Erna Solberg tok imot Polens president Andrzej Duda i Norge mandag denne uken. Samme dag rullet Polen maskiner inn i det som er Europas siste urskog. I skrivende stund er det full krig mellom Dudas regjering og skogsvernere og forskere fra hele verden, som prøver å stanse motorsagsmassakren. I et Europa der moderne skoger stort sett er plantasjer, strever forskere med å formidle hvilken verdi en urskog har.
Bialowieza-skogen er uerstattelig i ordets egentlige betydning. Her ruver Europas høyeste trær, 800 år gamle furuer som 50 meter høye, eike- og asketrær på 40 meter. Deler av skogen er urørt siden istiden. Den er hjem for 20 000 dyrearter, deriblant 250 fuglesorter, en stor ulvestamme og Europas eneste bisonstamme. 70 forskere fra hele verden jobber permanent i skogen, i tillegg til hundrevis av naturforvaltere.
Andrzej Duda og hans høyreorienterte Lov- og ordenspartiet, ønsker å tjene 700 millioner zloty (1500 millioner kroner) på salg av tømmer. Polske myndigheter viser nå umiskjennelige brutale takter: Dødstrusler mot skogsvernere, uttalelser om at «aktivister burde få kappet hodet av», «fengsles for 25 år» og «sendes til Putins Gulag», er eksempler The Guardian skrev om denne uken. Den britiske avisen har lagt press på regjeringen for å få uttalelser, uten resultat. Avsettelser av ulydige embetsfolk har vist seg som en del av strategien: Direktøren for nasjonalpark-delen av Bialowieza-skogen (16 prosent) fikk nylig sparken, sammen med 32 andre vernetilhengere i det polske «miljøverndepartementet». Nylig satt regjeringen inn ett forskningsråd for skogdrift der lederen Janusz Sowa ikke levner tvil om hvor hans lojalitet ligger: «Det finnes bare én måte å ordne en skog på: med øks.»
Skoger er viktige for mennesker. For tiden ligger Peter Wohllebens bok Trærnes hemmelige liv, på topp på bestselgerlistene i Norge (måling fra Bokhandlerforeningen). Boken inngår i en større bølge av mer «litterære» faktafortellinger om planetens tilstand, i likhet med Den sjette masseutryddelsen, Bienes historie og utgivelser om det som kalles antropocen (geologenes navn på «den menneskeskapte epoken»). Wohlleben beskriver en avansert kommunikasjon mellom trær gjennom gasser og elektriske signaler. Forfatteren går langt i å besjele skogen – han skildrer trærnes smerte og omsorg for hverandre, at de har hukommelse og tar vare på hverandre. Uansett hvilken fortellerform man vil beskrive trærnes indre relasjoner, er det nå bekreftet at kommunikasjonen er reell og avansert. Et fremskritt både for forskning og miljøbevissthet, ettersom påstander om trærs kommunikasjon har vært omstridt siden 1980-tallet.
I Norge engasjerer vi oss gjerne for regnskogen i Brasil, men vi burde være mer opptatt av våre egne skoger. Tidligere denne måneden gikk World Wildlife Fund til søksmål mot Statskog fordi selskapet startet hogst i Nordskogen i Rana, der trærne er opp mot 400 år gamle. Skogsbiolog Trude Myhre sier til NRK at Norge bryter internasjonale forpliktelser og sammenligner det med å «brenne stavkirker». Mens Brasil fremdeles har 60 prosent av sin gamle naturskog, kan bare 2,4 prosent av norsk skog defineres som gammel. Og rundt 1 prosent er definert som urskog.
Det viktigste er å erkjenne at endringene er grunnleggende irreversible. Det tar 500 år å vokse frem naturlig skog. Å få frem frisk skogbunn etter hogst, tar så lang tid som til neste istid, ifølge geologer. Mye av dagens miljøkrise handler om menneskets manglende evne til å tenke utover egen generasjons levetid, se forbi vår egen nesetipp. Det pågår nå en kampanje for å få EU til å gripe inn overfor Polens hogst. Denne uken hadde Erna Solberg sjansen til å si hva Norge mener, før det er for sent. Men hun nevnte det ikke med et ord. LL