arveegenskapene sine ved hjelp av genteknologi.
Per i dag finnes det ingen genmodifiserte mat- eller fôrprodukter som er godkjent for bruk i Norge.
I USA har omtrent 80 prosent av alle ferdigmatprodukter genmodifiserte ingredienser.
Kilder: Helse- og omsorgsdepartementet, Norsk helseinformatikk
---
Hverken beist eller best. Når en bonde velger å så åkeren sin med frø fra de plantene som har vokst seg størst og sterkest, betyr det at plantens gener endres over tid. Forskjellen mellom slik avl og det vi vanligvis kaller GMO-planter, er at sistnevnte kan få helt fremmede gener – for eksempel fra bakterier – satt inn i sitt arvemateriale.
Skillet mellom genmodifisering og avl er imidlertid i ferd med å brytes ned:
Med genteknologi som den mye omtalte CRISPR-Cas9-metoden kan forskerne endre på bare en ørliten del av et gen som allerede finnes i planten, heller enn å bytte ut hele genet.
Forskerne i det amerikanske vitenskapsakademiet mener derfor man bør slutte å snakke om metoder – genmodifisert eller ikke – og heller begynne å diskutere de enkelte sluttproduktene, enten det er et nytt såkorn eller ny mais til menneskemat. Miljødirektoratet anbefalte for et par uker siden at den genmodifiserte maistypen 1507 skal tillates i norske butikker (selv om de ikke vil at norske bønder skal kunne dyrke den).
Kanskje sa den amerikanske jordvitenskapsprofessoren Wayne Parrot det best, i sin kommentar til rapporten i The New York Times. Parrot er en kjent bioteknologi-entusiast, og mener rapporten viser at GMO-avlinger hverken er et vidundermiddel eller et monster:
– Genmodifiserte avlinger er stort sett bare avlinger.