Annonse
00:00 - 15. april 2016

Teorikrise i samfunnsvitenskapen?

Teorien har ikke holdt følge med metodeutviklingen i samfunnsvitenskapen de siste årene.

Behov for nytt rammeverk: Mens det har vært en rivende utvikling i kvalitative og særlig kvantitative metoder for å samle inn og bearbeide data, har teorien sakket akterut. Foto: Meyer Pfundt/BIPs/Getty Images
Annonse

I 1985 redigerte idéhistorikeren Quentin Skinner en bok med den talende tittelen The Return of Grand Theory in the Human Sciences. Skinners poeng var at der samfunnsvitenskapen de første etterkrigsårene var preget av positivismens vektlegging av data og metode, hadde teori i løpet av 1970-tallet inntatt førersetet. Det var «store» teoretiske synteser som nå gjaldt, utviklet av folk som Jürgen Habermas, Michel Foucault, Jacques Derrida, Anthony Giddens, Niklas Luhmann, Pierre Bourdieu og Claude Levi-Strauss.

Som sosiologistudent på Blindern på 1990-tallet levde jeg i kjølvannet av denne teoribølgen, og husker godt hvordan det var «stor teori» som ga intellektuell kapital.

Skal jeg derimot beskrive situasjonen i dag, og tillate meg å overse fagforskjeller og samtidig være litt dramatisk, synes det rimelig å snakke om en teorikrise. Mens det siden årtusenskiftet har vært en rivende utvikling i kvalitative og særlig kvantitative metoder for å samle inn og bearbeide data, har teorien sakket akterut.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Aktuelt