Aktuelt

Spill om galleriet

Hørselsvern er klokt å ha på seg på byggeplasser. Men det hadde vært en fordel om Statsbyggs folk tok det av seg på kontoret.

Mandag la statens eiendomsforvalter frem sitt forslag til hvordan Tullinløkka i Oslo skal bli når Nasjonalmuseet flytter inn i sitt nybygg på Vestbanen. Den største overraskelsen var planen for Nasjonalgalleriet: Historisk museum, som holder til på vestsiden av plassen, overtar bygningen og bruker den til å stille ut blant annet kirkekunst fra middelalderen og objekter fra klassisk arkeologi.

Det kan sikkert bli fint. I motsetning til de aller tåpeligste ideene, som at huset skulle brukes til rettssaler eller lesesaler, sikrer planen i det minste at det forblir åpent for publikum. Derimot kan man lure på hvor godt Statsbygg evner å høre det som blir sagt til dem.

– Ingen har meldt interesse for å drive et galleri eller museum for kunst (i Nasjonalgalleriet), sier den ansvarlige for utredningen, strategi- og utviklingsdirektør Bjørne Grimsrud, i en pressemelding.

Statsbygg-sjef Harald V. Nikolaisen fulgte opp under et seminar på Stortinget senere i uken, der han sa at ingen hadde «meldt behov» for å bruke bygningen til kunst. Og i sin rapport skriver Statsbygg at «Nasjonalmuseet har ikke uttalt behov for ytterligere utstillingslokaler når nytt nasjonalmuseum er ferdigstilt i 2020».

Nasjonalmuseets direktør Audun Eckhoff er ikke en mann som snakker i store bokstaver. Men kunne han virkelig ha uttrykt seg så subtilt at Statsbygg rett og slett ikke hadde mulighet til å forstå at han gjerne vil drive kunstmuseum i Nasjonalgalleriet også etter 2020?

Stortinget har «anmodet», som det heter, om en utredning av mulighetene for at Nasjonalgalleriet brukes videre som del av Nasjonalmuseet. Det er, som Venstre-leder Trine Skei Grande har sagt denne uken, en ganske klar bestilling om å sørge for at nettopp dette blir gjennomført. Statsbygg har i stedet valgt å lese vedtaket som bare en idé blant flere – og rangert alternativet som nummer åtte av ni mulige løsninger for området.

På samme måte har de åpenbart valgt å lese Eckhoffs innspill om videre bruk av Nasjonalgalleriet, om de i det hele tatt har lest det, som en slags samling av løse tanker om ting som muligens kunne vært litt ålreit, på en måte, liksom.

For Eckhoff er slett ikke vag. Han fremhever at selv de nye lokalene på Vestbanen bare er store nok til å vise en tiendedel av kunsten, og foreslår tre ulike løsninger for Nasjonalgalleriet:

– Å bruke det til utstilling av Nasjonalmuseets skulptursamling, «gjerne i kombinasjon med malerier og annen nyere tredimensjonal kunst». Museet har 700 verk som kan være et utgangspunkt for dette, skriver Eckhoff.

– En utstilling av nordisk kunst fra første halvdel av 1900-tallet, som også kan inkludere verkene Orklas hovedeier Stein Erik Hagen har kjøpt inn med det eksplisitte mål å utfylle museets egen samling, og radioimportøren Erling Nebys imponerende samling av geometrisk og konkret kunst.

– En variant der publikum kan fordype seg i betydelige norske kunstnerskap, med flere verk av hver kunstner enn det som passer seg i et museum som skal vise et representativt utvalg fra historien.

Alle disse forslagene er mulige å gjennomføre. Alle er mer i tråd med Nasjonalgalleriets historiske funksjon enn det Statsbygg har foreslått. Alle er i tråd med det Stortinget har vedtatt. Detaljene kan alle som vil, lese selv. For brevet krever ingen innsats å finne – det ligger som vedlegg til Statsbyggs egen rapport. EH

Mer fra Aktuelt